Leif Midthaug

Leif Midthaug (født 27. september 1897 i Oslo, død 15. mars 1957) arbeidde ved Statsarkivet i Hamar i hele 40 år, fra 1917 til sin død i 1957. Først hadde han tittelen arkivassistent, men rykka i 1939 opp til arkivfullmektig. På slutten av yrkeskarrieren, i 1955, ble han arkivar. Han spilte ei viktig rolle i organiseringa av det lokal- og slektshistoriske arbeidet på Hedmarken og andre deler av distriktet til statsarkivet. Midthaug, som vokste opp i Vestoppland (Søndre Land?), skreiv også ei rekke publikasjoner, spesielt om slektshistorie.

Arkivfullmektig Leif Midthaug.
Foto: Hedmarksmuseet/Carl Normann (1947)

Statsarkivet

Assistenstillinga ble utlyst samme dag som statsarkivet (da kalt stiftsarkiv) ble oppretta, 23. juli 1917. 20 år gamle Leif Midthaug ble av ansettelseskomiteen, som besto av riksarkivar Kristian Koren og stiftsarkivar Fredrik Scheel, vurdert som den best kvalifiserte søkeren. Midthaug hadde sia sommeren 1916 vikariert i ulike assistenstillinger ved Stiftsarkivene i Kristiania, og stiftsarkivar Erik A. Thomle ga han svært gode referanser. Thomle anså Midthaug som «særdeles vel skikket til en arkivpost».

Midthaug fikk under statsarkivarene Fredrik Scheel og Gunnar E. Christiansen ansvar for mye av det praktiske arkivarbeidet på Hamar, som ordning og framfinning av materiale. Han skreiv også av dokumenter og protokoller, og noe av det mest spennende må ha vært det såkalte trolldomsprosjektet som Institutt for sammenliknende kulturforskning starta i 1927. Statsarkivene ble satt til å gå gjennom alle rettsprosesskilder for å finne spor etter trolldoms- og heksesaker, og på Hamar var det Midthaug som gjorde dette arbeidet.

Under andre verdenskrig ble en del av arkivsakene til statsarkivet av sikkerhetshensyn flytta til tre steinkirker på Hedmarken, Nes, Stavsjø og Furnes. Det var Midthaug som hadde i oppgave å hente materiale da det kom forespørsler. Cæcilie Stang og Per-Øivind Sandberg skriver at Leif Midthaug «ble en hyppig syklende gjest på veiene både til Furnes og Nes».

Slekts- og lokalhistoriker

 
Vangs Sparebank, der Statsarkivet i Hamar hadde tilhold 1917-58.
Foto: Jensens (2008).

Sammen med blant annet statsarkivarene Scheel og Christiansen bidrog Midthaug mye til tidsskriftet Bygd og Bonde, som kom ut ti år ganger i perioden 1919-28. Statsarkivet så det som sin oppgave å levere inn avskrifter av eldre dokumenter.

Midthaug utarbeidde mange slektstavler og skreiv slektshistoriske bøker. Han var dessuten en flittig skribent i tidsskriftet til Hedmark Slektshistorielag. Han bidrog også til bygdebøker, både med arkivmateriale og skriving av delkapitler. I Totens bygdebok var Midthaug ansvarlig for biografiene om embetsmennene, som han hadde rikelig med kildemateriale om på Statsarkivet. Et av hans mest omfattende verk var første bindet av Valdres bygdebok, gards- og ættesoge, som kom ut i 1944/45. Boka fikk imidlertid svært dårlig mottakelse i bladet Heimen, og ifølge John Aage Gjestrum var dette «det første regelrette slakt i Heimen av et gards- og slektshistorisk verk». Anmelderen var Andreas Holmsen, som mente at Midthaugs bok mangla plan og system i oppstillinga og at gardshistorien mest var en gjengivelse av pantebøker og matrikler.

Familien

Midthaug var gift med Ane (1897-1966). De hadde barna Gyda, Bjørg, Leiv og Anne. Leif Midthaug døde 15. mars 1957, etter at han lenge hadde slitt med dårlig hjerte. Urna ble satt ned på Hamar kirkegård 27. september, dagen Midthaug ville ha fylt 60 år. I tillegg til de trykte publikasjonene etterlot han seg et privatarkiv på nærmere fire hyllemeter, som oppbevares på Statsarkivet i Hamar.

Bibliografi (utdrag)

For en komplett bibliografi, se Arvid Østbys artikkel i Hedmark Slektshistorielags tidsskrift, bind IV, s. 174-182.

Kilder og litteratur

 
Barndom i det grønne på Hamar, i hagen til den såkalt Halsethvillaen (Ole Bulls gate 31). De to ungene i midten er Gyda og Leiv Midthaug, barn av arkivfullmektig Midthaug.
Foto: Hedmarksmuseet/Digitalt Museum

Lenker