Forskjell mellom versjoner av «Leirsund (Skedsmo)»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Korr)
(Tagg: 2017-kilderedigering)
(Korr)
 
Linje 36: Linje 36:
 
Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.
 
Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.
  
I 1777 ble det bygd bru over leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].
+
I 1777 ble det bygd bru over Leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen [[Sundstedet Leirsund]].
  
 
Leirsund var selveiergods i 1802. Gården manglet utmark.
 
Leirsund var selveiergods i 1802. Gården manglet utmark.

Nåværende revisjon fra 18. jun. 2019 kl. 06:36

Leirsund
Først nevnt: 1557
Sted: Leirsund
Kommune: Skedsmo
Fylke: Akershus fylke
Gnr.: 15
Type: Matrikkelgard
Leirsund gård
Foto: Ukjent/MiA

Leirsund (gårdsnummer 15) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

Navnet

Gården har navnet sitt etter elva Leira. Her lå Sundstedet Leirsund som gården hadde rettigheter til. Navnet ble skrevet Lersund i en rettssak 1557, Leersund i manntallet 1664 og i matrikkelforarbeidet 1723.

Fra gårdshistorien

Leirsund var en rydningsgård.

Den gamle Trondheimsveien fra Oslo til Opplandene og Trondheim gikk ved gården, og reisende måtte fraktes over elva. Sundmannen bodde i sundstua ved sundet, og han hadde rettighetene til fergedriften. Den første sundmannen, Oluf Sundmann, nevnes i en rettssak i 1594. På gården var det gjestgiveri med skjenkerettigheter. Ifølge matrikkelen 1666 eide Kongen Leirsund med sundstedet. Om sundstedet kan en lese i artikkelen Sundstedet Leirsund.

Gården var «ringe» på åker og eng, og i vårflommen og i store nedbørsperioder lå jordene under vann. Det var sundtollen som ga inntekter.

Fra slutten av 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjonNettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 214-220.

I 1777 ble det bygd bru over Leira, og den ble det mye strid om fordi den lå der fergestedet var. Den hindret trafikken, og dermed gikk fergepenger tapt. Om dette kan en lese i artikkelen Sundstedet Leirsund.

Leirsund var selveiergods i 1802. Gården manglet utmark.

I 1918 hadde gården 150 mål innmark, og bonden fødde tre hester, 17 kyr, sju ungfe, tre griser og 15 høner.

Et stoppested på Hovedbanen ble anlagt i 1859, og i 1865 ble den første stasjonsbygningen oppført. Se artikkelen Leirsund stasjon.

Se også

Kilder og litteratur