Leksikon:Lofotfisket

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Lofotfisket, vinterfiske etter gytetorsk (skrei), med opprinnelse antagelig alt i sagatiden. Til utpå 1800-tallet var det vanlig at fiskerne selv hadde med hjellved (se hjell) og selv tilvirket fisken til rundfisk (se dette), som utpå sommeren ble ført til Bergen (se fiskesøking). Senere ble det vanlig å selge fisken rå til oppkjøpere på fartøy eller i land.

I tillegg til de fastboende kom det fiskere fra hele Nordland og Troms, men Ytre Troms og Vesterålen hadde i visse perioder selv rike skrei-innsig, og kunne da drive vinterfiske hjemmefra. Fra Finnmark kom det få, men en del fra Trøndelag. Deltagerantallet har variert mye; det lå ofte rundt 20 000, men har vært nede i 10 000 og oppe i 30 000.

Det gamle redskap i lofotfisket var juksa; fra 1700-tallet kom line og garn i bruk, men de ble først tillatt for fullt fra 1816 (delvis fra 1786).

Lofotfisket tok til i løpet av januar. Ofte var det avreisedag hjemmefra trettendedag eller tyvendedag jul. I eldre tid begynte fisket visstnok ved kyndelsmesse og sluttet ved sommermål 14. april, senere 20. april. Opprinnelig synes lofotfisket nokså uregulert.

Havet var betraktet som en allmenning, og alle kunne leie grunn til rorbu i væra, som oftest var kongens grunn. Med nye redskap kom nye forhold. Ved lov 1816 fikk hvert vær tillagt en del av fiskehavet. Mange vær var solgt til private grunn­eiere, og disse landverter (se dette) fikk stor makt som overoppsynsmenn for hvert vær, og som eiere av mange rorbuer. Etter hvert ble landverten ansett som eier også av havet, og hver rorbu fikk sine faste sett. Med loven av 1857 ble helt nye forhold innført, med fritt hav og fiske og offentlig ­oppsyn. Jamfør vær, bygdefar, Våga-fisket. H.D.B.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.