Leksikon:Krone

Krone. I. Gull- og sølvmynter av forskjellig ­nasjonalitet og betegnet som k. sirkulerte i Danmark-Norge særlig i 1500- og 1600-årene. Navnet skyldtes en kongekrone i preget.

II. Dansk-norsk sølvmynt innført etter utenlandske forbilder ved forordn. 5. april 1618 (jf. forordn. 8. april 1619), som satte 1 k. = 1 1/2 rdlr. in specie = 126 sk. dansk, og omfattet utmyntingsregler for (1618) 1, 1/2, 1/4, 1/8 og 1/16 k, fra 1619 for 1, 1/2, 1/4, 1/12, 1/24, 1/48 og 1/96 k. ( = 1 kronskilling, s.d.). Forordn. 4. mai 1625 reduserte k. til 1 l/3 rdlr. in specie, på det tidspunkt = 128 sk. dansk.

Det var særlig halv-k. som ble utmyntet og som derfor dominerte omsetningen; trolig av den grunn gikk betegnelsen k. snart over på halv-k.mynten. Også navnet slettdlr. (jf. daler III) festnet seg til denne mynten fordi skillingtallet var likt for begge (64). K.mynt ble siste gang slått i Danmark i 1771 etter et lengre opphold i utmyntingen. Forordn. 1618 og 1619 inneholdt også utmyntingsregler for gullmynt: dobbelte, enkelte og halve k. 1 gull-k. = 1 1/2 dlr. in specie. Den nye k.mynten fra 1870-årene har bare navnet felles med den eldre k. (Wilcke: Christian IV.s Mønt­politik s. 13ff.) III. Tverrbjelke i laftehus (s.d.). Også betegnelse på hylle over et bord. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.