Lars Peter Selboe

Lars Peter Selboe (1787-1856) var Skedsmos første ordfører. Dessuten var han stortingsrepresentant i flere perioder.

Lars Peter Selboe (født 1787 på Kongsberg, død 1856 i Skedsmo) var garver, gårdbruker og politiker.

Han drev i 1810-åra et garveri på Toten, muligens Bruhaug på Galgerud nedenfor gården Rognstad. I 1813 døpte Selboe og kona Marthe Nilsen datteren Karen Sophie i Balke kirke. Selboe flyttet til Skedsmo i 1818, der han i 1822 forpaktet Kjeller gård, og i 1830 kjøpte han eiendommen.

Selboe var stortingsrepresentant i periodene 1833-1835, 1836-1838 og 1845-1851. I sin første periode engasjerte han seg i debatten om kommunalt selvstyre, og han var sterkt delaktig i utarbeidelsen av lovforslaget til formannskapsloven som ble vedtatt i Stortinget i 1837.

I 1837 ble Selboe valgt til Skedsmos første ordfører. Han informerte sambygdingene om arbeidet med formannskapsloven i Stortinget, særlig sitt arbeid i justiskomiteen. Og da den første ordføreren skulle velges, samlet Skedsmo-bøndene seg om gårdbrukeren fra Kjeller. Fogden og presten uttrykte sin bekymring over at en bonde ble ordfører i bygda, og forholdet mellom ordføreren og fogden, som til denne tid hadde hatt makten i kommunen (prestegjeldet), var spent fra første dag. Striden endte med at korpslege Niels Høegh ble valgt til ordfører ved valget i 1839.

Ved kongelig resolusjon fikk familien Selboe bevilling til å anlegge familiegravsted på Kjeller gård i 1856.

Litteratur

• Haavelmo, Halvor (red.): Skedsmo. Bygdens historie: 1, Skedsmo 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Mal:Bokhylla.
• Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, se s. 412.