Sideversjon per 9. jun. 2008 kl. 21:45 av Cnyborg(samtale | bidrag)(Ny side: Døpefont, (lat. fons, kilde eller brønn), kirkeinventar til bruk for oppbevaring av dåpsvann og utførelse av dåp (s.d.). I middelalderen var d. tilpasset dåpsformen, enten hel neddy...)
Døpefont, (lat. fons, kilde eller brønn), kirkeinventar til bruk for oppbevaring av dåpsvann og utførelse av dåp (s.d.). I middelalderen var d. tilpasset dåpsformen, enten hel neddykking av barnet, noe som forutsatte en dyp d.skål (cuppa), eller overøsing, som krevde grunnere skål men høyere d. Egne lokk er også kjent. D. kan være i stein eller tre, og mange eldre d. har egne tappehull for dåpsvann i bunnen. Etter hvert som overøsingsdåp ble vanlig, begynte man også å plassere egne dåpsfat i messing eller sølv i de gamle d., mens nye d. ble utformet som holdere av dåpsfat. D. og dåpsvann (s.d.) ble i middelalderen innviet en gang i året (benedictio fontis). D. var plassert ved kirkens hovedinngang, en tradisjon som mange steder besto til lenge etter reformasjonen, selv om det etter hvert ble vanligere å sette den fremme i kirkens kor. Særlig fra 1700-tallet er også kjent egne baldakiner eller «hus» over og rundt d.
I folketradisjonen kjennes forestillinger om at d. kunne brukes i helbredende øyemed. A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
