Leksikon:Lektor

Lektor (latin lector til legere, forelese, også kalt lesemester), i middelalderen vanligvis brukt om den som i en del munkeordner foreleste i teo­logi for ordensbrødrene. Slike lektorer forekom i Danmark og Sverige mot slutten av middelalderen, men er ikke kjent fra Norge. Også de munkene som ble regnet for kvalifisert til å holde slik undervisning, kunne kalles lektor. Rent unntaksvis ble lektor brukt om den som foreleste i teologi for kannikene ved en domkirke eller en kollegiatkirke.

Den danske kirkeordinansen av 1537/39 bestemte at det skulle tilsettes lektorer ved domkapitlene (se dette). De nye lektorer skulle holde teologiske forelesninger, i første rekke beregnet på geistligheten i byen og mesterlektianerne, det vil si elevene i katedralskolens øverste klasse. Lektoratet skulle være en teologisk-faglig stilling og var tenkt å spille en viktig rolle ved presteutdannelsen. For Norges vedkommende ble bestemmelsen i ordinansen iverksatt i de følgende år, således for Oslo i 1546. Selv om lektorstillingen formelt var knyttet til domkapitlene, var kontakten med de nye katedralskolene så nær at lektoren vel så mye ble å betrakte som en skolens mann. Lektoren ble godt avlønnet, normalt langt bedre enn lederen for katedralskolen, skolemesteren eller rektor, som han vanligvis ble kalt. Derfor var lektoratet ofte en ettertraktet avansementsstilling for rektorene.

Mot slutten av 1600-tallet fikk lektorenes forelesningsfunksjon stadig mindre betydning for undervisningen, og det var på tale å avskaffe lektoratene. Disse planene ble imidlertid ikke iverksatt, og lektoratet ble opprettholdt nærmest som en sinekyre for fortjente personer. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.