Leirsund stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn foto.)
(Kommunereforma)
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Leirsund stasjon 1904 femtiårjub.jpg|Leirsund stasjon ved Hovedbanens femtiårsjubileum 1904.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
{{thumb|Leirsund stasjon 1904 femtiårjub.jpg|Leirsund stasjon ved Hovedbanens femtiårsjubileum 1904.|Ukjent/Jernbanemuseet}}
'''[[Leirsund stasjon]]''' ble i [[1859]] anlagt som et stoppested på [[Hovedbanen]] ved sundstedet [[Leirsund]] i [[Skedsmo]]. I 1865 ble den første stasjonsbygningen oppført, og i 1938 og i 1997 kom nye stasjonsbygninger.   
'''[[Leirsund stasjon]]''' ble i [[1859]] anlagt som et stoppested på [[Hovedbanen]] ved sundstedet [[Leirsund]] i [[Lillestrøm kommune]]. I 1865 ble den første stasjonsbygningen oppført, og i 1938 og i 1997 kom nye stasjonsbygninger.   


I stasjonsområdet vokste det etter hvert fram et bygdesenter med landhandlerier, meieri, bakeri, trevarefabrikk, mølle, sag m.m. [[Posthistorie i Skedsmo|Skedsmo poståpneri]], det første i Skedsmo, ble etablert på [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund gård]] i [[1869]], men etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker  1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon, ble poståpneriet flyttet til stasjonen.
I stasjonsområdet vokste det etter hvert fram et bygdesenter med landhandlerier, meieri, bakeri, trevarefabrikk, mølle, sag m.m. [[Posthistorie i Skedsmo|Skedsmo poståpneri]], det første i Skedsmo, ble etablert på [[Leirsund (Skedsmo)|Leirsund gård]] i [[1869]], men etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker  1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon, ble poståpneriet flyttet til stasjonen.


I [[1905]] ble det anlagt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|sidespor]] fra Leirsund stasjon inn til Engerdalen hvor [[Johan Kjus Enger]], fra 1919 [[Oslo kommune]] og 1930 [[Skedsmo kommune]], fraktet sand med en smalsporet jernbane, [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|Sandbanen]], fra sandtakene på [[Berger (Skedsmo)|Berger]].
I [[1905]] ble det anlagt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|sidespor]] fra Leirsund stasjon inn til Engerdalen hvor [[Johan Kjus Enger]], fra 1919 [[Oslo kommune]] og 1930 [[Skedsmo kommune]], fraktet sand med en smalsporet jernbane, [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|Sandbanen]], fra sandtakene på Berger.
{{thumb|Leirsund stasjon.jpg|Leirsund stasjon i 1938. Fotoeier: Akershusmuseet}}
{{thumb|Leirsund stasjon.jpg|Leirsund stasjon i 1938. Fotoeier: Akershusmuseet}}
{{thumb|Leirsund stasjon 1997.jpg| Leirsund stasjon 1997. Jernbanetraseen ble endret i 1997 i forbindelse med framføring av Gardermobanen.|Hans Martin Faller}}
 


Etter hvert som varetransporten ble overført fra jernbane til vei, og de store handelssentrene ble etablert i kommunen, ble alle forretninger og de fleste bedrifter på stedet nedlagt. Stedet fungerer i 2015 som en soveby for de som arbeider andre steder i kommunen eller i Oslo.
Etter hvert som varetransporten ble overført fra jernbane til vei, og de store handelssentrene ble etablert i kommunen, ble alle forretninger og de fleste bedrifter på stedet nedlagt. Stedet fungerer i 2015 som en soveby for de som arbeider andre steder i kommunen eller i Oslo.
<gallery>
Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca. 1920.JPG|Lokomotivet på sandsporet til Leirsund ca 1920, 40 hk, bygd i Tyskland 1919/20. Eid av Kristiania kommune. <small>Skedsmo historielags samlinger</small>
Sandharpa etter brannen.jpg|Sandharpa ved Leirsund etter brannen 22.04.1949. Sporet hvor sanda ble lastet på bredsporet jernbane sees under fundamentet.Foto: Egil Garder.
Leirsund stasjon 1997.jpg|Leirsund stasjon 1997. Jernbanetraseen ble endret i 1997 ved framføring av Gardermobanen. <small>Foto: Hans Martin Faller</small>
</gallery>
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Artikler fra lokalhistoriewiki: [[Leirsund]], [[Posthistorie i Skedsmo]], [[Sandbanen fra Berger til Leirsund]]  
*Artikler fra lokalhistoriewiki: [[Leirsund]], [[Posthistorie i Skedsmo]], [[Sandbanen fra Berger til Leirsund]]  
Linje 16: Linje 20:
<references/>
<references/>


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Hovedbanen]]
[[Kategori:Hovedbanen]]
[[Kategori:Etableringer i 1859]]
[[Kategori:Etableringer i 1859]]

Sideversjonen fra 30. jun. 2020 kl. 13:09

Leirsund stasjon ved Hovedbanens femtiårsjubileum 1904.
Foto: Ukjent/Jernbanemuseet

Leirsund stasjon ble i 1859 anlagt som et stoppested på Hovedbanen ved sundstedet Leirsund i Lillestrøm kommune. I 1865 ble den første stasjonsbygningen oppført, og i 1938 og i 1997 kom nye stasjonsbygninger.

I stasjonsområdet vokste det etter hvert fram et bygdesenter med landhandlerier, meieri, bakeri, trevarefabrikk, mølle, sag m.m. Skedsmo poståpneri, det første i Skedsmo, ble etablert på Leirsund gård i 1869, men etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» [1] gikk over til å bli stasjon, ble poståpneriet flyttet til stasjonen.

I 1905 ble det anlagt sidespor fra Leirsund stasjon inn til Engerdalen hvor Johan Kjus Enger, fra 1919 Oslo kommune og 1930 Skedsmo kommune, fraktet sand med en smalsporet jernbane, Sandbanen, fra sandtakene på Berger.

Leirsund stasjon i 1938. Fotoeier: Akershusmuseet


Etter hvert som varetransporten ble overført fra jernbane til vei, og de store handelssentrene ble etablert i kommunen, ble alle forretninger og de fleste bedrifter på stedet nedlagt. Stedet fungerer i 2015 som en soveby for de som arbeider andre steder i kommunen eller i Oslo.

Kilder og litteratur

Referanse

  1. Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.