Leikvoll (Skedsmo)
| Leikvoll | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1575 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Akershus fylke |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 55 |
| Type: | Matrikkelgard |
Leikvoll (gårdsnummer 55) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.
Det opprinnelige navnet var Leikvangr. I Diplomatarium Norvegicum 1330 ble navnet skrevet Læikuangum, og i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra var skrivemåten Leikuange. I 1617 oppstår -voll for første gang, og skrivemåten var Leeguoldt, i 1666 Leguold og i 1723 Leegvold. At etterleddet endret seg, endrer ikke betydningen. Det norrøne førsteleddet -leikr viser som det norrøne -vangr til en voll som er samlingsplass for bygdas befolkning i eldre tider. Dette forteller samtidig at navnet er gammelt. Leikvoll kan også vise til fugleleik, orrfuglleik.
Fra gårdshistorien
I Huitfeldts jordebok fra 1574-1677 er gården oppført som ødegård, dvs. at den ble gjenryddet etter Svartedauden. Den omtales som leilendingsgård i leilendingsskattelister i 1600, 1629, 1647 og 1666. Ifølge Matrikkelforarbeidet 1723 hadde bruket to hester, sju og seks sauer, og det ble sådd ¾ tønne blandkorn, 5 ½ tønne havre og høstet 24 lass høy. Bruket hadde skog til gjerder og til materialer i tilfelle brann i bygningene.
En av brukerne var Martin Pedersen Legvold (1837-1911). Han var ordfører i Skedsmo 1884-1885. Han anla hage med epletrær og rips- og stikkelsbærbusker i 1870-åra. På Leikvoll ble det dyrket lin til 1880.
Gården hadde smie som ble brukt til 1927.
Et sagn forteller at slettelandskapet her som er på omkring 50 mål, var kampplass i gammel tid.
På 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 660-668.
Leikvolldalen ble solgt til garver Ole Christophersen Schei i 1881, og er oppført med bnr. 3 og navnet Dalen i matrikkelen 1886.
I 1932 var arealet 200 mål innmark, 400 mål skog, 150 mål havn og to mål hage.
Husmannsplasser
I Matrikkelforarbeidet 1723 er det nevnt en husmannsplass der det ble sådd ½ tønne korn.
Leikvollstua nevnes som husmannsplass i et skifte i 1724. Den var husmannsplass til 1845 da den ble solgt. Ifølge folketellingen 1865 bodde det en selveiende gårdbruker der. Bruket er oppført i matrikkelen 1886.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Mal:Bokhylla.
- Norsk historisk leksikon.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.