Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(tilleggsopplysning om garveriet på Toten)
(korr.)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' (født [[1787]] på [[Kongsberg]], død [[1856]] i [[Skedsmo]]) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev i 1810-åra et garveri på [[Toten]], muligens [[Bruhaug garveri|Bruhaug]] på [[Galgerud]] nedafor garden [[Rognstad (Østre Toten)|Rognstad]]. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen ei dattera Karen Sophie i [[Balke kirke]]. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet [[Kjeller gård]], og i 1830 kjøpte han eiendommen.
<onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' (født [[1787]] på [[Kongsberg]], død [[1856]] i [[Skedsmo]]) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev i 1810-åra et garveri på [[Toten]], muligens [[Bruhaug garveri|Bruhaug]] på [[Galgerud]] nedenfor gården [[Rognstad (Østre Toten)|Rognstad]]. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i [[Balke kirke]]. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet [[Kjeller gård]], og i 1830 kjøpte han eiendommen.


Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude>  
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude>  

Sideversjonen fra 7. nov. 2012 kl. 13:53

Lars Peter Selboe (født 1787Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker og politiker. Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens BruhaugGalgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.

Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.

I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.

Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.

Litteratur