Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 814
redigeringer
m
Lenket.
m (+kat) |
m (Lenket.) |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Av administrative oppgaver er det rimelig å skjelne mellom magistratens oppgaver som en del av statsforvaltningen og magistratens mer «kommunale» funksjoner. | Av administrative oppgaver er det rimelig å skjelne mellom magistratens oppgaver som en del av statsforvaltningen og magistratens mer «kommunale» funksjoner. | ||
Til statsforvaltningsoppgavene hørte fra [[1660-årene]] oppebørsel av skatt. Byfogden oppkrevde fortsatt sakefallet, mens egne, uavhengige, kgl. tjenestemenn oppebar toll og enkelte andre avgifter. (Se også ''[[leksikon:skattefogd|skattefogd]]''.) Garnisonsbyene skulle skaffe soldatene underhold og husvære. Magistraten hadde plikt til å påse at det alltid var tilstrekkelig av livsfornødenheter i byen. Ellers skulle magistraten i alle anliggender vareta statens interesser. | Til statsforvaltningsoppgavene hørte fra [[1660-årene]] [[oppebørsel]] av skatt. Byfogden oppkrevde fortsatt sakefallet, mens egne, uavhengige, kgl. tjenestemenn oppebar toll og enkelte andre avgifter. (Se også ''[[leksikon:skattefogd|skattefogd]]''.) Garnisonsbyene skulle skaffe soldatene underhold og husvære. Magistraten hadde plikt til å påse at det alltid var tilstrekkelig av livsfornødenheter i byen. Ellers skulle magistraten i alle anliggender vareta statens interesser. | ||
De kommunale oppgavene var mangesidige, og krevde en rekke «kommunale» tjenestemenn for å kunne utføres. Det sto magistraten selv fritt å tilsette folk i lavere stillinger, som f.eks. ''[[Leksikon:vektere|vektere]]'', ''[[Leksikon:bedemenn|bedemenn]]'', ''[[Leksikon:nattmenn|nattmenn]]'', ''[[Leksikon:stadsmusikanter|stadsmusikanter]]'', ''[[Leksikon:organister|organister]]'', ''[[Leksikon:kemnere|kemnere]]'', ''[[Leksikon:underfogder|underfogder]]'', ''[[Leksikon:vaktmestre|vaktmestre]]'' m. fl. Disse «kommunale» tjenestemennene ble gjerne lønnet av byens egen kasse. Magistraten skulle ha tilsyn med byens ve og vel, men politimyndigheten måtte den ofte dele med byfogden. I de større byene ble det dessuten etablert egne politimesterembeter mot slutten av 1600-tallet (jf. ''[[leksikon:politivesen|politivesen]]''). Magistraten innvilget ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]'', fastsatte pris på dagligvarer, fastsatte normalvekt og normalmål, kontrollerte håndverksnæringene og ''[[leksikon:laugsvesen|laugsvesenet]]'' (s.d., jf. ''[[leksikon:laugspatron|laugspatron]]''). Magistratpersoner satt i forskjellige kommisjoner som skulle våke over kirkens eiendommer (''[[leksikon:kirkeinspeksjonen|kirkeinspeksjonen]]'', s.d.), skolevesenet (''[[leksikon:skoleinspeksjonen|skoleinspeksjonen]]'', s.d.), havnevesenet (''[[leksikon:havnekommisjonen|havnekommisjonen]]'', s.d.), fattigvesenet (''[[leksikon:fattigkommisjonen|fattigkommisjonen]]'', s.d.) m.m. Magistraten skulle også føre tilsyn med byens eiendom som f.eks. ''bymarka'' (i middelalderen vanligvis kalt ''takmark''), allmenninger m.m. | De kommunale oppgavene var mangesidige, og krevde en rekke «kommunale» tjenestemenn for å kunne utføres. Det sto magistraten selv fritt å tilsette folk i lavere stillinger, som f.eks. ''[[Leksikon:vektere|vektere]]'', ''[[Leksikon:bedemenn|bedemenn]]'', ''[[Leksikon:nattmenn|nattmenn]]'', ''[[Leksikon:stadsmusikanter|stadsmusikanter]]'', ''[[Leksikon:organister|organister]]'', ''[[Leksikon:kemnere|kemnere]]'', ''[[Leksikon:underfogder|underfogder]]'', ''[[Leksikon:vaktmestre|vaktmestre]]'' m. fl. Disse «kommunale» tjenestemennene ble gjerne lønnet av byens egen kasse. Magistraten skulle ha tilsyn med byens ve og vel, men politimyndigheten måtte den ofte dele med byfogden. I de større byene ble det dessuten etablert egne politimesterembeter mot slutten av 1600-tallet (jf. ''[[leksikon:politivesen|politivesen]]''). Magistraten innvilget ''[[Leksikon:borgerskap|borgerskap]]'', fastsatte pris på dagligvarer, fastsatte normalvekt og normalmål, kontrollerte håndverksnæringene og ''[[leksikon:laugsvesen|laugsvesenet]]'' (s.d., jf. ''[[leksikon:laugspatron|laugspatron]]''). Magistratpersoner satt i forskjellige kommisjoner som skulle våke over kirkens eiendommer (''[[leksikon:kirkeinspeksjonen|kirkeinspeksjonen]]'', s.d.), skolevesenet (''[[leksikon:skoleinspeksjonen|skoleinspeksjonen]]'', s.d.), havnevesenet (''[[leksikon:havnekommisjonen|havnekommisjonen]]'', s.d.), fattigvesenet (''[[leksikon:fattigkommisjonen|fattigkommisjonen]]'', s.d.) m.m. Magistraten skulle også føre tilsyn med byens eiendom som f.eks. ''bymarka'' (i middelalderen vanligvis kalt ''takmark''), allmenninger m.m. | ||