Lars Skjølaas: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utbygging av artikkelen)
(→‎Fylkesordfører: ny referanse)
Linje 34: Linje 34:
På en togtur fra [[Lillehammer]] til [[Trondheim]] med alle [[Østlandet]]s fylkesordførere og -rådmenn var Skjølaas den sjølsagte guiden. Oppover [[Gudbrandsdalen]] nevnte han navnet på alle gardene, hvor store de var og til og med navn på hestene!<ref>Oppland Arbeiderblad, 3. august 2011. Denne anekdoten fortalte fylkesordfører Audun Tron i Lars Skjølaas begravelse 2. august 2011.</ref> Skjølaas var svært opptatt av hester og travsport, blant annet som medlem av domskomiteen i Det Norske Travselskap.  
På en togtur fra [[Lillehammer]] til [[Trondheim]] med alle [[Østlandet]]s fylkesordførere og -rådmenn var Skjølaas den sjølsagte guiden. Oppover [[Gudbrandsdalen]] nevnte han navnet på alle gardene, hvor store de var og til og med navn på hestene!<ref>Oppland Arbeiderblad, 3. august 2011. Denne anekdoten fortalte fylkesordfører Audun Tron i Lars Skjølaas begravelse 2. august 2011.</ref> Skjølaas var svært opptatt av hester og travsport, blant annet som medlem av domskomiteen i Det Norske Travselskap.  


For samfunnsinnsatsen sin ble Lars Skjølaas i 1998 hedra med [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].  
For samfunnsinnsatsen sin ble Lars Skjølaas i 1999 hedra med [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].<ref>[http://www.kongehuset.no/c34070/tildelinger.html?ar=&sok_navn=Skj%F8laas&sok_yrke=&sok_sted=&arkiv=1 Kongehuset.no (Tildeling av ordener og medaljer)]</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 4. aug. 2011 kl. 09:06

Lars (Ingvar) Skjølaas (født 1933, død 21. juli 2011 i Hov i Land) var Ap-politiker. Han var blant annet fylkesordfører i Oppland fra 1992 til 1999. Før det var Skjølaas fylkesvaraordfører og fra 1977 til 1981 vararepresentant til Stortinget. Den politiske karrieren begynte imidlertid i hjembygda Søndre Land. Skjølaas ble i 1971 vararepresentant i kommunestyret, og fra 1975 fast representant. Ved 1975-valget fikk Skjølaas flest stemmer av Ap-kandidatene.[1] Skjølaas hadde slektstradisjoner å bygge på, for faren Bernt Skjølaas (1904-) hadde vært mangeårig Ap-ordfører i Søndre Land.[2]

Oppvekst

Skjølaas vokste opp på småbruket Klokkersveen i Søndre Land. Faren Bernt hadde kjøpt bruket i 1925. Han og kona Margit oppdro der åtte unger, med Lars som den nest eldste.

Bernt Skjølaas var alt før krigen formann i jordstyret i bygda, og var spesielt opptatt av å gjøre husmannsplassene til sjøleierbruk. I 1945 ble han ordfører, og mange av møtene ble holdt hjemme i Klokkersveen. Sønnen Lars fortalte i et intervju om betydningen dette hadde for hans politiske skolering:

«Mange av møtene ble jo holdt hjemme hos oss i Klokkersveen. En hadde ikke råd til å leie andre lokaler i den tiden. Og jeg traff jo mange av de som kom hjem til oss, og jeg snappet også opp mye av det de snakket om og var engasjert av – og jeg ble interessert selv. Også de andre søsknene mine ble jo engasjert. Ola ble jo blant annet statssekretær og Per Steinar og de andre ble også aktive. Vi ble kjent med de som kom på møtene. Fra Vestsida kom f. eks. Ole Slette, Julius Michaelsen og Kristian Inngjerdingen. De rodde over fjorden med robåt og gikk opp til Klokkersveen der møtene ble holdt. Så var det å gå ned igjen og ro tilbake utpå kvelden. Vinterstid gikk de

på ski eller brukte spark over.»[3]

Lars Skjølaas ble altså tidlig politisk interessert, men han og faren hadde en avtale om at de ikke skulle stille til kommunevalg samtidig. Først da faren trakk seg ut av politikken i 1975, ble Lars Skjølaas valgt inn i Søndre Land kommunestyre.[4]

Fylkesordfører

Tidligere fylkesmann Knut Korsæth beskreiv i Oppland Arbeiderblad den tidligere fylkesordføreren som en «politiker som la vekt på å være formalist, samtidig som han var praktiker i forhold til å finne løsninger». Korsæth kjente han både som omgangsvenn, partifelle og som fylkesmann mens Skjølaas var fylkesordfører.[5]

Som politiker var Lars Skjølaas var særlig opptatt av jord- og skogbruksspørsmål. Bakgrunnen på småbruket i Land var nok noe av forklaringa på det, i tillegg til at han arbeidde som skogbestyrer. Alt før han begynte som fylkesordfører, hadde Lars Skjølaas en mengde verv i landbruksforvaltningen, blant annet som leder av fylkeslandbruksstyret og som medlem av det statlige utvalget som bisto med salg av prestegarder. Han var også varamedlem i styret for Statens landbruksbank.[6]

På en togtur fra Lillehammer til Trondheim med alle Østlandets fylkesordførere og -rådmenn var Skjølaas den sjølsagte guiden. Oppover Gudbrandsdalen nevnte han navnet på alle gardene, hvor store de var og til og med navn på hestene![7] Skjølaas var svært opptatt av hester og travsport, blant annet som medlem av domskomiteen i Det Norske Travselskap.

For samfunnsinnsatsen sin ble Lars Skjølaas i 1999 hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull.[8]

Referanser

  1. Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1945-75
  2. Menighetsblad for Søndre Land 1/2011
  3. Menighetsblad for Søndre Land 1/2011
  4. Menighetsblad for Søndre Land 1/2011
  5. oa.no, 22. juli 2011
  6. NSD (Forvaltningsdatabasen)
  7. Oppland Arbeiderblad, 3. august 2011. Denne anekdoten fortalte fylkesordfører Audun Tron i Lars Skjølaas begravelse 2. august 2011.
  8. Kongehuset.no (Tildeling av ordener og medaljer)

Kilder og litteratur


Forgjenger:
 Ola Dahl 
Fylkesordfører i Oppland
Etterfølger:
 Hans Seierstad