Leksikon:Linbehandling

Revisjon per 29. des. 2009 kl. 10:41 av Ida Tolgensbakk (samtale | bidrag) (Lenket, kategorisert og skrevet forkortelser helt ut.)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Linbehandling. Ved innhøstingen ble linplantene rykket opp med rota; de ble tørket ute. Samme høst ble frøhusene rispet av med en linkam, og deretter tresket. Neste prosess var å røyte eller å få linet (av gno. feyja, v., la råtne), slik at det tynne bastlaget kunne skilles fra de ubrukelige delene av planten. Fåingen skjedde ved at en lot linet ligge i et tjern, en elv eller på grasvollen en tid; derved ble bindestoffet som holdt basten og den treaktige margen sammen løst opp.

Etter at linet var tørket (på bastu eller kjone, se dette), ble den trelignende kjernen i linstenglene knust, oftest ved hjelp av (lin-)bråk, f. Det var et stativ med en enarmet vektstang, som sammen med oversiden av bråka dannet en kraftig (jern­beslått) «kjeft». Linbunten ble lagt inn i kjeften på tvers og trukket litt fram mellom hver gang ­kjeften ble slått igjen.

Neste prosess var å fjerne de knuste, treaktige delene. Det kunne skje ved å dra linet gjennom kjeften på bråka, men stort sett hadde en andre redskaper til dette: Skakestolen var en opprettstående planke eller liknende med skarp kant. Linbunten ble lagt over kanten, og de treaktige restene skavet av med en skakekniv/skakefløy; den var av tre. Skaking var særlig vanlig på Østlandet. I Trøndelag og enkelte andre steder ble det brukt et redskap som kaltes garm, m., eller klammer, f. Det var en stang med jernbeslått, bevegelig kjeft som man dro linet gjennom.

Siste arbeidsprosess før linet kunne spinnes, var å hekle det. Ei hekle var en treplate (fjøl) som på midten var tett besatt med jernpigger. Når linet ble dratt gjennom piggene, ble det korteste og dårligste (stryet) liggende igjen, og linbuntene (jamfør brugde, f.) ble gredd fint ut. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.