Leksikon:Mark

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 17. jun. 2008 kl. 17:50 av Olve Utne (samtale | bidrag) (Ny side: '''Mark'''. '''I.''' Vektenhet. A. ''Skålvekt''. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ skålpund = 8 øre = 24 ertuger, dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 lodd. I annen halvdel ...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mark.

I. Vektenhet.

A. Skålvekt. Til ut på 1500-tallet regnet for ½ skålpund = 8 øre = 24 ertuger, dvs. 214,32 g; i 1500-årene også delt i 16 lodd. I annen halvdel av årh. overtok m. kølnsk (s.d.) = ½ skålpund = 16 lodd à 4 kvintin, dvs. 233,85 g. Fra 1683 offisielt lik bismer-m. (se nedenfor). Jf. skålvekt.

B. Bismervekt, lik ½₄ bismerpund, i middel­alderen og til fram mot 1600 identisk med skålvekt-m. på 214,32 g. Ca. 1600 kom trolig m. kølnsk (233,85 g) i bruk også i bismervektsystemet (bl.a. herredagsretterbot 1580, NHD II s. 108f.). Forordn. 1. mai 1683 satte 1 m. = 249,875 g, justert ved lov 28. juli 1824 til 249,056 g. Jf. bis­mervekt.

C. Skippundvekt. 1 m. eller pundar-m. var i 1600-årene og tidligere 257,18 g, og utgjorde ⅓₆ østnorsk lispund = ½₄ vestnorsk og trøndersk lispund. Senere samme vekt som bismer-m. Jf. skippundvekt III.

D. Kornvekt på Vestlandet, lik ½₄ spann korn, beregnet til 321,48 g. Denne m. var bare en regneenhet. Se skippundvekt II C.

II. Myntenhet. Oppr. en utmyntet sølvmengde (i småmynt) som i vekt (teoretisk) skulle tilsvare vektmarken, men i lybsk myntregning (s.d.), som ble tatt i bruk i Norge ca. 1500, var forholdet mellom sølvmengden i myntmarken og vektmarken (m. kølnsk, s.d.) på denne tiden ca. 1:13, og myntmarken ble senere ytterligere sterkt forringet.

M.mynt ble først slått i Nord-Tyskland i årene like etter 1500. Disse myntene sirkulerte i Norden til en normalkurs av 16 sk. dansk. Omkring 1530 var kursen steget til 17–19 sk. dansk fordi den dansk-norske småmynten i mellomtiden var blitt forringet i forhold til den lybske. Den tidligste utmynting av m. mynt i Norge ble trolig foretatt av erkebiskop Olav Engelbrektsson.

Antall skilling pr. m. og m. pr. dlr. (rdlr. kurant):

1514:

16 sk. pr. m.,

1½ m. pr. dlr.

1537–1602:

16 sk. pr. m.,

3 m. pr. rdlr. kurant.

Fra 25/6 1602:

16 1/2 sk. pr. m.,

4 m. pr. rdlr. kurant.

Fra 3/2 1609:

17 sk. pr. m.,

4 m. pr. rdlr. kurant.

Fra 3/4 1610:

18 1/2 sk. pr. m.,

4 m. pr. rdlr. kurant.

Fra 4/7 1616:

20 sk. pr. m.,

4 m. pr. rdlr. kurant

Fra 4/5 1625:

16 sk. pr. m.,

6 m. pr. rdlr. kurant.
Denne regnemåten ble fastholdt fram til 1816. (1813–16 6 mk. pr. riksbankdlr., se daler VI.) Det nye myntsystemet fra 1816 regnet ikke med m., men med ort (s.d.).

I østnorske kilder er gjerne betegnelsen m. også brukt om ort (= 24 sk. etter 1625). H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.