Lars Peter Selboe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (lenkeretting)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' ble født på Kongsberg i [[1787]], og døde i Skedsmo i [[1856]]. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller. I 1830 kjøpte han [[Kjeller gård]].<!-- Rimer dette? Ble ikke Kjeller gård først til ved utskiftningen i 1878 da østre og vestre ble føyd sammen? -->
<onlyinclude>'''[[Lars Peter Selboe]]''' ble født på Kongsberg i [[1787]], og døde i Skedsmo i [[1856]]. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet [[Vestre Kjeller]], og i 1830 kjøpte han gården.


Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude>  
Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til [[formannskapsloven]] som ble vedtatt i Stortinget i 1837.</onlyinclude>  


I [[1837]] ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag.<!-- Forholdet mellom fogden og ordføreren? -->  Striden endte med at korpslege [[Niels Høegh]] ble valgt til ordfører ved valget i 1839.
I [[1837]] ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege [[Niels Høegh]] ble valgt til ordfører ved valget i 1839.


Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.  
Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.  

Sideversjonen fra 21. mai 2009 kl. 08:06

Lars Peter Selboe ble født på Kongsberg i 1787, og døde i Skedsmo i 1856. Han drev garveri på Toten fram til han flyttet til Skedsmo i 1818 der han i 1822 forpaktet Vestre Kjeller, og i 1830 kjøpte han gården.

Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.

I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.

Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lars_Peter_Selboe&oldid=85785»