Lauritz Bergendahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lauritz Bergendahl ca. 1910.
Foto: Gabrielsen/Oslo Museum.
Minnesmerket over Lauritz Bergendahl utenfor Sørkedalen skole ble avduket i 1977.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Lauritz Bergendahl er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Lauritz Bergendahl (født 15. januar 1887 på Skansebakken i Sørkedalen i Aker, død 15. april 1965) var skiløper, skogmester og idrettstillitsvalgt, aktiv i en relativt kort tidsperiode på begynnelsen av 1900-tallet, fram til rundt 1915. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp, og var Norgesmester og Holmenkollvinner flere ganger.

Familie

Lauritz Bergendahl var sønn av gårdbruker Lars Nilsen Bergendahl (1842–1937) og Karine Michaelsen (1850–1926), og ble gift i 1914 med Thea Sævland (1887–1948). Han var onkel til skiløperen Lars Bergendahl (1909-1997).

Liv og virke

Bergendahl representerte Sørkedalens Skiklub. Hans storhetstid som skiløper strakte seg over en relativt kort periode, fra 1909 til 1915, hvor han tok ti kongepokaler og hadde ti seirer i Holmenkollen. Han konkurrerte i langrenn, kombinert og hopp. Bergendahl vant NM i kombinert i 1910 og 1912, og 30 km. i 1909 og 1912. Han representerte Norge i utlandet og ble blant annet østerriksk mester i kombinert 1912, tysk mester 1913 og vinner av spesielt hopprenn i Nordiska Spelen 1913.

Bergendahl fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1910. Etter endt karriere var han skogmester hos godseier Løvenskiold i Nordmarka og tillitsvalgt i Norges Skiforbund.

Ved åpningseremonien i OL i Oslo 1952 var det Bergendahl som førte OL-fakkelen inn på stadion, på ski. Her ga han den til Egil Nansen (sønn av arkitekt Odd Nansen og barnebarn av Fridtjof Nansen), som tente ilden.

Bergendahl regnes gjerne som en av de «tre store» norske skiløperne før andre verdenskrig, sammen med Thorleif Haug og Johan Grøttumsbråten. I 1962, i forbindelse med sin 75-årsdag, donerte han sin sin store premie- og medaljesamling til Skiforeningen. Den eneste medaljen han beholdt var Holmenkollmedaljen.

Lauritz Bergendahl døde i april 1965 etter å ha blitt påkjørt av en bil tre uker tidligere.

Ettermæle

I en nekrolog over Bergendahl i Aftenposten 17. april 1965 skrev signaturen "Am" blant annet:

Ingen har preget Holmenkollrennet som Lauritz Bergendahl, ingen! I 1915 vant han alt det gikk an å vinne: 50 km, 15 km, Kongepokalen for kombinert renn og Damenes pokal til beste hopper. Han satte andre rekorder, blant annet vant han 5-mila fem år på rad. Fem kongepokaler vant han i Holmenkollen. I alt erobret han ti kongepokaler, men olympisk mester eller verdensmester ble han ikke, fordi det den gang ikke fantes slike renn.

Ved Sørkedalen skole avduket kong Olav et minnesmerke over Bergendahl i 1977, laget av Nic. Schiøll.

I Stavanger finnes Lauritz Bergendahls gate, i et strøk der flere av gatene har navn etter idrettspersonligheter.

Lauritz Bergendahl er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.

Kilder og referanser