Havnefogd. Betegnelsen havnefogd forekommer i Norge første gang ved midten av 1500-tallet. Disse fogdene skulle kreve inn toll i eksporthavnene utenfor byene, ladestedene (se dette), som var sentra for trelastomsetningen. Havnefogdstillingen oppsto med andre ord som en konsekvens av den sterkt voksende trelasthandelen etter cirka 1520, først og fremst langs kysten av Sør-Norge. Havnefogden krevde bare opp skipstollen, som var en avgift på anløpende skip, og som varierte med skipets drektighet.
Utover 1600-tallet fikk havnefogden mindre befatning med tollvesenet, men ennå i 1660-årene kunne han fungere som tollbetjent. Havnefogdens hovedoppgave ble nå å føre det daglige tilsyn med havnevesenet. Kongelig forordning av 16. september 1735 bestemte at det skulle tilsettes slike oppsynsmenn i de fleste byer og ladesteder, og havnefogden skulle stå under kontroll av en havnekommisjon (se dette). Han skulle tilsettes av magistraten, og ble dermed en slags kommunal tjenestemann. Havnefogdens lønn ble som oftest skaffet til veie gjennom forskjellige avgifter og sportler. Blant annet har kapteinene på anløpende skip betalt såkalte havnefogdpenger (NKB 1667, 172 og 195). Havneloven av 24. juli 1827 forandret forholdsvis lite i havnefogdens stilling, men havnekommisjonen ble omorganisert og overlosen ble havnefogdens nærmeste overordnede. S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
