Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner
(defsort, spørsmål) |
(kategorisering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' ble født på Kongsberg i [[1787]], og døde i Skedsmo i [[1856]]. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller. I 1830 kjøpte han [[Kjeller gård]].<!-- Rimer dette? Ble ikke Kjeller gård først til | <onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' ble født på Kongsberg i [[1787]], og døde i Skedsmo i [[1856]]. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller. I 1830 kjøpte han [[Kjeller gård]].<!-- Rimer dette? Ble ikke Kjeller gård først til ved utskiftningen i 1878 da østre og vestre ble føyd sammen? --> | ||
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1836 | Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude> | ||
I [[1837]] ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag.<!-- Forholdet mellom fogden og ordføreren? --> Striden endte med at | I [[1837]] ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag.<!-- Forholdet mellom fogden og ordføreren? --> Striden endte med at korpslege [[Niels Høegh]] ble valgt til ordfører ved valget i 1839. | ||
Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856. | Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{DEFAULTSORT:Selboe, Lars Peter}} | {{DEFAULTSORT:Selboe, Lars Peter}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori: Stortingsrepresentanter 1833–1835]] | ||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1836-1838]] | |||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1845-1847]] | |||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter 1848-1850]] | |||
[[Kategori: Fødsler i 1787]] | [[Kategori: Fødsler i 1787]] | ||
[[Kategori: Dødsfall i 1856]] | [[Kategori: Dødsfall i 1856]] | ||
Sideversjonen fra 21. mai 2009 kl. 07:00
Lars Peter Selboe ble født på Kongsberg i 1787, og døde i Skedsmo i 1856. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller. I 1830 kjøpte han Kjeller gård.
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.
I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.
Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.
Kilder
- Haavelmo, Halvor 1929: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo.
- Haavelmo, Halvor 1937: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo.
- Lars Peter Selboe på Skedsmo kommunes sider om lokalhistorie