Leif Solberg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(utbygging)
Linje 15: Linje 15:


== Lillehammer ==
== Lillehammer ==
I 1938 var stillinga som organist i Lillehammer kirke ledig, og sjøl om det var 30 søkere, fikk 24 år gamle Leif Solberg jobben. Her skulle han bli i hele 44 år, til 1982. I tillegg til sjølve organistarbeidet dirigerte han kor og orkester og underviste elever. På det meste kunne han ha hele 70-80 orgelelever.
Dette tok tid og var en viktig grunn til at Solberg ikke komponerte særlig mye etter at han kom til Lillehammer. Han skreiv imidlertid to store korverk. ''Maihaugkantate'' og ''Langfredagsmeditasjon'' ble skrevet til henholdsvis [[Maihaugen]]s 50-årsjubileum og til en komposisjonskonkurranse, som Solberg vant. I 1951/52 skreiv han også sin eneste symfoni.





Sideversjonen fra 18. nov. 2014 kl. 08:42

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Byste av Leif Solberg ved Lillehammer kirkegård.
Foto: Elin Olsen (2013).

Leif Solberg (født 18. november 1914 i Østre Toten) er organist og komponist, bosatt på Lillehammer. Han var fra 1938 til 1982 organist i Lillehammer kirke.

Familie

Solbergs foreldre var organist og postbud Hans J. Solberg (1885–1963) og Minnie Julie f. Walle (1893–1972). Begge var født i Østre Toten. Leif Solberg gifta seg 20. oktober 1940 med Reidun Haug (1920–) fra Kapp, datter av kjøpmann Inge Olaf Haug (1888–1969) og Hilda Charlotte Gullerud (1892–1951).

Bakgrunn og utdanning

Leif Solberg vokste opp i en musikalsk familie i stasjonsbyen Lena på Østre Toten. Faren Hans var utdanna militærmusiker og sto sentralt i janitsjarlivet på Toten. Han var også organist, med ansvar for flere av kirkene i bygda. Leif og søskena måtte hjelpe til med å trå belgen. Som 12-åring måtte imidlertid Leif Solberg steppe inn som organistvikar på svært kort varsel; faren ble sjuk, og den unge sønnen måtte spille orgel under gudstjenesten i Hoff kirke ved Lena.

Tre år seinere tok Leif Solberg ukentlige togturer med Gjøvikbanen for å ta timer hos Arild Sandvold i Oslo. Sandvold var regna som si tids største organist. I 1933, da han var 19 år gammel, tok Solberg organisteksamen. Han grunnla også Kapp Blandede Kor og var korets første dirigent.

Han videreutdanna seg seinere i komposisjon med Per Steenberg, direksjon med Trygve Lindeman og Schönbergs harmonilære med Karl Andersen. I løpet av de neste fem åra komponerte han over 20 orgelverk, blant annet Fantasi og fuge over folketonen «Se solens skjønne lys og prakt» og Koralfantasi over «Av dypest nød jeg rope må». Ifølge Olav Egil Aune, som har skrevet om Solberg i Norsk biografisk leksikon, regnes disse som «grunnsteiner i norsk orgelmusikk».

Lillehammer

I 1938 var stillinga som organist i Lillehammer kirke ledig, og sjøl om det var 30 søkere, fikk 24 år gamle Leif Solberg jobben. Her skulle han bli i hele 44 år, til 1982. I tillegg til sjølve organistarbeidet dirigerte han kor og orkester og underviste elever. På det meste kunne han ha hele 70-80 orgelelever.

Dette tok tid og var en viktig grunn til at Solberg ikke komponerte særlig mye etter at han kom til Lillehammer. Han skreiv imidlertid to store korverk. Maihaugkantate og Langfredagsmeditasjon ble skrevet til henholdsvis Maihaugens 50-årsjubileum og til en komposisjonskonkurranse, som Solberg vant. I 1951/52 skreiv han også sin eneste symfoni.