Larsbråten (Enebakk gnr 106/5)

En del av Larsbråten med Skiforeningens merke.

Foto: Siri Johannessen (2017).

Larsbråten er en turisthytte i Østmarka. Det er en tidligere husmannsplass og bosted for ansatte på gården Holt i Ytre Enebakk, nærmere bestemt Kirkebygda. Stedet har i 2017 adresse Lillestrømveien 475.

Enebakk bygdebok forteller at Larsbråten ble bygget i 1830-årene like vest for en av de andre husmannsplassene under Holt, Tømmerbråten. Den lå like sør for Holttjern, ikke langt unna Bøndernes hus. Frem til rundt 1920 var Larsbråten i bruk som husmannsplass, og brukerne kunne fø 2–3 kuer her. Etter dette ble stedet bolig for sveiserne på Holt. Plassen er oppkalt etter husmannen og fattiglemmet Lars Svendsen som bodde her da han døde 86 år gammel 7. januar 1839.

I Østmarkas løypenett ligger plassen på hovedløypen mellom Drivplassen og Streifinn, og i 2004 ble en gammel seter fra Valdres flyttet hit. Der kan inntil fire personer overnatte. Det er flere tilbud på stedet; Galleri Larsbraaten åpnet dørene i 1996, i 2003 var skiløypene ferdige og i 2005 sykkelløypene.

Hvem bodde her?

Larsbråten ligger i skogbrynet, litt tilbaketrukket og høyere enn Lillestrømveien.

Foto: Siri Johannessen (2017).

Det er tre kilder som har blitt benyttet for å fortelle om Larsbråtens beboere: folketellinger, kirkebøker og Enebakk bygdebok. Den første som nevnes er Lars Svendsen, husmannen og fattiglemmet som døde her i 1839. Det er lite kjent om ham og de tidligste beboerne, fler ser ut til å ha blitt funnet via kirkebøkenes oversikt over døde og gravlagte. Blant disse er 54 år gamle Helene Nilsdatter i 1848, Marie Reiersdatter på 60 år i 1849, 68 år gamle Ole Larsen i 1856 og Christine Nilsdatter på 70 år i 1861.

31. desember 1865 registrerte folketellingen at 41 år gamle Martin Simensen var «Husfader og Husmand med Jord» som var gift med den ti år eldre Anne Svendsdatter fra Enebakk, som ham. To døtre bodde hjemme, Maren S. Martinsdatter på 14 og Anne T. på ti. Huset delte de med et losjerende ektepar, to «Lægdslemmer» på 50 år, Jakob Olsen og konen Inger Marie Olsdatter – også de fra Enebakk. Familien hadde to kyr og to sauer, og en utsæd på 1/2 tønne korn, 1.5 tønne havre og 1 tønne poteter.

På dagen ti år senere kom igjen en folketeller til gårds, og han fant en ny familie der. Husmann med jord og husfar var svenske Gunder Olsen (f 1828 i Järnskog socken i Värmland) som hadde funnet seg sin syv år yngre kone Marie Jensdatter i Enebakk. Her er det trolig feil i bygdeboken som på side 264 angir at han skal være gift med Marie Iversd. f ca 1835. Hos seg hadde de to unge gutter boende, ti år gamle Laurits Martin Johannessen og to år gamle Johan Hagbart Hansen. Begge guttene var fattiglemmer som familien fikk betalt for å ha hos seg. Johan Hagbart ble født på husmannsplassen Lybekk under Saltvet i 1873 og da han var halvannet år gammel døde moren, Haagine Evensdatter. Folketellingen 1865 forteller at han hadde minst fire eldre søsken, og det kan ha blitt for stritt for faren Hans Larsen å forsørge dem alle alene. Det er ikke umulig at alle de yngste ble satt bort, for i folketellingen 1875 bor Hans alene med sin søster og hennes sønn på Lybekk.

3. desember 1900 finner igjen en folketelling sted. Gunder Olsen heter nå Gunnar Larsbraaten, han har en ny kone og de har flere barn. (Anne) Marie døde av tæring 30. januar 1885, og Gunnar giftet seg på ny 2. februar 1887 med 29 år yngre Kristine Andersdatter fra samme sogn som han selv kom fra i Sverige. Han er stenarbeider, gråstensmurer og husmann, hun husmannskone som tar seg av hus- og fjøsstell. Hos dem bor barna Inga (f 1887), Karoline (f 1888), Anna (f 1890), Hilda (f 1892), Karl (f 1894) og Jenny (f 1896), og dessuten Oskar Andersen (f 1883 i Kristiania) som kan være Kristines sønn. Han er «Dagarbeider ved Jordbrug».

Gunnar Olsen, eller Gunner, og Kristine bor fremdeles på Larsbråten 1. desember 1910. Han er nå «udyktig til Arbeide Fors. arbeider» og hennes arbeid er «husgjerning». Hos dem bor fremdeles døtrene Hilda som hjelper til i huset og Jenny sammen med sønnen Karl som arbeider i skogen. Oskar har giftet seg og arbeider på veien, men har leid seg inn hos foreldrene. Det har også fire andre, ugifte veiarbeidere, Jonas Larsen (f 25.03.1843) fra Värmland, Jørgen (f 01.08.1888) og Johan Ringsrud (f 29.06.1887) fra Tune i Østfold.

Gunnar (1828–1918) og Kristine (1857–1919) var de siste husmannsfolkene på Larsbråten, etter dem brukte Holt plassen til fjøsrøkterne sine.

Kilder

• Kirkeby, Birger 1984: «Larsbråten» side 258 og 263 i Enebakk bygdebok. 2 : Gards- og slektshistorie for vestre og søndre delen av Kirkebygda og Hammeren med Skåka, [Enebakk] : Enebakk kommune. ISBN 8299081432.
• #29: Larsbraaten på Skiforeningens nettsider
• Larsbraaten i folketelling 1865 for Enebakk prestegjeld fra Digitalarkivet
• Larsbraaten i folketelling 1875 for Enebakk prestegjeld fra Digitalarkivet
• Larsbraaten i folketelling 1900 for Enebakk herred fra Digitalarkivet
• Larsbraaten i folketelling 1910 for Enebakk herred fra Digitalarkivet

Noen av beboerne og deres slektninger

• Enebakk prestekontor: Ministerialbok nr. I 13, 1832-1882, s. 19, døde og begravede, innførsel nr. 9: Lars Svendsen
• Enebakk prestekontor: Ministerialbok nr. I 13, 1832-1882, s. 51, døde og begravede, innførsel nr. 38: Helene Nilsdatter
• Enebakk prestekontor: Ministerialbok nr. I 13, 1832-1882, s. 52, døde og begravede, innførsel nr. 4: Maria Reiersdatter
• Enebakk prestekontor: Ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 113, fødsel og dåp nr. 18: Johan Hagbart Hansen
• Haagine Evensdatter i folketelling 1865 for Enebakk prestegjeld fra Digitalarkivet
• Enebakk prestekontor: Ministerialbok nr. I 13, 1832-1882, s. 131, døde og begravede, innførsel nr. 14: Haagine Evensdatter
• Hans Larsen i folketelling 1875 for Enebakk prestegjeld fra Digitalarkivet
• Enebakk prestekontor: Ministerialbok nr. I 16, 1883-1898, s. 146, døde og begravede, innførsel nr. 3: Anne Marie Jensdatter
• Enebakk prestekontor: Ministerialbok nr. I 16, 1883-1898, s. 120, viede, innførsel nr. 4: Gunnar og Kristina