https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&feed=atom&action=historyLeksikon:Arv - Sideversjonshistorikk2024-03-28T21:38:24ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=2127877&oldid=prevCnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}2024-03-12T15:04:00Z<p>Robot: Legger til {{Bm}}</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:04</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l25">Linje 25:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 25:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Klasserommet}}</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Bm}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Arv| Leksikon]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Arv| Leksikon]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Klasserommet}}</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
</table>Cnyborgbothttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=1797180&oldid=prevOlve Utne: Teksterstatting – «{{gno.}}» til «norrønt»2022-12-01T22:20:21Z<p>Teksterstatting – «{{gno.}}» til «<a href="/wiki/Norr%C3%B8nt" title="Norrønt">norrønt</a>»</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 22:20</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16">Linje 16:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De testamentariske gavene ble før [[reformasjonen]] vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, for eksempel ved at det skulle leses [[sjelemesse]] på årsdagen for testators død, såkalt ''årtidhold''. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne ''sjelegaver''. Gavene til kirken kunne også gis mot ''provent'', det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De testamentariske gavene ble før [[reformasjonen]] vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, for eksempel ved at det skulle leses [[sjelemesse]] på årsdagen for testators død, såkalt ''årtidhold''. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne ''sjelegaver''. Gavene til kirken kunne også gis mot ''provent'', det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter reformasjonen ble det åpnet en viss adgang til å kreve tilbakeført gaver til kirken, og mange prøvde, men få lyktes i å få tilbake testamentariske gaver gitt mot årtidhold og provent, selv om de opprinnelige betingelsene for gaven hadde falt vekk i og med den nye kirkeordningen. Fram til [[1687]] hadde enhver i samsvar med <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{gno.}} </del>lov adgang til å gi bort 1/10 av det han hadde arvet (tiendegave) og 1/4 av det han selv hadde ervervet. Gavene kunne gis til hvem som helst, men før 1687 gjaldt det for eksempel at om en sønn hadde fått særskilt mye, hadde brødrene hans rett til å ta like mye ut av boet når faren var død. Likeledes hadde ugifte døtre krav på [[Leksikon:hjemmefølge|hjemmefølge]] (se dette) av boet, på størrelse med det deres gifte søstre hadde fått. Var gaven så stor at boet ikke kunne gi vederlag til de andre, skulle den føres tilbake til boet; denne utjevningen kaltes [[Leksikon:Jevnet|''jevnet'']] eller ''collatio bonorum''. Etter 1687 skulle slike gaver avkortes i arv, men kravet om tilbakeføring ble ikke opprettholdt.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter reformasjonen ble det åpnet en viss adgang til å kreve tilbakeført gaver til kirken, og mange prøvde, men få lyktes i å få tilbake testamentariske gaver gitt mot årtidhold og provent, selv om de opprinnelige betingelsene for gaven hadde falt vekk i og med den nye kirkeordningen. Fram til [[1687]] hadde enhver i samsvar med <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[norrønt]] </ins>lov adgang til å gi bort 1/10 av det han hadde arvet (tiendegave) og 1/4 av det han selv hadde ervervet. Gavene kunne gis til hvem som helst, men før 1687 gjaldt det for eksempel at om en sønn hadde fått særskilt mye, hadde brødrene hans rett til å ta like mye ut av boet når faren var død. Likeledes hadde ugifte døtre krav på [[Leksikon:hjemmefølge|hjemmefølge]] (se dette) av boet, på størrelse med det deres gifte søstre hadde fått. Var gaven så stor at boet ikke kunne gi vederlag til de andre, skulle den føres tilbake til boet; denne utjevningen kaltes [[Leksikon:Jevnet|''jevnet'']] eller ''collatio bonorum''. Etter 1687 skulle slike gaver avkortes i arv, men kravet om tilbakeføring ble ikke opprettholdt.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Christian 5. norske lov (5–4) utvidet for øvrig testasjonsretten betraktelig. Den som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av sin formue til kirke, skole og fattige. Folk uten livsarvinger kunne gi halvparten til hvem som helst, og så mye de ville til kirke, skole og fattige.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Christian 5. norske lov (5–4) utvidet for øvrig testasjonsretten betraktelig. Den som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av sin formue til kirke, skole og fattige. Folk uten livsarvinger kunne gi halvparten til hvem som helst, og så mye de ville til kirke, skole og fattige.</div></td></tr>
</table>Olve Utnehttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=1393284&oldid=prevCnyborg på 2. apr. 2020 kl. 11:262020-04-02T11:26:54Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 11:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{allmenning|Arv}}.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{allmenning|Arv}}.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Arv'''. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Arv'''. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=1393283&oldid=prevCnyborg på 2. apr. 2020 kl. 11:262020-04-02T11:26:48Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 11:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{allmenning|Arv}}.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Arv'''. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Arv'''. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=1369176&oldid=prevOla Alsvik på 16. jan. 2020 kl. 10:442020-01-16T10:44:14Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. jan. 2020 kl. 10:44</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l26">Linje 26:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 26:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Arv| Leksikon]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Arv| Leksikon]]</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Klasserommet}}</ins></div></td></tr>
</table>Ola Alsvikhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=101432&oldid=prevIda Tolgensbakk: Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.2009-10-22T11:10:29Z<p>Lenket, kursivert og skrevet forkortelser helt ut.</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. okt. 2009 kl. 11:10</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Arv'''. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Arv'''. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''I'''. Arv til slektninger. Arvingene var i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">middelalderens </del>norske landskapslover og senere i [[Magnus Lagabøtes landslov]] gradert i klasser: 1.a., 2.a. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">osv</del>. Hele rekken kaltes arvetallet (Landsloven V, 7). I 1.a. sto eksempelvis ektefødte barn og sønnesønn, far og farfar. I 2.a. kom aller først «...den ættledte..., som etter loven er ledet til arv og ektefødte sønnesønn, selv om hans far var frillesønn» (se ættleding), dernest ektefødt sønnedatter, dattersønn og datterdatter. Arvetallet stanset i 13. klasse med firmenninger, fantes ikke de, gikk arven til kongen. Døtre skulle ifølge Landsloven arve halvt så mye som sønner (søsterlodd, brorlodd), og sønnesønn halvt mot sønn. Den svenske rettshistorikeren Elsa Sjöholm har påvist at gammelnorsk og vestsvensk arverett skilte seg fra østnordisk rett i middelalderen ved at det såkalte gradualsystemet lå til grunn for arvegangsberegningen i vest, det vil si at spørsmålet om hvem som skulle arve var avhengig av antallet fødsler som skilte arvelater og vedkommende arving. Absalon Taranger beskriver det norske systemet som «concentriske slægtskredse omkring arveladeren» (Taranger 1907 s. 359). Vestnordisk arverett var dessuten kjennetegnet ved at mannlige arvinger og mannslinjen hadde prioritet (Sveriges medeltidslagar s. 124f.) I østnordisk rett var det parentelsystemet som dominerte, det vil si arven ble bestemt ut fra de slektslinjer som utgikk fra arvelateren og hans forfedre. Det synes likevel å ha funnet sted en viss tilnærming mellom de to prinsippene i Magnus Lagabøtes landslov.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''I'''. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>Arv til slektninger<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>. Arvingene var i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[middelalderen]]s </ins>norske landskapslover og senere i [[Magnus Lagabøtes landslov]] gradert i klasser: 1.a., 2.a. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og så videre</ins>. Hele rekken kaltes arvetallet (Landsloven V, 7). I 1.a. sto eksempelvis ektefødte barn og sønnesønn, far og farfar. I 2.a. kom aller først «...den ættledte..., som etter loven er ledet til arv og ektefødte sønnesønn, selv om hans far var frillesønn» (se <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:Ættleding|</ins>ættleding<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>), dernest ektefødt sønnedatter, dattersønn og datterdatter. Arvetallet stanset i 13. klasse med firmenninger, fantes ikke de, gikk arven til kongen. Døtre skulle ifølge Landsloven arve halvt så mye som sønner (<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:Søsterlodd|</ins>søsterlodd<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, brorlodd), og sønnesønn halvt mot sønn. Den svenske rettshistorikeren Elsa Sjöholm har påvist at gammelnorsk og vestsvensk arverett skilte seg fra østnordisk rett i middelalderen ved at det såkalte gradualsystemet lå til grunn for arvegangsberegningen i vest, det vil si at spørsmålet om hvem som skulle arve var avhengig av antallet fødsler som skilte arvelater og vedkommende arving. Absalon Taranger beskriver det norske systemet som «concentriske slægtskredse omkring arveladeren» (Taranger 1907 s. 359). Vestnordisk arverett var dessuten kjennetegnet ved at mannlige arvinger og mannslinjen hadde prioritet (Sveriges medeltidslagar s. 124f.) I østnordisk rett var det parentelsystemet som dominerte, det vil si arven ble bestemt ut fra de slektslinjer som utgikk fra arvelateren og hans forfedre. Det synes likevel å ha funnet sted en viss tilnærming mellom de to prinsippene i Magnus Lagabøtes landslov.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">C.</del>4. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">no. </del>lov]] 1604 (IV, 7–8) kom med viktige endringer. Det er vanlig å mene at den nye lovboka innførte representasjonsretten for livsarvinger, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dvs. </del>at barn alltid arvet det deres avdøde foreldre ville ha arvet. Stig Iuul mener likevel at det også i Landsloven finnes et innslag av representasjonsrett idet arvelaterens avdøde sønns sønn skulle arve sammen med arvelaterens etterlevende datter. Sønnesønnen skulle i dette tilfelle kun arve en datters lodd, og i en retterbot av 1280 skal dette ha blitt tolket derhen at flere sønnesønner i et slikt tilfelle til sammen skulle arve hva deres far ville ha arvet. (KLNM I sp. 265f.)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Christian </ins>4. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">norske </ins>lov]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1604<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(IV, 7–8) kom med viktige endringer. Det er vanlig å mene at den nye lovboka innførte representasjonsretten for <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:livsarvinger|</ins>livsarvinger<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det vil si </ins>at barn alltid arvet det deres avdøde foreldre ville ha arvet. Stig Iuul mener likevel at det også i Landsloven finnes et innslag av representasjonsrett idet arvelaterens avdøde sønns sønn skulle arve sammen med arvelaterens etterlevende datter. Sønnesønnen skulle i dette tilfelle kun arve en datters lodd, og i en <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>retterbot<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1280<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>skal dette ha blitt tolket derhen at flere sønnesønner i et slikt tilfelle til sammen skulle arve hva deres far ville ha arvet. (KLNM I sp. 265f.)</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved foreldrenes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eldre rett (op. cit. s.361.) [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">C.</del>5. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">no. </del>lov]] (5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Med samme lov fikk representasjonsretten større gyldighet, arveklassene ble forenklet og arvegangsordningen i en viss utstrekning tilpasset det parentele linjesystemet, for øvrig i samsvar med dansk rett.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved foreldrenes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eldre rett (op. cit. s.361.) [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Christian </ins>5. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">norske </ins>lov]] (5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>kull og kjønn<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Med samme lov fikk representasjonsretten større gyldighet, arveklassene ble forenklet og arvegangsordningen i en viss utstrekning tilpasset det parentele linjesystemet, for øvrig i samsvar med dansk rett.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Bestemmelsene i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">C.</del>5. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">no. </del>lov ble først avløst av arveloven 1854. Med den ble lik arverett for kvinner og menn innført. Videre ble arveklassene oppgitt til fordel for parentelsystemet: <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">a. </del>gikk først i nedstigende linje, deretter til avdødes foreldre og deres etterkommere, og endelig til besteforeldre og deres avkom. I alle grener skulle representasjonsprinsippet gjelde.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Bestemmelsene i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Christian </ins>5. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">norske </ins>lov ble først avløst av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>arveloven 1854<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Med den ble lik arverett for kvinner og menn innført. Videre ble arveklassene oppgitt til fordel for parentelsystemet: <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">arv </ins>gikk først i nedstigende linje, deretter til avdødes foreldre og deres etterkommere, og endelig til besteforeldre og deres avkom. I alle grener skulle representasjonsprinsippet gjelde.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''II'''. Arv til ektefelle. Ved skifte fikk gjenlevende ektefelle sin halvpart av boets netto, og arvet altså ikke noe etter ektemaken. I <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">C.</del>5. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">no. </del>lov (5–2–19) heter det at den gjenlevende skal arve en brorlodd, men det ble sjelden fulgt. Arveloven 1854 ga gjenlevende ektefelle 1/3 av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">a. </del>når avdøde var uten livsarvinger, og alt, dersom det ikke fantes andre arvinger. Men var det livsarvinger, falt ektefellens arverett bort. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Jf. </del>uskifte.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''II'''. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>Arv til ektefelle<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>. Ved skifte fikk gjenlevende ektefelle sin halvpart av boets netto, og arvet altså ikke noe etter ektemaken. I <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Christian </ins>5. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">norske </ins>lov (5–2–19) heter det at den gjenlevende skal arve en brorlodd, men det ble sjelden fulgt. Arveloven 1854 ga gjenlevende ektefelle 1/3 av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">arv </ins>når avdøde var uten livsarvinger, og alt, dersom det ikke fantes andre arvinger. Men var det livsarvinger, falt ektefellens arverett bort. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Jamfør [[Leksikon:uskifte|''</ins>uskifte<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'']]</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''III'''. Arv ved gave og testament. Både i lagtingslovene og i den senere Landsloven er arveretten i prinsippet basert på slektsarv, men arvelateren kunne testamentere sitt gods eller deler av det når han var uten slektninger med arverett eller når han fikk samtykke fra arvingene. Denne begrensede testasjonsretten ble imidlertid kompensert ved den gaveretten kirken hadde fått gjennomført, det vil si folks rett til å gi tiendegave og fjerdingsgave til kirken av godset sitt. Lars Hamre sier at man «...må...rekna med at t. normalt gjeld disponering av tiande- og fjerdeparten av formuen.» (KLNM XVIII sp. 229)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''III'''. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>Arv ved gave og testament<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>. Både i lagtingslovene og i den senere Landsloven er arveretten i prinsippet basert på slektsarv, men arvelateren kunne testamentere sitt gods eller deler av det når han var uten slektninger med arverett eller når han fikk samtykke fra arvingene. Denne begrensede testasjonsretten ble imidlertid kompensert ved den gaveretten kirken hadde fått gjennomført, det vil si folks rett til å gi tiendegave og fjerdingsgave til kirken av godset sitt. Lars Hamre sier at man «...må...rekna med at t. normalt gjeld disponering av tiande- og fjerdeparten av formuen.» (KLNM XVIII sp. 229)</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De testamentariske gavene ble før reformasjonen vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">f.eks. </del>ved at det skulle leses sjelemesse på årsdagen for testators død, såkalt årtidhold. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne sjelegaver. Gavene til kirken kunne også gis mot provent, det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De testamentariske gavene ble før <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>reformasjonen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">for eksempel </ins>ved at det skulle leses <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>sjelemesse<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>på årsdagen for testators død, såkalt <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>årtidhold<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>sjelegaver<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>. Gavene til kirken kunne også gis mot <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>provent<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>, det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter reformasjonen ble det åpnet en viss adgang til å kreve tilbakeført gaver til kirken, og mange prøvde, men få lyktes i å få tilbake testamentariske gaver gitt mot årtidhold og provent, selv om de opprinnelige betingelsene for gaven hadde falt vekk i og med den nye kirkeordningen. Fram til 1687 hadde enhver i samsvar med gno. lov adgang til å gi bort 1/10 av det han hadde arvet (tiendegave) og 1/4 av det han selv hadde ervervet. Gavene kunne gis til hvem som helst, men før 1687 gjaldt det <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">f.eks. </del>at om en sønn hadde fått særskilt mye, hadde brødrene hans rett til å ta like mye ut av boet når faren var død. Likeledes hadde ugifte døtre krav på hjemmefølge (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">s.d.</del>) av boet, på størrelse med det deres gifte søstre hadde fått. Var gaven så stor at boet ikke kunne gi vederlag til de andre, skulle den føres tilbake til boet; denne utjevningen kaltes jevnet eller collatio bonorum. Etter 1687 skulle slike gaver avkortes i arv, men kravet om tilbakeføring ble ikke opprettholdt.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter reformasjonen ble det åpnet en viss adgang til å kreve tilbakeført gaver til kirken, og mange prøvde, men få lyktes i å få tilbake testamentariske gaver gitt mot årtidhold og provent, selv om de opprinnelige betingelsene for gaven hadde falt vekk i og med den nye kirkeordningen. Fram til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1687<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>hadde enhver i samsvar med <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{</ins>gno.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}} </ins>lov adgang til å gi bort 1/10 av det han hadde arvet (tiendegave) og 1/4 av det han selv hadde ervervet. Gavene kunne gis til hvem som helst, men før 1687 gjaldt det <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">for eksempel </ins>at om en sønn hadde fått særskilt mye, hadde brødrene hans rett til å ta like mye ut av boet når faren var død. Likeledes hadde ugifte døtre krav på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:</ins>hjemmefølge<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|hjemmefølge]] </ins>(<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">se dette</ins>) av boet, på størrelse med det deres gifte søstre hadde fått. Var gaven så stor at boet ikke kunne gi vederlag til de andre, skulle den føres tilbake til boet; denne utjevningen kaltes <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:Jevnet|''</ins>jevnet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'']] </ins>eller <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>collatio bonorum<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>. Etter 1687 skulle slike gaver avkortes i arv, men kravet om tilbakeføring ble ikke opprettholdt.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">C.</del>5. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">no. </del>lov (5–4) utvidet for øvrig testasjonsretten betraktelig. Den som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av sin formue til kirke, skole og fattige. Folk uten livsarvinger kunne gi halvparten til hvem som helst, og så mye de ville til kirke, skole og fattige.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Christian </ins>5. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">norske </ins>lov (5–4) utvidet for øvrig testasjonsretten betraktelig. Den som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av sin formue til kirke, skole og fattige. Folk uten livsarvinger kunne gi halvparten til hvem som helst, og så mye de ville til kirke, skole og fattige.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble ofte søkt om kongelig stadfesting (konfirmasjon) på testamenter; det gjaldt særlig testamenter som ikke ble dekket av lovbestemmelsene. Den mest vanlige formen var gjensidig testamente mellom barnløse ektefolk, som utsatte skifte til begge var døde. Fra 1800 ble det overlatt amtmennene å stadfeste testamenter til folk uten livsarvinger. Arveloven 1854 ga personer med livsarvinger rett til å testamentere bort 1/4 av sin formue, personer uten livsarvinger ble stilt fritt. Bruk av testament var ikke videre utbredt i eldre tid. Det forekom hyppigst blant barnløse og velstående folk.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble ofte søkt om kongelig stadfesting (konfirmasjon) på testamenter; det gjaldt særlig testamenter som ikke ble dekket av lovbestemmelsene. Den mest vanlige formen var gjensidig testamente mellom barnløse ektefolk, som utsatte skifte til begge var døde. Fra 1800 ble det overlatt amtmennene å stadfeste testamenter til folk uten livsarvinger. Arveloven 1854 ga personer med livsarvinger rett til å testamentere bort 1/4 av sin formue, personer uten livsarvinger ble stilt fritt. Bruk av testament var ikke videre utbredt i eldre tid. Det forekom hyppigst blant barnløse og velstående folk.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Søknader om konfirmasjon på og avskrifter av testamenter fra før 1814 finnes i Danske kansellis arkiv i Riksarkivet, men mye er kassert. Etter 1814 ble søknader og testamentavskrifter innsendt fra amtmennene til Revisjonsdepartementet, der de finnes sammen med bevillingsregnskapene. Enkelte testamenter ble tinglyst, andre er gjengitt i skiftebrev, og er dermed å finne i sorenskriverarkivene. {{sign|S.I.}}/{{sign|K.J.}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Søknader om konfirmasjon på og avskrifter av testamenter fra før <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>1814<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>finnes i Danske kansellis arkiv i Riksarkivet, men mye er kassert. Etter 1814 ble søknader og testamentavskrifter innsendt fra amtmennene til Revisjonsdepartementet, der de finnes sammen med bevillingsregnskapene. Enkelte testamenter ble tinglyst, andre er gjengitt i skiftebrev, og er dermed å finne i sorenskriverarkivene. {{sign|S.I.}}/{{sign|K.J.}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Arv| Leksikon]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Arv| Leksikon]]</div></td></tr>
</table>Ida Tolgensbakkhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=36925&oldid=prevCnyborg på 30. jun. 2008 kl. 14:102008-06-30T14:10:26Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. jun. 2008 kl. 14:10</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arv<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I. Arv til slektninger. Arvingene var i middelalderens norske landskapslover og senere i Magnus Lagabøtes landslov gradert i klasser: 1.a., 2.a. osv. Hele rekken kaltes arvetallet (Landsloven V, 7). I 1.a. sto eksempelvis ektefødte barn og sønnesønn, far og farfar. I 2.a. kom aller først «...den ættledte..., som etter loven er ledet til arv og ektefødte sønnesønn, selv om hans far var frillesønn» (se ættleding), dernest ektefødt sønnedatter, dattersønn og datterdatter. Arvetallet stanset i 13. klasse med firmenninger, fantes ikke de, gikk arven til kongen. Døtre skulle ifølge Landsloven arve halvt så mye som sønner (søsterlodd, brorlodd), og sønnesønn halvt mot sønn. Den svenske rettshistorikeren Elsa Sjöholm har påvist at gno. og vestsvensk arverett skilte seg fra østnordisk rett i middelalderen ved at det såkalte gradualsystemet lå til grunn for arvegangsberegningen i vest, det vil si at spørsmålet om hvem som skulle arve var avhengig av antallet fødsler som skilte arvelater og vedkommende arving. Absalon Taranger beskriver det norske systemet som «concentriske slægtskredse omkring arveladeren» (Taranger 1907 s. 359). Vestnordisk arverett var dessuten kjennetegnet ved at mannlige arvinger og mannslinjen hadde prioritet (Sveriges medeltidslagar s. 124f.) I østnordisk rett var det parentelsystemet som dominerte, det vil si arven ble bestemt ut fra de slektslinjer som utgikk fra arvelateren og hans forfedre. Det synes likevel å ha funnet sted en viss tilnærming mellom de to prinsippene i Magnus Lagabøtes landslov</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>Arv<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">C</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">4</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">no</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lov 1604 </del>(<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">IV</del>, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">7–8</del>) kom <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">med viktige endringer</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det </del>er <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vanlig å mene at den nye lovboka innførte representasjonsretten for livsarvinger</del>, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dvs</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">at barn alltid arvet det deres avdøde foreldre ville ha arvet</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Stig Iuul mener likevel at det også i Landsloven finnes et innslag av representasjonsrett idet arvelaterens avdøde sønns sønn skulle arve sammen </del>med <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">arvelaterens etterlevende datter</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sønnesønnen </del>skulle <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i dette tilfelle kun </del>arve <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en datters lodd</del>, og i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">en retterbot av 1280 skal dette ha blitt tolket derhen </del>at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">flere sønnesønner </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">et slikt tilfelle til sammen </del>skulle arve <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">hva deres far ville ha arvet</del>. (<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">KLNM </del>I <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sp</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">265f</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">)</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''I'''. Arv til slektninger. Arvingene var i middelalderens norske landskapslover og senere i [[Magnus Lagabøtes landslov]] gradert i klasser: 1.a., 2</ins>.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">a</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">osv</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Hele rekken kaltes arvetallet </ins>(<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Landsloven V</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">7</ins>)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I 1.a. sto eksempelvis ektefødte barn og sønnesønn, far og farfar. I 2.a. </ins>kom <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">aller først «...den ættledte..</ins>.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, som etter loven </ins>er <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ledet til arv og ektefødte sønnesønn, selv om hans far var frillesønn» (se ættleding), dernest ektefødt sønnedatter</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dattersønn og datterdatter</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Arvetallet stanset i 13</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">klasse </ins>med <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">firmenninger, fantes ikke de, gikk arven til kongen</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Døtre </ins>skulle <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ifølge Landsloven </ins>arve <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">halvt så mye som sønner (søsterlodd, brorlodd)</ins>, og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">sønnesønn halvt mot sønn. Den svenske rettshistorikeren Elsa Sjöholm har påvist at gammelnorsk og vestsvensk arverett skilte seg fra østnordisk rett </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">middelalderen ved </ins>at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det såkalte gradualsystemet lå til grunn for arvegangsberegningen </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vest, det vil si at spørsmålet om hvem som </ins>skulle arve <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var avhengig av antallet fødsler som skilte arvelater og vedkommende arving. Absalon Taranger beskriver det norske systemet som «concentriske slægtskredse omkring arveladeren» (Taranger 1907 s. 359)</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Vestnordisk arverett var dessuten kjennetegnet ved at mannlige arvinger og mannslinjen hadde prioritet </ins>(<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Sveriges medeltidslagar s. 124f.) </ins>I <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">østnordisk rett var det parentelsystemet som dominerte, det vil si arven ble bestemt ut fra de slektslinjer som utgikk fra arvelateren og hans forfedre</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det synes likevel å ha funnet sted en viss tilnærming mellom de to prinsippene i Magnus Lagabøtes landslov</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved foreldrenes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eldre rett (op. cit. s.361.) C.5. no. lov (5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Med samme lov fikk representasjonsretten større gyldighet, arveklassene ble forenklet og arvegangsordningen i en viss utstrekning tilpasset det parentele linjesystemet, for øvrig i samsvar med dansk rett.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[C.4. no. lov]] 1604 (IV, 7–8) kom med viktige endringer. Det er vanlig å mene at den nye lovboka innførte representasjonsretten for livsarvinger, dvs. at barn alltid arvet det deres avdøde foreldre ville ha arvet. Stig Iuul mener likevel at det også i Landsloven finnes et innslag av representasjonsrett idet arvelaterens avdøde sønns sønn skulle arve sammen med arvelaterens etterlevende datter. Sønnesønnen skulle i dette tilfelle kun arve en datters lodd, og i en retterbot av 1280 skal dette ha blitt tolket derhen at flere sønnesønner i et slikt tilfelle til sammen skulle arve hva deres far ville ha arvet. (KLNM I sp. 265f.)</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved foreldrenes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eldre rett (op. cit. s.361.) <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>C.5. no. lov<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>(5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Med samme lov fikk representasjonsretten større gyldighet, arveklassene ble forenklet og arvegangsordningen i en viss utstrekning tilpasset det parentele linjesystemet, for øvrig i samsvar med dansk rett.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Bestemmelsene i C.5. no. lov ble først avløst av arveloven 1854. Med den ble lik arverett for kvinner og menn innført. Videre ble arveklassene oppgitt til fordel for parentelsystemet: a. gikk først i nedstigende linje, deretter til avdødes foreldre og deres etterkommere, og endelig til besteforeldre og deres avkom. I alle grener skulle representasjonsprinsippet gjelde.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Bestemmelsene i C.5. no. lov ble først avløst av arveloven 1854. Med den ble lik arverett for kvinner og menn innført. Videre ble arveklassene oppgitt til fordel for parentelsystemet: a. gikk først i nedstigende linje, deretter til avdødes foreldre og deres etterkommere, og endelig til besteforeldre og deres avkom. I alle grener skulle representasjonsprinsippet gjelde.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>II. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">A. </del>til ektefelle. Ved skifte fikk gjenlevende ektefelle sin halvpart av boets netto, og arvet altså ikke noe etter ektemaken. I C.5. no. lov (5–2–19) heter det at den gjenlevende skal arve en brorlodd, men det ble sjelden fulgt. Arveloven 1854 ga gjenlevende ektefelle 1/3 av a. når avdøde var uten livsarvinger, og alt, dersom det ikke fantes andre arvinger. Men var det livsarvinger, falt ektefellens arverett bort. Jf. uskifte.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>II<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Arv </ins>til ektefelle. Ved skifte fikk gjenlevende ektefelle sin halvpart av boets netto, og arvet altså ikke noe etter ektemaken. I C.5. no. lov (5–2–19) heter det at den gjenlevende skal arve en brorlodd, men det ble sjelden fulgt. Arveloven 1854 ga gjenlevende ektefelle 1/3 av a. når avdøde var uten livsarvinger, og alt, dersom det ikke fantes andre arvinger. Men var det livsarvinger, falt ektefellens arverett bort. Jf. uskifte.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>III. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">A. </del>ved gave og testament. Både i lagtingslovene og i den senere Landsloven er arveretten i prinsippet basert på slektsarv, men arvelateren kunne testamentere sitt gods eller deler av det når han var uten slektninger med arverett eller når han fikk samtykke fra arvingene. Denne begrensede testasjonsretten ble imidlertid kompensert ved den gaveretten kirken hadde fått gjennomført, det vil si folks rett til å gi tiendegave og fjerdingsgave til kirken av godset sitt. Lars Hamre sier at man «...må...rekna med at t. normalt gjeld disponering av tiande- og fjerdeparten av formuen.» (KLNM XVIII sp. 229)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>III<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Arv </ins>ved gave og testament. Både i lagtingslovene og i den senere Landsloven er arveretten i prinsippet basert på slektsarv, men arvelateren kunne testamentere sitt gods eller deler av det når han var uten slektninger med arverett eller når han fikk samtykke fra arvingene. Denne begrensede testasjonsretten ble imidlertid kompensert ved den gaveretten kirken hadde fått gjennomført, det vil si folks rett til å gi tiendegave og fjerdingsgave til kirken av godset sitt. Lars Hamre sier at man «...må...rekna med at t. normalt gjeld disponering av tiande- og fjerdeparten av formuen.» (KLNM XVIII sp. 229)</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De testamentariske gavene ble før reformasjonen vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, f.eks. ved at det skulle leses sjelemesse på årsdagen for testators død, såkalt årtidhold. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne sjelegaver. Gavene til kirken kunne også gis mot provent, det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De testamentariske gavene ble før reformasjonen vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, f.eks. ved at det skulle leses sjelemesse på årsdagen for testators død, såkalt årtidhold. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne sjelegaver. Gavene til kirken kunne også gis mot provent, det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19">Linje 19:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 21:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble ofte søkt om kongelig stadfesting (konfirmasjon) på testamenter; det gjaldt særlig testamenter som ikke ble dekket av lovbestemmelsene. Den mest vanlige formen var gjensidig testamente mellom barnløse ektefolk, som utsatte skifte til begge var døde. Fra 1800 ble det overlatt amtmennene å stadfeste testamenter til folk uten livsarvinger. Arveloven 1854 ga personer med livsarvinger rett til å testamentere bort 1/4 av sin formue, personer uten livsarvinger ble stilt fritt. Bruk av testament var ikke videre utbredt i eldre tid. Det forekom hyppigst blant barnløse og velstående folk.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble ofte søkt om kongelig stadfesting (konfirmasjon) på testamenter; det gjaldt særlig testamenter som ikke ble dekket av lovbestemmelsene. Den mest vanlige formen var gjensidig testamente mellom barnløse ektefolk, som utsatte skifte til begge var døde. Fra 1800 ble det overlatt amtmennene å stadfeste testamenter til folk uten livsarvinger. Arveloven 1854 ga personer med livsarvinger rett til å testamentere bort 1/4 av sin formue, personer uten livsarvinger ble stilt fritt. Bruk av testament var ikke videre utbredt i eldre tid. Det forekom hyppigst blant barnløse og velstående folk.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Søknader om konfirmasjon på og avskrifter av testamenter fra før 1814 finnes i Danske kansellis arkiv i Riksarkivet, men mye er kassert. Etter 1814 ble søknader og testamentavskrifter innsendt fra amtmennene til Revisjonsdepartementet, der de finnes sammen med bevillingsregnskapene. Enkelte testamenter ble tinglyst, andre er gjengitt i skiftebrev, og er dermed å finne i sorenskriverarkivene. S.I./K.J.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Søknader om konfirmasjon på og avskrifter av testamenter fra før 1814 finnes i Danske kansellis arkiv i Riksarkivet, men mye er kassert. Etter 1814 ble søknader og testamentavskrifter innsendt fra amtmennene til Revisjonsdepartementet, der de finnes sammen med bevillingsregnskapene. Enkelte testamenter ble tinglyst, andre er gjengitt i skiftebrev, og er dermed å finne i sorenskriverarkivene. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sign|</ins>S.I.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins>/<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sign|</ins>K.J.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Arv| Leksikon]]</ins></div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=36581&oldid=prevCnyborg på 29. jun. 2008 kl. 22:342008-06-29T22:34:10Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. jun. 2008 kl. 22:34</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arv. I. Arv til slektninger. Arvingene var i middelalderens norske landskapslover og senere i Magnus Lagabøtes landslov gradert i klasser: 1.a., 2.a. osv. Hele rekken kaltes arvetallet (Landsloven V, 7). I 1.a. sto eksempelvis ektefødte barn og sønnesønn, far og farfar. I 2.a. kom aller først «...den ættledte..., som etter loven er ledet til arv og ektefødte sønnesønn, selv om hans far var frillesønn» (se ættleding), dernest ektefødt sønnedatter, dattersønn og datterdatter. Arvetallet stanset i 13. klasse med firmenninger, fantes ikke de, gikk arven til kongen. Døtre skulle ifølge Landsloven arve halvt så mye som sønner (søsterlodd, brorlodd), og sønnesønn halvt mot sønn. Den svenske rettshistorikeren Elsa Sjöholm har påvist at gno. og vestsvensk arverett skilte seg fra østnordisk rett i middelalderen ved at det såkalte gradualsystemet lå til grunn for arvegangsberegningen i vest, det vil si at spørsmålet om hvem som skulle arve var avhengig av antallet fødsler som skilte arvelater og vedkommende arving. Absalon Taranger beskriver det norske systemet som «concentriske slægtskredse omkring arveladeren» (Taranger 1907 s. 359). Vestnordisk arverett var dessuten kjennetegnet ved at mannlige arvinger og mannslinjen hadde prioritet (Sveriges medeltidslagar s. 124f.) I østnordisk rett var det parentelsystemet som dominerte, det vil si arven ble bestemt ut fra de slektslinjer som utgikk fra arvelateren og hans forfedre. Det synes likevel å ha funnet sted en viss tilnærming mellom de to prinsippene i Magnus Lagabøtes landslov.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Arv. I. Arv til slektninger. Arvingene var i middelalderens norske landskapslover og senere i Magnus Lagabøtes landslov gradert i klasser: 1.a., 2.a. osv. Hele rekken kaltes arvetallet (Landsloven V, 7). I 1.a. sto eksempelvis ektefødte barn og sønnesønn, far og farfar. I 2.a. kom aller først «...den ættledte..., som etter loven er ledet til arv og ektefødte sønnesønn, selv om hans far var frillesønn» (se ættleding), dernest ektefødt sønnedatter, dattersønn og datterdatter. Arvetallet stanset i 13. klasse med firmenninger, fantes ikke de, gikk arven til kongen. Døtre skulle ifølge Landsloven arve halvt så mye som sønner (søsterlodd, brorlodd), og sønnesønn halvt mot sønn. Den svenske rettshistorikeren Elsa Sjöholm har påvist at gno. og vestsvensk arverett skilte seg fra østnordisk rett i middelalderen ved at det såkalte gradualsystemet lå til grunn for arvegangsberegningen i vest, det vil si at spørsmålet om hvem som skulle arve var avhengig av antallet fødsler som skilte arvelater og vedkommende arving. Absalon Taranger beskriver det norske systemet som «concentriske slægtskredse omkring arveladeren» (Taranger 1907 s. 359). Vestnordisk arverett var dessuten kjennetegnet ved at mannlige arvinger og mannslinjen hadde prioritet (Sveriges medeltidslagar s. 124f.) I østnordisk rett var det parentelsystemet som dominerte, det vil si arven ble bestemt ut fra de slektslinjer som utgikk fra arvelateren og hans forfedre. Det synes likevel å ha funnet sted en viss tilnærming mellom de to prinsippene i Magnus Lagabøtes landslov.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>C.4. no. lov 1604 (IV, 7–8) kom med viktige endringer. Det er vanlig å mene at den nye lovboka innførte representasjonsretten for livsarvinger, dvs. at barn alltid arvet det deres avdøde foreldre ville ha arvet. Stig Iuul mener likevel at det også i Landsloven finnes et innslag av representasjonsrett idet arvelaterens avdøde sønns sønn skulle arve sammen med arvelaterens etterlevende datter. Sønnesønnen skulle i dette tilfelle kun arve en datters lodd, og i en retterbot av 1280 skal dette ha blitt tolket derhen at flere sønnesønner i et slikt tilfelle til sammen skulle arve hva deres far ville ha arvet. (KLNM I sp. 265f.)</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>C.4. no. lov 1604 (IV, 7–8) kom med viktige endringer. Det er vanlig å mene at den nye lovboka innførte representasjonsretten for livsarvinger, dvs. at barn alltid arvet det deres avdøde foreldre ville ha arvet. Stig Iuul mener likevel at det også i Landsloven finnes et innslag av representasjonsrett idet arvelaterens avdøde sønns sønn skulle arve sammen med arvelaterens etterlevende datter. Sønnesønnen skulle i dette tilfelle kun arve en datters lodd, og i en retterbot av 1280 skal dette ha blitt tolket derhen at flere sønnesønner i et slikt tilfelle til sammen skulle arve hva deres far ville ha arvet. (KLNM I sp. 265f.)</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved foreldrenes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eldre rett (op. cit. s.361.) C.5. no. lov (5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Med samme lov fikk representasjonsretten større gyldighet, arveklassene ble forenklet og arvegangsordningen i en viss utstrekning tilpasset det parentele linjesystemet, for øvrig i samsvar med dansk rett.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved foreldrenes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eldre rett (op. cit. s.361.) C.5. no. lov (5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Med samme lov fikk representasjonsretten større gyldighet, arveklassene ble forenklet og arvegangsordningen i en viss utstrekning tilpasset det parentele linjesystemet, for øvrig i samsvar med dansk rett.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Bestemmelsene i C.5. no. lov ble først avløst av arveloven 1854. Med den ble lik arverett for kvinner og menn innført. Videre ble arveklassene oppgitt til fordel for parentelsystemet: a. gikk først i nedstigende linje, deretter til avdødes foreldre og deres etterkommere, og endelig til besteforeldre og deres avkom. I alle grener skulle representasjonsprinsippet gjelde.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Bestemmelsene i C.5. no. lov ble først avløst av arveloven 1854. Med den ble lik arverett for kvinner og menn innført. Videre ble arveklassene oppgitt til fordel for parentelsystemet: a. gikk først i nedstigende linje, deretter til avdødes foreldre og deres etterkommere, og endelig til besteforeldre og deres avkom. I alle grener skulle representasjonsprinsippet gjelde.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>II. A. til ektefelle. Ved skifte fikk gjenlevende ektefelle sin halvpart av boets netto, og arvet altså ikke noe etter ektemaken. I C.5. no. lov (5–2–19) heter det at den gjenlevende skal arve en brorlodd, men det ble sjelden fulgt. Arveloven 1854 ga gjenlevende ektefelle 1/3 av a. når avdøde var uten livsarvinger, og alt, dersom det ikke fantes andre arvinger. Men var det livsarvinger, falt ektefellens arverett bort. Jf. uskifte.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>II. A. til ektefelle. Ved skifte fikk gjenlevende ektefelle sin halvpart av boets netto, og arvet altså ikke noe etter ektemaken. I C.5. no. lov (5–2–19) heter det at den gjenlevende skal arve en brorlodd, men det ble sjelden fulgt. Arveloven 1854 ga gjenlevende ektefelle 1/3 av a. når avdøde var uten livsarvinger, og alt, dersom det ikke fantes andre arvinger. Men var det livsarvinger, falt ektefellens arverett bort. Jf. uskifte.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>III. A. ved gave og testament. Både i lagtingslovene og i den senere Landsloven er arveretten i prinsippet basert på slektsarv, men arvelateren kunne testamentere sitt gods eller deler av det når han var uten slektninger med arverett eller når han fikk samtykke fra arvingene. Denne begrensede testasjonsretten ble imidlertid kompensert ved den gaveretten kirken hadde fått gjennomført, det vil si folks rett til å gi tiendegave og fjerdingsgave til kirken av godset sitt. Lars Hamre sier at man «...må...rekna med at t. normalt gjeld disponering av tiande- og fjerdeparten av formuen.» (KLNM XVIII sp. 229)</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>III. A. ved gave og testament. Både i lagtingslovene og i den senere Landsloven er arveretten i prinsippet basert på slektsarv, men arvelateren kunne testamentere sitt gods eller deler av det når han var uten slektninger med arverett eller når han fikk samtykke fra arvingene. Denne begrensede testasjonsretten ble imidlertid kompensert ved den gaveretten kirken hadde fått gjennomført, det vil si folks rett til å gi tiendegave og fjerdingsgave til kirken av godset sitt. Lars Hamre sier at man «...må...rekna med at t. normalt gjeld disponering av tiande- og fjerdeparten av formuen.» (KLNM XVIII sp. 229)</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De testamentariske gavene ble før reformasjonen vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, f.eks. ved at det skulle leses sjelemesse på årsdagen for testators død, såkalt årtidhold. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne sjelegaver. Gavene til kirken kunne også gis mot provent, det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De testamentariske gavene ble før reformasjonen vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, f.eks. ved at det skulle leses sjelemesse på årsdagen for testators død, såkalt årtidhold. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne sjelegaver. Gavene til kirken kunne også gis mot provent, det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter reformasjonen ble det åpnet en viss adgang til å kreve tilbakeført gaver til kirken, og mange prøvde, men få lyktes i å få tilbake testamentariske gaver gitt mot årtidhold og provent, selv om de opprinnelige betingelsene for gaven hadde falt vekk i og med den nye kirkeordningen. Fram til 1687 hadde enhver i samsvar med gno. lov adgang til å gi bort 1/10 av det han hadde arvet (tiendegave) og 1/4 av det han selv hadde ervervet. Gavene kunne gis til hvem som helst, men før 1687 gjaldt det f.eks. at om en sønn hadde fått særskilt mye, hadde brødrene hans rett til å ta like mye ut av boet når faren var død. Likeledes hadde ugifte døtre krav på hjemmefølge (s.d.) av boet, på størrelse med det deres gifte søstre hadde fått. Var gaven så stor at boet ikke kunne gi vederlag til de andre, skulle den føres tilbake til boet; denne utjevningen kaltes jevnet eller collatio bonorum. Etter 1687 skulle slike gaver avkortes i arv, men kravet om tilbakeføring ble ikke opprettholdt.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Etter reformasjonen ble det åpnet en viss adgang til å kreve tilbakeført gaver til kirken, og mange prøvde, men få lyktes i å få tilbake testamentariske gaver gitt mot årtidhold og provent, selv om de opprinnelige betingelsene for gaven hadde falt vekk i og med den nye kirkeordningen. Fram til 1687 hadde enhver i samsvar med gno. lov adgang til å gi bort 1/10 av det han hadde arvet (tiendegave) og 1/4 av det han selv hadde ervervet. Gavene kunne gis til hvem som helst, men før 1687 gjaldt det f.eks. at om en sønn hadde fått særskilt mye, hadde brødrene hans rett til å ta like mye ut av boet når faren var død. Likeledes hadde ugifte døtre krav på hjemmefølge (s.d.) av boet, på størrelse med det deres gifte søstre hadde fått. Var gaven så stor at boet ikke kunne gi vederlag til de andre, skulle den føres tilbake til boet; denne utjevningen kaltes jevnet eller collatio bonorum. Etter 1687 skulle slike gaver avkortes i arv, men kravet om tilbakeføring ble ikke opprettholdt.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>C.5. no. lov (5–4) utvidet for øvrig testasjonsretten betraktelig. Den som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av sin formue til kirke, skole og fattige. Folk uten livsarvinger kunne gi halvparten til hvem som helst, og så mye de ville til kirke, skole og fattige.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>C.5. no. lov (5–4) utvidet for øvrig testasjonsretten betraktelig. Den som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av sin formue til kirke, skole og fattige. Folk uten livsarvinger kunne gi halvparten til hvem som helst, og så mye de ville til kirke, skole og fattige.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble ofte søkt om kongelig stadfesting (konfirmasjon) på testamenter; det gjaldt særlig testamenter som ikke ble dekket av lovbestemmelsene. Den mest vanlige formen var gjensidig testamente mellom barnløse ektefolk, som utsatte skifte til begge var døde. Fra 1800 ble det overlatt amtmennene å stadfeste testamenter til folk uten livsarvinger. Arveloven 1854 ga personer med livsarvinger rett til å testamentere bort 1/4 av sin formue, personer uten livsarvinger ble stilt fritt. Bruk av testament var ikke videre utbredt i eldre tid. Det forekom hyppigst blant barnløse og velstående folk.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Det ble ofte søkt om kongelig stadfesting (konfirmasjon) på testamenter; det gjaldt særlig testamenter som ikke ble dekket av lovbestemmelsene. Den mest vanlige formen var gjensidig testamente mellom barnløse ektefolk, som utsatte skifte til begge var døde. Fra 1800 ble det overlatt amtmennene å stadfeste testamenter til folk uten livsarvinger. Arveloven 1854 ga personer med livsarvinger rett til å testamentere bort 1/4 av sin formue, personer uten livsarvinger ble stilt fritt. Bruk av testament var ikke videre utbredt i eldre tid. Det forekom hyppigst blant barnløse og velstående folk.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Søknader om konfirmasjon på og avskrifter av testamenter fra før 1814 finnes i Danske kansellis arkiv i Riksarkivet, men mye er kassert. Etter 1814 ble søknader og testamentavskrifter innsendt fra amtmennene til Revisjonsdepartementet, der de finnes sammen med bevillingsregnskapene. Enkelte testamenter ble tinglyst, andre er gjengitt i skiftebrev, og er dermed å finne i sorenskriverarkivene. S.I./K.J.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Søknader om konfirmasjon på og avskrifter av testamenter fra før 1814 finnes i Danske kansellis arkiv i Riksarkivet, men mye er kassert. Etter 1814 ble søknader og testamentavskrifter innsendt fra amtmennene til Revisjonsdepartementet, der de finnes sammen med bevillingsregnskapene. Enkelte testamenter ble tinglyst, andre er gjengitt i skiftebrev, og er dermed å finne i sorenskriverarkivene. S.I./K.J.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Arv&diff=29446&oldid=prevCnyborg: Ny side: Arv. I. Arv til slektninger. Arvingene var i middelalderens norske landskapslover og senere i Magnus Lagabøtes landslov gradert i klasser: 1.a., 2.a. osv. Hele rekken kaltes arvetallet (La...2008-06-04T21:23:12Z<p>Ny side: Arv. I. Arv til slektninger. Arvingene var i middelalderens norske landskapslover og senere i Magnus Lagabøtes landslov gradert i klasser: 1.a., 2.a. osv. Hele rekken kaltes arvetallet (La...</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>Arv. I. Arv til slektninger. Arvingene var i middelalderens norske landskapslover og senere i Magnus Lagabøtes landslov gradert i klasser: 1.a., 2.a. osv. Hele rekken kaltes arvetallet (Landsloven V, 7). I 1.a. sto eksempelvis ektefødte barn og sønnesønn, far og farfar. I 2.a. kom aller først «...den ættledte..., som etter loven er ledet til arv og ektefødte sønnesønn, selv om hans far var frillesønn» (se ættleding), dernest ektefødt sønnedatter, dattersønn og datterdatter. Arvetallet stanset i 13. klasse med firmenninger, fantes ikke de, gikk arven til kongen. Døtre skulle ifølge Landsloven arve halvt så mye som sønner (søsterlodd, brorlodd), og sønnesønn halvt mot sønn. Den svenske rettshistorikeren Elsa Sjöholm har påvist at gno. og vestsvensk arverett skilte seg fra østnordisk rett i middelalderen ved at det såkalte gradualsystemet lå til grunn for arvegangsberegningen i vest, det vil si at spørsmålet om hvem som skulle arve var avhengig av antallet fødsler som skilte arvelater og vedkommende arving. Absalon Taranger beskriver det norske systemet som «concentriske slægtskredse omkring arveladeren» (Taranger 1907 s. 359). Vestnordisk arverett var dessuten kjennetegnet ved at mannlige arvinger og mannslinjen hadde prioritet (Sveriges medeltidslagar s. 124f.) I østnordisk rett var det parentelsystemet som dominerte, det vil si arven ble bestemt ut fra de slektslinjer som utgikk fra arvelateren og hans forfedre. Det synes likevel å ha funnet sted en viss tilnærming mellom de to prinsippene i Magnus Lagabøtes landslov.<br />
C.4. no. lov 1604 (IV, 7–8) kom med viktige endringer. Det er vanlig å mene at den nye lovboka innførte representasjonsretten for livsarvinger, dvs. at barn alltid arvet det deres avdøde foreldre ville ha arvet. Stig Iuul mener likevel at det også i Landsloven finnes et innslag av representasjonsrett idet arvelaterens avdøde sønns sønn skulle arve sammen med arvelaterens etterlevende datter. Sønnesønnen skulle i dette tilfelle kun arve en datters lodd, og i en retterbot av 1280 skal dette ha blitt tolket derhen at flere sønnesønner i et slikt tilfelle til sammen skulle arve hva deres far ville ha arvet. (KLNM I sp. 265f.)<br />
Ættleding gikk i 1604 over til å betegne adoptivbarn og ble flyttet ned i arveklassene. Dessuten ble uektefødte barn nå utelukket fra arv med mindre de var blitt legitimert ved foreldrenes ekteskap. Men de tok arv etter moren, hvilket ifølge A. Taranger også skal ha vært eldre rett (op. cit. s.361.) C.5. no. lov (5–2–71) ga derimot faren anledning til å lyse uekte barn i kull og kjønn. Dermed arvet de halvt så mye som barn født i ekteskap; og fantes ikke slike, arvet de fullt ut. Med samme lov fikk representasjonsretten større gyldighet, arveklassene ble forenklet og arvegangsordningen i en viss utstrekning tilpasset det parentele linjesystemet, for øvrig i samsvar med dansk rett.<br />
Bestemmelsene i C.5. no. lov ble først avløst av arveloven 1854. Med den ble lik arverett for kvinner og menn innført. Videre ble arveklassene oppgitt til fordel for parentelsystemet: a. gikk først i nedstigende linje, deretter til avdødes foreldre og deres etterkommere, og endelig til besteforeldre og deres avkom. I alle grener skulle representasjonsprinsippet gjelde.<br />
II. A. til ektefelle. Ved skifte fikk gjenlevende ektefelle sin halvpart av boets netto, og arvet altså ikke noe etter ektemaken. I C.5. no. lov (5–2–19) heter det at den gjenlevende skal arve en brorlodd, men det ble sjelden fulgt. Arveloven 1854 ga gjenlevende ektefelle 1/3 av a. når avdøde var uten livsarvinger, og alt, dersom det ikke fantes andre arvinger. Men var det livsarvinger, falt ektefellens arverett bort. Jf. uskifte.<br />
III. A. ved gave og testament. Både i lagtingslovene og i den senere Landsloven er arveretten i prinsippet basert på slektsarv, men arvelateren kunne testamentere sitt gods eller deler av det når han var uten slektninger med arverett eller når han fikk samtykke fra arvingene. Denne begrensede testasjonsretten ble imidlertid kompensert ved den gaveretten kirken hadde fått gjennomført, det vil si folks rett til å gi tiendegave og fjerdingsgave til kirken av godset sitt. Lars Hamre sier at man «...må...rekna med at t. normalt gjeld disponering av tiande- og fjerdeparten av formuen.» (KLNM XVIII sp. 229)<br />
De testamentariske gavene ble før reformasjonen vesentlig gitt til kirken, og gjerne knyttet til en motytelse fra kirkens side, f.eks. ved at det skulle leses sjelemesse på årsdagen for testators død, såkalt årtidhold. I enkelte testamenter heter det at årtiden også skal omfatte bespisning av en del fattige til sjelehjelp for testator (E. Molland, KLNM XX sp. 454). Slike gaver kalles gjerne sjelegaver. Gavene til kirken kunne også gis mot provent, det vil si underhold i kirkelig institusjon. Selve formålet ved testamentet var å sikre legater, og kirken hadde domsretten i testamentsaker (KLNM XVIII sp. 229, 231).<br />
Etter reformasjonen ble det åpnet en viss adgang til å kreve tilbakeført gaver til kirken, og mange prøvde, men få lyktes i å få tilbake testamentariske gaver gitt mot årtidhold og provent, selv om de opprinnelige betingelsene for gaven hadde falt vekk i og med den nye kirkeordningen. Fram til 1687 hadde enhver i samsvar med gno. lov adgang til å gi bort 1/10 av det han hadde arvet (tiendegave) og 1/4 av det han selv hadde ervervet. Gavene kunne gis til hvem som helst, men før 1687 gjaldt det f.eks. at om en sønn hadde fått særskilt mye, hadde brødrene hans rett til å ta like mye ut av boet når faren var død. Likeledes hadde ugifte døtre krav på hjemmefølge (s.d.) av boet, på størrelse med det deres gifte søstre hadde fått. Var gaven så stor at boet ikke kunne gi vederlag til de andre, skulle den føres tilbake til boet; denne utjevningen kaltes jevnet eller collatio bonorum. Etter 1687 skulle slike gaver avkortes i arv, men kravet om tilbakeføring ble ikke opprettholdt.<br />
C.5. no. lov (5–4) utvidet for øvrig testasjonsretten betraktelig. Den som hadde livsarvinger, kunne testamentere bort halvparten av sin formue til kirke, skole og fattige. Folk uten livsarvinger kunne gi halvparten til hvem som helst, og så mye de ville til kirke, skole og fattige.<br />
Det ble ofte søkt om kongelig stadfesting (konfirmasjon) på testamenter; det gjaldt særlig testamenter som ikke ble dekket av lovbestemmelsene. Den mest vanlige formen var gjensidig testamente mellom barnløse ektefolk, som utsatte skifte til begge var døde. Fra 1800 ble det overlatt amtmennene å stadfeste testamenter til folk uten livsarvinger. Arveloven 1854 ga personer med livsarvinger rett til å testamentere bort 1/4 av sin formue, personer uten livsarvinger ble stilt fritt. Bruk av testament var ikke videre utbredt i eldre tid. Det forekom hyppigst blant barnløse og velstående folk.<br />
Søknader om konfirmasjon på og avskrifter av testamenter fra før 1814 finnes i Danske kansellis arkiv i Riksarkivet, men mye er kassert. Etter 1814 ble søknader og testamentavskrifter innsendt fra amtmennene til Revisjonsdepartementet, der de finnes sammen med bevillingsregnskapene. Enkelte testamenter ble tinglyst, andre er gjengitt i skiftebrev, og er dermed å finne i sorenskriverarkivene. S.I./K.J.<br />
<br />
{{nhl}}</div>Cnyborg