Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 182
redigeringer
lenke
m (Lenking, forkortelser osv.) |
(lenke) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
'''III.''' Den nye underrettens oppgaver var primært av rettslig art. Domstolfunksjonen kom i tiden etter 1590 til å innta en sentral plass på de ordinære saketingene. Tinget skulle avgjøre både kriminelle og sivile saker. De første ble gjerne betegnet som kongssaker, det vil si alle offentlige straffesaker hvor fogden eller den som hadde sikt- og sakefallsretten, var aktor. Imidlertid satte ikke lovgivningen klare grenser mellom de saker som krevde off. påtale og de saker som den krenkede selv måtte reise. Private tvistemål utgjorde den største gruppen av saker som ble stevnet for bygdetinget. Også det nye tinget kom i stor grad til å beskjeftige seg med bondesaker, og i så måte stå til tjeneste for bygdefolket. | '''III.''' Den nye underrettens oppgaver var primært av rettslig art. Domstolfunksjonen kom i tiden etter 1590 til å innta en sentral plass på de ordinære saketingene. Tinget skulle avgjøre både kriminelle og sivile saker. De første ble gjerne betegnet som kongssaker, det vil si alle offentlige straffesaker hvor fogden eller den som hadde sikt- og sakefallsretten, var aktor. Imidlertid satte ikke lovgivningen klare grenser mellom de saker som krevde off. påtale og de saker som den krenkede selv måtte reise. Private tvistemål utgjorde den største gruppen av saker som ble stevnet for bygdetinget. Også det nye tinget kom i stor grad til å beskjeftige seg med bondesaker, og i så måte stå til tjeneste for bygdefolket. | ||
Etter midten av 1600-tallet, da myndighetene fastsatte bestemmelser for tinglysingsstellet, utgjorde tinglysingsforretningene bygdetingets viktigste rettslige oppgave ved siden av domstolfunksjonen (jamfør ''[[Leksikon:tinglysing|tinglysing]]''). Lysing på tinget omfattet ikke bare privatrettslige forhold, men også publikasjon av kongebrev av forskjellig slag. Således fortsatte tingene å vareta en sentral kommunikasjonsfunksjon mellom øvrighet og bygdesamfunn, akkurat som før 1590. På tinget ble nye embetsmenn introdusert og dit kom avgående embetsmenn for å få skussmål. Tinget var også det naturlige forum for forhandlinger mellom myndighetene og allmuen. Forhandling om skattlegging og innbetaling av skattene fant ofte sted på de ordinære saketingene, men det ble stundom sammenkalt egne skatteting. Alt dette ga bygdefolk anledning til øve innflytelse på beslutningsprosessen, og vi ser at det på 1600- liksom på [[1400-tallet]] er blitt rettet formelle henvendelser til øvrigheten på tinget i form av klagebrev og [[supplikk]]er, og at tingfolket der har aksjonert mot øvrighetstiltak. | Etter midten av 1600-tallet, da myndighetene fastsatte bestemmelser for tinglysingsstellet, utgjorde tinglysingsforretningene bygdetingets viktigste rettslige oppgave ved siden av domstolfunksjonen (jamfør ''[[Leksikon:tinglysing|tinglysing]]''). Lysing på tinget omfattet ikke bare privatrettslige forhold, men også publikasjon av kongebrev av forskjellig slag. Således fortsatte tingene å vareta en sentral kommunikasjonsfunksjon mellom øvrighet og bygdesamfunn, akkurat som før 1590. På tinget ble nye embetsmenn introdusert og dit kom avgående embetsmenn for å få skussmål. Tinget var også det naturlige forum for forhandlinger mellom myndighetene og allmuen. Forhandling om skattlegging og innbetaling av skattene fant ofte sted på de ordinære saketingene, men det ble stundom sammenkalt egne skatteting. Alt dette ga bygdefolk anledning til øve innflytelse på beslutningsprosessen, og vi ser at det på 1600- liksom på [[1400-tallet]] er blitt rettet formelle henvendelser til øvrigheten på tinget i form av klagebrev og [[Leksikon:Supplikk|supplikk]]er, og at tingfolket der har aksjonert mot øvrighetstiltak. | ||
'''IV.''' Bygdeting var opprinnelig allting, det vil si at alle selvhjulpne bønder skulle møte fram når ting ble sammenkalt. En «menig allmue» finnes stadig på bygdeting også etter 1590. Imidlertid ble møteplikten avskaffet i [[Christian 5. norske lov]] (1–3–8). Kongens embetsmann, ''[[Leksikon:fogden|fogden]]'' (se dette), administrerte vanligvis underretten. Undertiden ses ''[[Leksikon:lensmannen|lensmannen]]'' (se dette), fogdens medhjelper, å ha utført hans oppgaver. (I [[senmiddelalderen]] møter vi imidlertid som oftest lensmannen alene på bygdetinget) En sjelden gang kunne [[lensherre]]n, senere [[amtmann]]en, være til stede på tinget. | '''IV.''' Bygdeting var opprinnelig allting, det vil si at alle selvhjulpne bønder skulle møte fram når ting ble sammenkalt. En «menig allmue» finnes stadig på bygdeting også etter 1590. Imidlertid ble møteplikten avskaffet i [[Christian 5. norske lov]] (1–3–8). Kongens embetsmann, ''[[Leksikon:fogden|fogden]]'' (se dette), administrerte vanligvis underretten. Undertiden ses ''[[Leksikon:lensmannen|lensmannen]]'' (se dette), fogdens medhjelper, å ha utført hans oppgaver. (I [[senmiddelalderen]] møter vi imidlertid som oftest lensmannen alene på bygdetinget) En sjelden gang kunne [[lensherre]]n, senere [[amtmann]]en, være til stede på tinget. | ||