Leksikon:Bismervekt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:


[[Kategori:Vekt|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Vekt|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Smør|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 19:42

Bismervekt omfattet vektenheter som særlig ble benyttet ved veiing av smør og andre fete­varer. Grunnenheten var (bismer)mark, som i norsk middelalder og en tid framover iflg. A. Steinnes var på 214,32 g (NK 30 s. 99ff.). Det gikk 24 merker i 1 bismerpund = 5,14 kg.

I annen halvdel av 1500-tallet ble kølnsk vektstandard i en viss utstrekning lagt til grunn for bismervektsystemet, bl.a. ved en herredagsretterbot fra 1580 (NHD II s. 108–110); etter den skulle bis­mere som var regulert etter kølnsk vekt, heretter være de eneste lovlige over hele landet. Eldre bis­mere, innrettet etter eldre norsk bismervekt, skulle tilintetgjøres. På denne tiden var 1 mark kølnsk (s.d.) = 233,85 g, dvs. 1 bismerpund = 5,6 kg.

Ved forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 ble det københavnske skålpundet (se skålvekt II) gjort til grunnenhet i alminnelig handelsvekt, og i samsvar med dette ble vekten av 1 mark regulert til 249,875 g, dvs. 1 bismerpund = 5,997 kg.

Lov av 28. juli 1824 justerte mark-vekten til 249,056 g, dvs. 1 bismerpund = 5,977 kg.

Etter hvert som vekten av 1 bismermark i 1500- og 1600-årene ble økt, nærmet den seg vekten av 1 mark i skippundsystemene, som iflg. Steinnes tradisjonelt var på 257,18 g. Fra omkring 1600 kan en derfor i kildene finne eksempler på at bismervekt og skippundvekt (s.d.) er blitt blandet sammen, særlig ved at en har regnet 1 bismerpund à 24 bismermerker = 1 vestnorsk lispund à 24 «pundarmerker». I realiteten skulle det på denne tiden være en vektforskjell på drøyt 1/2 kg mellom de to typer pund. Først ved forordn. 1683 ble benevnelsen mark gjort entydig som handelsvekt.

I middelalderen og noe inn i nyere tid eksisterte det en rekke lokale smørvekt- og smørmål­enheter i Norge (laup, spann, mæle, hefselde, skjetting, tveite). Alle disse bygde på den eldre norske bismervekt. Der slike tradisjonelle enheter fremdeles var i bruk mot slutten av 1500-tallet, ble de kanhende berørt av overgangen til kølnsk vekt i bismervektsystemet. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.