Lauritz Bastiansen Stabel (d. 1669)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Lauritz Bastiansen Stabel (født ca. 1604, død 18. januar 1669 i Trondheim) var fogd, forretningsmann og borgermester i Trondheim. Han var en fremtredende trondheimsborger på midten av 1600-tallet med betydelige økonomiske interesser og aktiviteter.

Stabel var fogd i Inderøy og Sparbu 1632–34, et embete han ble fradømt. Mellom 1636 og 1645 var han fogd i Stjørdal og bodde da på Værnes gård. Fra 1642 var han kongens ombudsmann for Reins kloster len. Han ble senere borgermester i Trondheim, et embete han besatt til sin død.

Stabel ble raskt en av de aller største eiendomsbesittende fogder og hadde hånd om en rekke gårder i Stjørdal og hele det store Meråkergodset. Stabel eide også flere gårder i Strinda, som Leangen, Brøset, Rønningen og Persaunet.

Selv bodde han i Trondheim i Vår Frue sogn. Han kom gjennom sin kone enten i arv eller ved kjøp i besittelse av den store Stenhusgård som den ble kalt, og som var den gamle rådhusbygningen. Dette var blant de få bygningene i stein på denne tiden, som, enda sjeldnere, ble brukt som privatbolig. Bygningen gikk tapt i bybrannen i 1651, og Stabel bodde etter dette i et trehus lengre ned i sognet.

Stabel var også andelseier i Ytterøens kobberverk. Han drev dessuten stort innen sagbruk og trelast og eide blant annet Ulstad og Vigden sagbruk.

Som kirkeverge for Værnes kirke, var han pålagt å besørge drift og vedlikehold. Han og kona Karen forærte i 1639 kirken en altertavle, som skal ha vært av høy kunstnerisk og håndverksmessig verdi. Paret ga også alterstaker til kirken i 1641.

I 1661 deltok Stabel i arvehyllingen i Christiania, som senere dannet grunnlaget for eneveldet.

Stabel førte et våpen som var et dødningehode med kors og slange.

Familie

Stabel giftet seg i 1632 med Karen Eilersdatter Schøller (1615–1646), som han fikk syv barn med. I 1649 giftet han seg på nytt med Susanne Pedersdatter Krabbe (1629-1700). Paret fikk ti barn. Ifølge Castberg hadde Susanne et forhold til familiens huslærer, den senere salmedikteren Johan Hegermann, som hun fikk en datter med. Mannen skal imidlertid ha tatt henne til nåde og beskyttet henne. Etter hans død videreførte Susanne forholdet til Hegermann, inntil han i 1671 ble utvist fra Trondheim. Susanne flyttet da til Aure, der hennes far var prest, med datteren hun hadde med Hegermann. Her skal hun ha levd og dødd i fattigdom på en husmannsplass under prestegården.[1]

Fotnoter

  1. Castberg: 175

Kilder og litteratur