Leksikon:Lensmann

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. jun. 2008 kl. 07:36 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: Lensmann (gno. lénsma∂r m.), se også lens­vesen. I. Ombudet som l. dukker første gang opp i kildene i 1270-årene, men kan godt være eldre. Navnet tyder på at l. opprinnelig har hat...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Lensmann (gno. lénsma∂r m.), se også lens­vesen. I. Ombudet som l. dukker første gang opp i kildene i 1270-årene, men kan godt være eldre. Navnet tyder på at l. opprinnelig har hatt som ­hovedoppgave å bistå sysselmennene med oppebørselen (se len). Det er imidlertid først fra 1290-årene vi kan danne oss et klarere bilde av l. Som følge av en rekke bondeklager ble det blant annet bestemt at sysselmennene skulle velge seg lensmenn blant bøndene, samtidig som det ble gjort forsøk på å sette grenser for l.s virksomhet innen rettspleien. Klagene tyder altså på at l. har bistått sysselmennene i mer enn oppebørselen, blant ­annet som politi- og påtalemyndighet, samt i rettsforvaltningen, og at de trolig har benyttet ­anledningen til å berike seg på menigmanns ­bekostning. Mange av de samme problemene ­synes fortsatt å ha vært aktuelle i 1358 da Håkon VI utstedet sin retterbot for Østerdalen (S. Imsen: Norsk bondekommunalisme I s. 36f., s. 139)

Myndighetenes tiltak overfor l. inneholder to elementer som skulle komme til å prege l.ombudet i hundreårene som fulgte. For det første gjaldt det å få offentlig kontroll over l., som ikke lenger skulle betraktes som rent private sysselmanns­tjenere, og dernest skulle det gjennom ombudet etableres et samarbeid med de bedre bøndene. Kongemakt og bondesamfunn hadde altså felles interesse av å få kontroll med lokalstyret.

L.s dobbeltnatur som offentlig ombudsmann og bondesamfunnsrepresentant skulle bli liggende fast til langt inn i foreningstiden, men balansen mellom stats- og lokalsamfunnsaspektet skulle komme til å variere ganske mye. Ennå i slutten av 1300-årene synes mye av vekten å ha ligget på den offentlige ombudsmannen, mens l. som kommunal tillits- og tjenestemann skulle bli den dominerende siden ved ombudet utover 1400- og deler av 1500-tallet, noe som også kommer til uttrykk ved den stadig større l.tettheten: Omkring 1530 hadde nesten hver bygd fått egen l., og de l.mannsoppgavene som er best dokumentert før 1550 er de l. har utført for og blant bøndene i ­lokalsamfunnet, ikke minst innenfor den lokale rettspleien. Særlig provsopptaket er en veldokumentert l.oppgave.

L. beholdt likevel sin tilknytning til kongemakten og kronens representant, lensherren, men hans forhold til lensadministrasjonen ble i løpet av 1400-tallet noe endret som følge av de nye lensherretjenerne, fogdene (s.d.), som i mange tilfeller plasserte seg mellom l. og lensherre. Det er blitt hevdet at l. allerede før 1500 ble underordnet fogdene, men dette er neppe helt riktig. På mange måter synes fogd og l. å ha utgjort to nærmest ­sideordnede sett av lensherreklienter i senmiddelalderen, den første med rot i lensforvaltningen, den andre med rot i bygdesamfunnet. Dessuten har l. og fogd utført mange av de samme opp­gavene. Blant annet har også l. foretatt soning (se sone), og han har utført oppebørselsoppgaver på ordre av lensherren, uten fogden som mellommann. Først mot slutten av 1500-tallet kan vi si at l. var i ferd med å bli fogd­ens underordnede. Men før det var det blitt gjort forsøk på å styrke det opprinnelige l.ombudet, det vil si l. som lokal ombudsmann direkte underordnet lensherrene. Ikke få l. tituleres «kongelige» l. mellom 1530–1560, hvilket nett­opp understreker tilknytningen til lensforvaltningen, og vi ser av de eldste lensregnskapene at l. gjennom hele perioden fram til 1560 har utført oppgaver som de også hadde hatt som sysselmannsombudsmenn i 1300-årene.

Det var den moderne byråkratiske funksjonsstaten, som ble etablert under Christian IV, som endelig beseglet l.s skjebne som laveste trinn i det lokale styringsverket. Denne utviklngen markeres også ved at l. fra ca. 1620–30-årene av sine overordnede regelmessig omtales som bonde-l., hvilket skulle tjene til å markere avstanden til den nye embetsstanden. L.s dobbeltnatur som statens aller laveste tjener og som bygdetillitsmann forsvant imidlertid ikke umiddelbart, skjønt statsaspektet ble styrket i årene som fulgte. Først ved midten av 1700-tallet kan l. betraktes som fullverdig statstjenestemann, men enda lenger fortsatte han å ha en slik plass i bondesamfunnet at han i største­delen av perioden inntok en mellomstilling mellom bygd og stat.

II. Det tok lang tid før l. fikk noen form for fast lønn for sin virksomhet. Om avlønningen av l. i middelalderen vet vi så godt som ingen ting, men fra 1300-tallet har vi som nevnt klager over at de har skodd seg på å sone, og det er vel ikke utenkelig at de har fått del i de mindre bøtene. De eldste lensregnskapene viser at de også har mottatt godtgjørelse for sine tjenester for lens­admini­stra­sjonen.

Utover i 1600-årene fikk l. innrømmet visse særrettigheter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården l. bodde på. Men det tok lang tid før dette privilegiet fikk landsomfattende utbredelse. I enkelte distrikter ble l. fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også innrømmet tiendefrihet. L. ble også ofte sammen med en av sine sønner fritatt for utskrivning til militærtjeneste. Denne indirekte, eller negative, avlønningsmåten var dominerende i forholdet mellom styringsverket og l. til langt utpå 1700-tallet.

Allerede i 1660-årene nevnes det en avgift som l. enkelte steder har innkrevd som godtgjørelse for sitt verv, l.toll (f.eks. SEP 1662–64 I s. 117). L.tollen ble ikke vanlig før på 1700-tallet, og heller ikke da fikk den landsomfattende utbredelse. Tollen ble utlignet på bygdas bønder, sannsynligvis etter to skatteklasser, fullgårder og halv- og ødegårder. Det var i hele perioden store lokale variasjoner med hensyn til l.tollens satser. Først i 1740-årene forandret myndighetene syn på avlønningen av l. Omslaget falt sammen med den endelige anerkjennelsen av l. som statstjenestemann. Prinsippet om at l. skulle ha godtgjørelse for sine embetshandlinger ble knesatt i en skatteforordn. av 1746. L. ble der innrømmet andel av leidangen, vissøren, munderingspengene, tienden og bøtene. Imidlertid ble det ikke innført et enhetlig avlønningsprinsipp for l. Lokale variasjoner kom gjennom hele perioden til å særprege avlønningssystemet. I den flg. tid fulgte stadig nye forordn., reskr. og resol. som bebudet bedringer i l.s lønnsforhold. Sportelreglementet av 1762 ga fyldige bestemmelser om den betalingen l. skulle ha for forretninger for private (Fogtman V, 2 s. 464).

III. Som nevnt var det først i 1290-årene at myndighetene for alvor søkte å regulere l.ombudet ved lov, men mye lovgivning om l. har vi ikke bevart fra middelalderen. Vi har imidlertid bevart formularer for lensmannseder i to lovhåndskrifter fra henholdsvis 1300- og 1400-tallet, som begge understreker l.s oppgaver og ansvar innenfor rettsstellet. Heller ikke C.4. no. lov, som for øvrig er en revidert oversettelse av Landsloven, nevner l. mer enn tre ganger, alle gangene i forbindelse med tingordningen. Også C.4. no. lov forteller implisitt om l.s dobbeltstilling, på en gang både forvaltningens og bondesamfunnets representant. L. skal ta ut stevning, men samtidig skal han på ­vegne av lagretten sammen med lagmannen oppbevare lagtings­seg­let (C.4. no. lov I, 2, 3, 9).

De administrative reformene i 1630-årene og innføringen av enevelde etter 1660 medførte ingen øyeblikkelige endringer i l.s status og funksjoner, selv om hans karakter av statstjenes­temann nå ble sterkere understreket. Først mot slutten av årh. godkjente lovgivningen en utvidelse av l.s funksjonsområde. Bl.a. gjaldt det l.s politioppgaver og enkelte privatrettslige oppgaver som f.eks. deltagelse i skifteforvaltningen (C.5. no. lov 2–22–3, 3–10–1, 3–14–8, 3–22–3). Mot slutten av 1600-tallet ble også l.s karakter av fogdetjener svekket idet amtmannen overtok fogdens tidligere ansettelsesmyndighet. Skatte­forordn. av 1746, som ble avgjørende for avlønningen av l., ble også grunnleggende for andre sider av embetets utvikling. Forordn. deler landet inn i faste l.distrikter. Fra nå av skulle det være en l. i hvert ­hovedsogn, tinglag eller skip­reide. Amtmennene skulle ha uinnskrenket ansettelsesmyndighet. Nye bestemmelser fulgte utover i årh., men i hovedtrekkene var embetet ferdig utformet ved midten av 1700-tallet.

IV. Fra først av var trolig l.s funksjoner hovedsakelig knyttet til oppebørselen. Etter hvert skulle imidlertid oppgavene innen rettsvesenet bli stadig viktigere. På dette området er det betydelig kontinuitet i l.oppgavene fra senmiddelalderen og inn i foreningstiden. L. foretok stevninger, tok opp prov, kunne sammenkalle ting og oppnevne domsnemnder, fanget forbrytere og sporet opp alle kongssakene i distriktet. Men nettopp i rettergangsordningen trådte l.s dobbeltstilling fram. Samtidig som han utførte mange av påtalemaktens oppgaver, opptrådte han vanligvis sammen med lagretten (s.d.) på ting og andre rettsmøter.

Ved siden av å være rettsbetjent fungerte l. fortsatt som oppebørselsbetjent, fra slutten av 1500-tallet først og fremst som fogdens hjelpesmann. Utvidelsen av statens kompetanseområde medførte også utvidelse av l.s funksjonsområde, samtidig som han ble trukket inn i embetsverket. Utviklingen må ses i sammenheng med framveksten av et mer komplisert og mangesidig samfunn. L. representerte den stedlige politimyndighet og måtte holde arresthus. Nye oppgaver innen forvaltningen av privatrettslig og økonomisk art ble etter hvert pålagt l. Han deltok i skifteforretninger og foresto auksjoner på sorenskriverens vegne, foretok utpantinger og andre utleggsforretninger. Disse forskjellige embetshandlingene kunne gjøres til gjenstand for appell. Fra midten av 1700-tallet fikk l. befatning med manntallsvesenet og kunne foreta utpanting for skatt. Han deltok i utskrivingen av soldater, og i administrasjonen av skole- og fattigvesenet opptrådte han gjerne sammen med presten.

1700-tallet var som nevnt et avgjørende årh. for utviklingen av l.ombudet fra et halvoff. verv til et fast embete med et omfattende og spesifisert funksjonsområde. L.embetet ble etter det ikke ­underkastet vesentlige forandringer før i de siste tiårene av 1800-tallet. S.I.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.