Leksikon:Galei, skipstype som opprinnelig hørte hjemme i Middelhavet, men som var i bruk som orlogsfartøy i Norden fra midten av 1500-tallet og et par århundrer framover. I 1500-årene og første halvdel av 1600-tallet ble betegnelsen galei til dels brukt om enhver skipstype som kunne føre årer, men galei betegnet egentlig et langt, smalt og lettgående seil- og rofartøy, utstyrt med 1–3 master med latinerseil (jamfør seil), 1–3 årerader (over hverandre), samt stevnskyts. Forstevnen endte i en jernbeslått spiss som skulle gjennombore fiendens skipsside og holde ham fast under entring.
Galeiforsvaret i Norge ble nedlagt ved forordning 26. mars 1632, men det ble tatt opp igjen i 1644 da en ny type galei etter tyrkisk modell ble tatt i bruk, trolig etter forslag av Cort Adeler. Den nye galeitypen fikk i tillegg til stevnskytset også et par kanoner på bredsidene; samtidig ble seilføringen gjort større. Galeien var lite sjødyktig og ble hovedsakelig anvendt i skjærgården. Besetningen kunne være opptil 500 mann. (P. Holck: Cort Adeler s. 113-122.) H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
