Leif Bothner: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Presiseringer.)
m (hbr)
(31 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Leif bothner.jpg|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Leif bothner.jpg|Leif Bothner, legendarisk ordfører i Harstad. Hans «regjeringstid» fikk den positive betegnelsen «Bothner-perioden»|Sør-Troms Museum, avd. Trondenes.}}
{{thumb høyre|Leif_Bothner_2.jpg|Ordfører Leif Bothner i samtale med prinsesse Astrid i forbindelse med Harstadmessa i juli 1959.}}
'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6. februar [[1986]]) var lokal [[Milorg|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte [[Harstad Høyre]] i bystyret og var også [[Troms Høyre]]s 1. varamann til [[Stortinget]] i perioden [[1961]]-[[1965]]. Han var gift med Anna Bothner, født [[1. september]] [[1911]], død [[30. august]] [[1993]].</onlyinclude>
'''[[Leif Bothner]]''' (født [[7. mai]] [[1905]] i [[Torsken kommune]] på [[Senja]], død 6.februar [[1986]]), lokal [[Milorg|Milorg-leder]] under [[andre verdenskrig]] og ordfører i [[Harstad kommune|Harstad]] i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, [[Harstad kirke|kirke]] og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet.</onlyinclude>


Bothners far, Willads Bothner (1873-1942), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torsken som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt.
== Bakgrunn ==
Bothners far, [[Willads Bothner]] ([[1873]]-[[1942]]), kom opprinnelig fra [[Kristiansund]]. I 1899 kom han til [[Holmenvær]] i Torskensom den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som [[Amalie Bothner]]), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein [[Oluf G. Øveraas]]. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt.


Bothner-familien flyttet til Harstad i 1914. Her var Willads Bothner kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i 1936, og hadde til han ble ansatt som leder i Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket [[Norsk Brenselimport A/S]] og sekretær i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i 1942.
Bothner-familien flyttet til Harstad i [[1914]], hvor Leif tok middelskoleeksamen i [[1921]]. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på [[Harstad Idrettslag]]. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i [[1936]], og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket [[Norsk Brenselimport A/S]] og sekretær i [[Nord-Norges Brenselsråd]] i [[1942]].


Leif Bothner vokste opp sammen med søstrene Bjørg (f. 1897 i Kristiansund) og Ruth (f. 1912 i Holmenvær) og brødrene Søren Bothner (f. 1899 i Kristiansund) og Odd Bothner (f. 1903 i Holmenvær). Brødrene ble betydelige forretningsmenn og startet det kjente firmaet [[Brødr. Bothner A/S]] i 1926. I 1928 reiste Odd Bothner til Argentina og slo seg ned i Obera, Misiones der han etablerte seg som plantasjeeier. I 1936 flyttet også foreldrene Amalie og Willads til samme sted.
Leif Bothner vokste opp sammen med søstrene Bjørg (f. 1897 i Kristiansund) og Ruth (f. 1912 i Holmenvær) og brødrene [[Søren Bothner]] (f. 1899 i Kristiansund) og Odd Bothner (f. 1903 i Holmenvær). Brødrene ble betydelige forretningsmenn, og Søren og Odd startet det kjente firmaet [[Brødr. Bothner A/S]] i 1926. I 1928 reiste Odd Bothner til [[Argentina]] og slo seg ned i Obera, Misiones der han etablerte seg som plantasjeeier. I 1936 flyttet også foreldrene Amalie og Willads til samme sted.


Leif Bothner var en ivrig idrettsmann i sin ungdom, og i voksen alder aktiv skytter samt forkjemper for speidersaken.
Leif Bothner var en ivrig idrettsmann i sin ungdom, og i voksen alder aktiv skytter samt forkjemper for speidersaken.


Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av Milorgs lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise flere turer til Sverige. Blant annet var han ofte i Stockholm hvor han hadde kontakt med [[Den norske legasjonen]] der.
== Milorgs mann i Harstad ==
{{thumb høyre|Leif_Bothner_2.jpg|Ordfører Leif Bothner i samtale med prinsesse Astrid i forbindelse med Harstadmessa i juli 1959.}}
Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret.
Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av [[Milorg]]s lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i [[Norsk Brenselimport A/S]] og [[Nord-Norges Brenselråd]] ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i [[Stockholm]], hvor han hadde kontakt med [[Stockholmslegasjonen|den norske legasjonen]] der.
 
I forbindelse med den tyske kapitulasjonen i 1945 ledet Bothner forhandlingene med tyskerne, og som det eneste stedet i landet ble det på Bothner initiativ opprettet en skriftlig overenskonst med den tyske kommandanten oberst Rademacher. Overgangen til norsk styre skjedde dermed oppskriftsmessig og uten særlige problemer.
 
Da krigen var slutt, kom det ca. 2000 finnmarkinger, som var fordrevet fra sine hjem som offer for tyskernes «brent jords taktikk», til Harstad- og Finnsnesområdet. Bothner fikk på oppdrag fra [[Finnmarkskontoret]] ansvaret for å organisere etablering av leirene i Sør-Troms. På Trondenes var det 900 personer fordelt på 100 brakker, Stangnes 130 personer på fem brakker, Kanebogen 75 personer på fem brakker, Harstadbotn 175 personer på 11 brakker og Heggen 50 personer på fem brakker. Der var også to leirer på Finnsnes under samme administrasjon. I februar 1946 var Bothners ansvar overført til Fange- og flyktningedirektoratet under Sosialdepartementet.
 
== Utmerkelser ==
*Diplom fra kronprins Olav.
*Diplom fra president Dwight D. Eisenhower.
*I [[1959]] ble Bothner utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]].
*I [[1962]] ble han også tildelt [[Harstad bys fortjenstmedalje]].
*Bothner ble også tilbudt Deltakermedaljen, men tok ikke imot den, da han mente at han bare hadde gjort sin plikt.


I 1959 ble Bothner utnevnt til [[ridder av St. Olavs Orden]]. I 1962 ble han også tildelt [[Harstad bys fortjenstmedalje]].
== Kommunale verv ==
== Kommunale verv ==
*Ordfører 1952-1963
*Ordfører 1952-1963
Linje 21: Linje 34:
*Byutvidelseskomiteen 1952-1955
*Byutvidelseskomiteen 1952-1955
*Driftsutvalget 1952-1957
*Driftsutvalget 1952-1957
*Medlem ordensråd for [[Harstad bys utmerkelsesmedalje]] 1953 og 1976-1983
*Medlem ordensråd for [[Harstad bys fortjenstmedalje]] 1953 og 1976-1983
*Medlem [[Vågsfjord Kraftselskap]]s direksjon 1956-1975
*Medlem [[Vågsfjord Kraftselskap]]s direksjon 1956-1975
*Formann innstillingsutvalg for skattesaker 1957-1963
*Formann innstillingsutvalg for skattesaker 1957-1963
*Medlem fylkestinget 1963
*Medlem fylkestinget 1963
*Medlem utvalg for kino, svømmehall og samfunnshus 1964
*Medlem utvalg for [[Harstad kino]], [[Harstad svømmehall]] og [[Harstad samfunnshus]] 1964
*Medlem av Havnestyret 1968-1971
*Medlem av Havnestyret 1968-1971
*Medlem representantskapet for [[Evenes flyplass]] 1968
*Medlem representantskapet for [[Evenes flyplass]] 1968
Linje 31: Linje 44:
*Medlem stedlig styre i AS Vinmonopolet i en årrekke
*Medlem stedlig styre i AS Vinmonopolet i en årrekke
*Medlem bygningrådet 1968-1971
*Medlem bygningrådet 1968-1971
== Anekdoter ==
Leif Bothner ivret som ordfører for at Harstad skulle få eget vinmonopolutsalg. Men de statlige kriteriene for dette var at byen måtte ha minst 4000 innbyggere. Og Harstad lå like under dette tallet. Da det kom opp planer om å bygge et høyhus i Harstad til boligformål (Punkthuset i [[Skolegata (Harstad)|Skolegata]]), het det at dette var Bothners prosjekt for å øke innbyggertallet slik at polet ble en realitet. Det fantes nemlig ikke areal i byen til å bygge tilstrekkelig mange vanlige boligenheter. Om Punkthuset, som var ferdig i 1957, ga det tilsiktede utslaget, er tvilsomt, for polet kom allerede i [[1953]].
- - -
Ved fredsslutningen i [[1945]] ledet Botner forhandlingene med tyskerne om overgivelse og norsk overtakelse. I den forbindelse møtte han opp i «Russeleiren» på Trondenes sammen med den tyske kommandanten for å avvikle fangeleiren. Russerne spurte da om de fikk lov å heise det sovjetiske flagget. Det tillot Bothner. Og da flagget gikk til topps, hilste Bothner det med honnør, mens den tyske kommandanten ved hans side forholdt seg passiv. Da hadde Bothner sagt at tyskeren var nødt til å vise respekt for flagget. Noe den tyske offiseren motvillig måtte etterkomme.
==Kilder==
==Kilder==
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2004.
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2004.
*Informasjon fra Knut Saue, Harstad.
*Informasjon fra [[Knut Saue]], Harstad.
*Harstad kommunes arkiv.
*Harstad kommunes arkiv.
*[[Eidnes, Asbjørn]]: «Evakueringsleiren på Trondenes 1945-1951» i [[Årbok for Harstad]] 1989.
* {{hbr1-1|pf01036957000812|Leif Bothner}}.


{{DEFAULTSORT:Bothner, Leif}}
{{DEFAULTSORT:Bothner, Leif}}
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
[[Kategori:Torsken kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Milorg]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje‎]]
[[Kategori:Harstad bys fortjenstmedalje‎]]
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
[[Kategori:Fødsler i 1905]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
[[Kategori:Forside 1905]]
[[Kategori:Speiderbevegelsen]]
{{F1}}{{bm}}

Sideversjonen fra 14. feb. 2018 kl. 10:22

Mal:Thumb høyre Leif Bothner (født 7. mai 1905 i Torsken kommuneSenja, død 6. februar 1986) var lokal Milorg-leder under andre verdenskrig og ordfører i Harstad i 12 år fra 1952 til 1963. Denne epoken er i ettertid blitt kalt «Bothner-perioden» i Harstad, og betegner et tidsrom med sterk vekst og gjennomføring av flere monumentale byggeprosjekter som speiderhus, soldathjem, samfunnshus, svømmehall, kirke og kino, hvor de to siste var blant de fineste i landet. Han representerte Harstad Høyre i bystyret og var også Troms Høyres 1. varamann til Stortinget i perioden 1961-1965. Han var gift med Anna Bothner, født 1. september 1911, død 30. august 1993.

Bakgrunn

Bothners far, Willads Bothner (1873-1942), kom opprinnelig fra Kristiansund. I 1899 kom han til Holmenvær i Torsken, som den gangen var et av Norges største fiskevær hvor over 1000 mennesker var i virksomhet under vinterfisket 1894. Han var gift med Gjertrud Amalie Øveraas (senere benevnt som Amalie Bothner), og kjøpte fiskeværet sammen med sin svigerfar kaptein Oluf G. Øveraas. Da båtmotoren kom omkring 1908, hadde dette fiskeværet utspilt sin rolle, og fraflyttingen gikk raskt.

Bothner-familien flyttet til Harstad i 1914, hvor Leif tok middelskoleeksamen i 1921. På idrettsfronten gjorde han seg gjeldende som keeper på Harstad Idrettslag. Faren ble kontorsjef hos firmaet Kristian Holst. En stilling som Leif Bothner overtok da faren sluttet i 1936, og hadde til han ble ansatt som leder av Harstad-kontoret for det statseide forretningsforetaket Norsk Brenselimport A/S og sekretær i Nord-Norges Brenselsråd i 1942.

Leif Bothner vokste opp sammen med søstrene Bjørg (f. 1897 i Kristiansund) og Ruth (f. 1912 i Holmenvær) og brødrene Søren Bothner (f. 1899 i Kristiansund) og Odd Bothner (f. 1903 i Holmenvær). Brødrene ble betydelige forretningsmenn, og Søren og Odd startet det kjente firmaet Brødr. Bothner A/S i 1926. I 1928 reiste Odd Bothner til Argentina og slo seg ned i Obera, Misiones der han etablerte seg som plantasjeeier. I 1936 flyttet også foreldrene Amalie og Willads til samme sted.

Leif Bothner var en ivrig idrettsmann i sin ungdom, og i voksen alder aktiv skytter samt forkjemper for speidersaken.

Milorgs mann i Harstad

Mal:Thumb høyre Bothner var mobiliseringsdisponert som sersjant før 1940, men da krigen kom, ble han utskreven som fenrik og tjenestegjorde i DK-staben som leder for Kvarter- og transportkontoret. Under okkupasjonstiden utmerket han seg som leder av Milorgs lokale avdeling i Harstad-regionen. Hans stilling i Norsk Brenselimport A/S og Nord-Norges Brenselråd ga ham anledning til å reise månedlige turer til Sverige. Blant annet var han ofte i Stockholm, hvor han hadde kontakt med den norske legasjonen der.

I forbindelse med den tyske kapitulasjonen i 1945 ledet Bothner forhandlingene med tyskerne, og som det eneste stedet i landet ble det på Bothner initiativ opprettet en skriftlig overenskonst med den tyske kommandanten oberst Rademacher. Overgangen til norsk styre skjedde dermed oppskriftsmessig og uten særlige problemer.

Da krigen var slutt, kom det ca. 2000 finnmarkinger, som var fordrevet fra sine hjem som offer for tyskernes «brent jords taktikk», til Harstad- og Finnsnesområdet. Bothner fikk på oppdrag fra Finnmarkskontoret ansvaret for å organisere etablering av leirene i Sør-Troms. På Trondenes var det 900 personer fordelt på 100 brakker, Stangnes 130 personer på fem brakker, Kanebogen 75 personer på fem brakker, Harstadbotn 175 personer på 11 brakker og Heggen 50 personer på fem brakker. Der var også to leirer på Finnsnes under samme administrasjon. I februar 1946 var Bothners ansvar overført til Fange- og flyktningedirektoratet under Sosialdepartementet.

Utmerkelser

  • Diplom fra kronprins Olav.
  • Diplom fra president Dwight D. Eisenhower.
  • I 1959 ble Bothner utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
  • I 1962 ble han også tildelt Harstad bys fortjenstmedalje.
  • Bothner ble også tilbudt Deltakermedaljen, men tok ikke imot den, da han mente at han bare hadde gjort sin plikt.

Kommunale verv

Anekdoter

Leif Bothner ivret som ordfører for at Harstad skulle få eget vinmonopolutsalg. Men de statlige kriteriene for dette var at byen måtte ha minst 4000 innbyggere. Og Harstad lå like under dette tallet. Da det kom opp planer om å bygge et høyhus i Harstad til boligformål (Punkthuset i Skolegata), het det at dette var Bothners prosjekt for å øke innbyggertallet slik at polet ble en realitet. Det fantes nemlig ikke areal i byen til å bygge tilstrekkelig mange vanlige boligenheter. Om Punkthuset, som var ferdig i 1957, ga det tilsiktede utslaget, er tvilsomt, for polet kom allerede i 1953.

- - -

Ved fredsslutningen i 1945 ledet Botner forhandlingene med tyskerne om overgivelse og norsk overtakelse. I den forbindelse møtte han opp i «Russeleiren» på Trondenes sammen med den tyske kommandanten for å avvikle fangeleiren. Russerne spurte da om de fikk lov å heise det sovjetiske flagget. Det tillot Bothner. Og da flagget gikk til topps, hilste Bothner det med honnør, mens den tyske kommandanten ved hans side forholdt seg passiv. Da hadde Bothner sagt at tyskeren var nødt til å vise respekt for flagget. Noe den tyske offiseren motvillig måtte etterkomme.

Kilder