Leksikon:Avtak: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Avtak''' | '''Avtak''' | ||
'''I'''. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og lagrettemenn, før 1830 gjerne i fogdens nærvær, og måtte approberes ved | '''I'''. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av [[Leksikon:sorenskriver|sorenskriver]] og [[Leksikon:lagrettemann|lagrettemenn]], før 1830 gjerne i [[Leksikon:fogd|fogdens]] nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før [[1814]] finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i [[Riksarkivet]]. | ||
Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en | Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en cirka 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, ''Heimen'' XV.) | ||
II. (''[[Gammelnorsk|Gno.]] ''aftak'' {{n.}} og ''aftaka'' {{f.}}, i nyere tid også ''aftog'') | II. (''[[Gammelnorsk|Gno.]] ''aftak'' {{n.}} og ''aftaka'' {{f.}}, i nyere tid også ''aftog'') dette er drap, avlivelse. {{sign|K.J.}} | ||
{{nhl}} | {{nhl}} | ||
Sideversjonen fra 16. okt. 2009 kl. 07:53
Avtak
I. Nedsettelse av skylda på en gård, oftest som følge av flom eller ras. Avtaksforretninger, som beskrev og vurderte skaden, ble holdt av sorenskriver og lagrettemenn, før 1830 gjerne i fogdens nærvær, og måtte approberes ved kongelig resolusjon. Avtaksforretninger før 1814 finnes derfor i resolusjonsseriene i Rentekammerarkivet i Riksarkivet.
Avtak ble i regelen gjort i både skatteskyld og landskyld, men ofte med noe forskjellig beløp. For skader som kunne utbedres, ble det gitt midlertidig avtak, eller også skattefrihet for noen år. Fra 1680-årene til 1814 kjenner en cirka 2500 permanente og temporære avtak. (E. Øvrebø: Om avtaksforretninger, Heimen XV.)
II. (Gno. aftak Mal:N. og aftaka Mal:F., i nyere tid også aftog) dette er drap, avlivelse. K.J.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |