Laurits August Braaten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(F1 for forsidevisning Våler)
(oppdaterer lenke til Digitalarkivet)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 15 mars 1952 Braaten.JPG|Faksimile fra Aftenposten 15. mars 1952: Utsnitt av nekrolog over Braaten. }}  
<onlyinclude>{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 15 mars 1952 Braaten.JPG|Faksimile fra Aftenposten 15. mars 1952: Utsnitt av nekrolog over Braaten. }}  
'''[[Laurits August Braaten|Laurits August Antonsen Braaten]]''' (født 18. februar 1868 i [[Våler i Østfold]], død 11. mars 1952) var bryggerimester ved [[Schous bryggeri]], senere fabrikkbestyrer ved Nora mineralvannfabrikk. Han sto bak framstillingen av vørterølet, som Schous lanserte som første bryggeri i 1903.  
'''[[Laurits August Braaten|Laurits August Antonsen Braaten]]''' (født 18. februar 1868 i [[Våler i Østfold]], død 11. mars 1952) var bryggerimester ved [[Schous bryggeri]] i [[Kristiania]], senere fabrikkbestyrer ved Nora mineralvannfabrikk. Han sto bak framstillingen av vørterølet, som Schous lanserte som første bryggeri i 1903.  


Braaten var gift med Laura, født Aass (1871-1955).</onlyinclude>  
Braaten var gift med Laura, født Aass (1871-1955).</onlyinclude>  


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Braaten begynte som ung ved [[Schous bryggeri]] i Kristiania. Han ble lærling i 1890, underbrygger i 1892 og bryggerimester i 1897. Sine kunnskaper hadde han skaffet seg på aftenskoler og ved selvstudium.  
Braaten begynte som ung ved Schous bryggeri. Han ble lærling i 1890, underbrygger i 1892 og bryggerimester i 1897. Sine kunnskaper hadde han skaffet seg på aftenskoler og ved selvstudium.  


Braaten framstilte et pasteuriseringsapparat som ble brukt ved både norske og utenlandske fabrikker. Han fant også framstillingsmåten for sterilt alkoholfritt øl, vørterølet, i 1903, og patentet ble tatt opp i hans navn (''L. A. Braatens patenterte metode'', patent nr. 14742, 27. april 1903). For dette mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull i 1915, etter forslag fra avholdsfolk.  
Braaten framstilte et pasteuriseringsapparat som ble brukt ved både norske og utenlandske fabrikker. Han fant også framstillingsmåten for sterilt alkoholfritt øl, vørterølet, i 1903, og patentet ble tatt opp i hans navn (''L. A. Braatens patenterte metode'', patent nr. 14742, 27. april 1903). For dette mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull i 1915, etter forslag fra avholdsfolk.  
Linje 22: Linje 22:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/243/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1950].
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/243/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1950].
* Aftenposten 15. mars 1952, nekrolog.
* Aftenposten 15. mars 1952, nekrolog.
*[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=0301&kenr=115&bnr=0010 Folketellingen for Kristiania 1910].
*{{folketelling person|pf01036392236113|Lauritz August Antonsen Braaten|1910|Kristiania kjøpstad}}
* Nils Vogt (red.): ''Schous bryggeri: Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921''.
* Nils Vogt (red.): ''Schous bryggeri: Mindeskrift til hundreaarsjubilæet 1921''.
{{DEFAULTSORT:Braaten,Laurits August}}
{{DEFAULTSORT:Braaten,Laurits August}}

Sideversjonen fra 5. feb. 2014 kl. 08:14

Mal:Thumb høyre Laurits August Antonsen Braaten (født 18. februar 1868 i Våler i Østfold, død 11. mars 1952) var bryggerimester ved Schous bryggeri i Kristiania, senere fabrikkbestyrer ved Nora mineralvannfabrikk. Han sto bak framstillingen av vørterølet, som Schous lanserte som første bryggeri i 1903.

Braaten var gift med Laura, født Aass (1871-1955).

Liv og virke

Braaten begynte som ung ved Schous bryggeri. Han ble lærling i 1890, underbrygger i 1892 og bryggerimester i 1897. Sine kunnskaper hadde han skaffet seg på aftenskoler og ved selvstudium.

Braaten framstilte et pasteuriseringsapparat som ble brukt ved både norske og utenlandske fabrikker. Han fant også framstillingsmåten for sterilt alkoholfritt øl, vørterølet, i 1903, og patentet ble tatt opp i hans navn (L. A. Braatens patenterte metode, patent nr. 14742, 27. april 1903). For dette mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull i 1915, etter forslag fra avholdsfolk.

Etter at Braaten fratrådte ved Schous bryggeri i 1918, var han i flere år fabrikkbestyrer ved Nora mineralvannfabrikk. Ved folketellingen i 1910 er Braaaten registrert på adressen Trondheimsveien 2 i Kristiania, som også var adressen til Schous bryggeri. I adresseboken for Oslo for 1950 er han oppført på adressen Uranienborgveien 3.

Ettermæle

I en nekrolog i Aftenposten 15. mars 1952, ble Braaten omtalt som Mannen som første gang fremstilte vørterølet, og som en beskjeden og fin mann, et godt menneske, aktet og verdsatt i vide kretser.

Laurits Braaten er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Fabrikkbestyrer er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre