https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&feed=atom&action=historyLeksikon:Markebol - Sideversjonshistorikk2024-03-29T04:58:19ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=2129275&oldid=prevCnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}2024-03-12T15:07:53Z<p>Robot: Legger til {{Bm}}</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:07</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Bm}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Måleenheter|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Måleenheter|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
</table>Cnyborgbothttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=1879542&oldid=prevCnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»2023-05-22T07:27:14Z<p>Teksterstatting – «[[Kategori:Mål og vekt» til «[[Kategori:Måleenheter»</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:27</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l11">Linje 11:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 11:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Mål og vekt</del>|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Måleenheter</ins>|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=293606&oldid=prevAslak Kittelsen: fjerner "ukategorisert"2012-10-25T08:44:36Z<p>fjerner "ukategorisert"</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. okt. 2012 kl. 08:44</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l13">Linje 13:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 13:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{ukategorisert}}</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr>
</table>Aslak Kittelsenhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=105145&oldid=prevMarthe Glad: forkortelse2009-11-11T10:08:04Z<p>forkortelse</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. nov. 2009 kl. 10:08</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">t.o.m. </del>[[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">t.o.m. </del>[[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m.a.o. </del>regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til og med </ins>[[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før [[landskyldfallet]] i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til og med </ins>[[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">med andre ord </ins>regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">pr. </del>ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">per </ins>ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.</div></td></tr>
</table>Marthe Gladhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=93836&oldid=prevIda Tolgensbakk: Lenket.2009-08-19T13:46:23Z<p>Lenket.</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. aug. 2009 kl. 13:46</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>landskyldfallet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td></tr>
</table>Ida Tolgensbakkhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=45265&oldid=prevSiri J på 25. jul. 2008 kl. 02:382008-07-25T02:38:07Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 02:38</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:laupe|laupe]]''r </del>smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''I.''' I [[Trøndelag]] og på Østlandet vestover t.o.m. [[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet i [[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. Markebol var på denne tiden delt i 8 øresbol = 24 ''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 penningbol. Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks. 3 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lauper </ins>smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltall|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td></tr>
</table>Siri Jhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=45264&oldid=prevSiri J på 25. jul. 2008 kl. 02:372008-07-25T02:37:17Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 02:37</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.)</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. </div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forsvant </del>m.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">regningen </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">løpet </del>av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1400-tallet (jf. </del>''[[Leksikon:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">spannsleie</del>|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">spannsleie</del>]]''<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">)</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet </del>24 <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eller 12 </del>penningbol <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">pr</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ertugbol</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom </del>''[[Leksikon:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">boltall</del>|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">boltallet</del>]]'' <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(s</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">d</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">) </del>og den <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">reelle landskylda</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sign|H</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">W</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''I.''' </ins>I <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Trøndelag<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] og på Østlandet vestover t.o.</ins>m. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Aust-Agder]] var markebol en jordegodsenhet som før landskyldfallet </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[senmiddelalderen]] normalt kunne svare årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' til en verdi </ins>av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1 </ins>''[[Leksikon:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forngild</ins>|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forngild</ins>]]'' <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mark</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Markebol var på denne tiden delt </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">8 øresbol = </ins>24 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:ertugbol|ertugbol]]''; rundt [[Oslofjorden]] og nordover t.o.m. [[Toten]] var dessuten 1 ertugbol = 20 </ins>penningbol. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Landskylda av 1 markebol kunne betales med f.eks</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">3 </ins>''[[Leksikon:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">laupe</ins>|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">laupe</ins>]]''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">r smør. Prisen på smør er m.a.o</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det er derfor vanlig å anta at denne markebolregningen oppsto ved </ins>den <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">441f</ins>.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">)</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">II.</del>'<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">satt svært høyt </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forhold </del>til <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">landskyldregningen på Østlandets breibygder</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m</del>.<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over </del>var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra 1 til 2,5 m., og </del>''[[Leksikon:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fullgårdene</del>|<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fullgårdene</del>]]'' (s.d.) <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen </del>og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mindre mark enn </del>den <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forngilde</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen</del>. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">I Trøndelag forsvant markebolregningen i løpet av 1400-tallet (jf. </ins>''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]</ins>''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">)</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">På Østlandet går den igjen </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kildene fram </ins>til <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">ertugbol</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">På denne tiden </ins>var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det heller ikke lenger noe samsvar mellom </ins>''[[Leksikon:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">boltall</ins>|<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">boltallet</ins>]]'' (s.d.) og den <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">reelle landskylda</ins>. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{sign|H</ins>.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">W</ins>.<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">}}</ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m.takst </del>ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m.</del>-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m.takseringen </del>ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en ''kyrlagstakst på <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m.ene</del>''. Dvs. at de opprinnelige <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m.takstene </del>ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange ''[[Leksikon:kyrlag|kyrlag]]'' (s.d.) hvert <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m. </del>var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m.ene </del>for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m. </del>i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag (''DN Fyresdal''). {{sign|L.I.H.}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''II.''' I [[Setesdal]] og [[Telemark|Øvre Telemark]] var de [[høymiddelalder]]ske landskyldtakstene i markebol satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 markebol, mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 markebol, og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 markebol. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">markeboltakst </ins>ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">markebol</ins>-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">markeboltakseringen </ins>ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en ''kyrlagstakst på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">markebolene</ins>''. Dvs. at de opprinnelige <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">markeboltakstene </ins>ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange ''[[Leksikon:kyrlag|kyrlag]]'' (s.d.) hvert <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">markebol </ins>var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">markebolene </ins>for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">markebol </ins>i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag (''DN Fyresdal''). {{sign|L.I.H.}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Skatt|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{ukategorisert}}</ins></div></td></tr>
</table>Siri Jhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=32218&oldid=prevCnyborg på 16. jun. 2008 kl. 17:022008-06-16T17:02:52Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. jun. 2008 kl. 17:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">boltallet</del>|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">boltall</ins>|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''II.''' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m. satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m., mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 m., og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''II.''' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m. satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m., mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 m., og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=32217&oldid=prevCnyborg på 16. jun. 2008 kl. 17:022008-06-16T17:02:13Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 16. jun. 2008 kl. 17:02</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 forngild mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''[[Leksikon:</ins>forngild<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|forngild]]'' </ins>mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltallet|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltallet|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Markebol&diff=31657&oldid=prevOlve Utne: Ny side: '''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyl...2008-06-12T21:29:34Z<p>Ny side: '''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyl...</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Markebol'''. '''I.''' I Trøndelag og på Østlandet vestover t.o.m. Aust-Agder var m. en jordegodsenhet som før landskyldfallet i senmiddelalderen normalt kunne svare årlig landskyld til en verdi av 1 forngild mark. M. var på denne tiden delt i 8 ''øresbol'' = 24 ''ertugbol''; rundt Oslofjorden og nordover t.o.m. Toten var dessuten 1 ertugbol = 20 ''penningbol''. Landskylda av 1 m. kunne betales med f.eks. 3 lauper smør. Prisen på smør er m.a.o. regnet slik at 1 laup kostet 1/3 mark = 8 ertuger. En slik smørpris er kjent fra begynnelsen av 1300-tallet, og det er derfor vanlig å anta at denne m.regningen oppsto ved den tiden. Avvikende (eldre) regnemåter er kjent fra flere strøk østafjells (se ''KLNM'' XI sp. 441f.).<br />
<br />
I Trøndelag forsvant m.regningen i løpet av 1400-tallet (jf. ''[[Leksikon:spannsleie|spannsleie]]''). På Østlandet går den igjen i kildene fram til omkring 1600 i enkelte distrikter, men regnemåten ble noe forandret mot slutten, idet en regnet 24 eller 12 penningbol pr. ertugbol. På denne tiden var det heller ikke lenger noe samsvar mellom ''[[Leksikon:boltallet|boltallet]]'' (s.d.) og den reelle landskylda. {{sign|H.W.}}<br />
<br />
'''II.''' I Setesdal og Øvre Telemark var de høymiddelalderske landskyldtakstene i m. satt svært høyt i forhold til landskyldregningen på Østlandets breibygder. Gårder med anslagsvis 30 dekar nyttbart åkerareal var her taksert til 12–18 m., mens bruksstørrelsen på breibygdene jevnt over var fra 1 til 2,5 m., og ''[[Leksikon:fullgårdene|fullgårdene]]'' (s.d.) i gjennomsnitt lå på 3,25–3,75 m. Spørsmålet har derfor vært reist om takseringsenheten i Setesdal og Øvre Telemark var en annen og mindre mark enn den forngilde. Nyere undersøkelser har imidlertid godtgjort at det faktisk var ''den forngilde marken'' som lå til grunn for skyldsettingen her også. Delvis kan det høye skyldnivået ha sammenheng med at gårdenes ''utmarksressurser'' ble tillagt større vekt enn vanlig, ved den vurdering av samlet ressursgrunnlag og total bruksverdi som lå til grunn for skyldsettingen. Men delvis har det høye skyldnivået også vært forklart med henvisning til den overveiende dominansen av ''selveie'' i området i høymiddelalderen. Landskylda skulle dermed i første rekke ha tjent som ''beregningsgrunnlag for ideelle parter ved arveskifte''. I et videre perspektiv kan det oppskrudde skyldnivået ha fungert som et vern om selveiet, ved å virke som et incitament til innløsning av arvepartene.<br />
<br />
Med senmiddelalderens bosettingsnedgang og landskyldfall fikk gårder med samme opprinnelige m.takst ulik bruksverdi, alt etter hvor godt eller dårlig de var blitt holdt i hevd gjennom nedgangsperioden. Likevel fortsatte bøndene i Setesdal og Øvre Telemark å bruke den høymiddelalderske m.-regningen i stor utstrekning gjennom 1500- og 1600-tallet. Når dette var mulig, skyldtes det at m.takseringen ble gitt et nytt og aktuelt innhold, ved at det i tillegg ble innført en ''kyrlagstakst på m.ene''. Dvs. at de opprinnelige m.takstene ble korrigert gjennom henvisning til hvor mange ''[[Leksikon:kyrlag|kyrlag]]'' (s.d.) hvert m. var verdt i det aktuelle tilfellet. Kyrlagstaksten ga altså et uttrykk for kapitaliseringsverdien av m.ene for den aktuelle gårdens vedkommende. Slik kunne m. i de gamle høymiddelaldertakstene på 1500- og 1600-tallet snart verdsettes for 6, og snart for 7, 8 eller 9 kyrlag (''DN Fyresdal''). {{sign|L.I.H.}}<br />
<br />
{{nhl}}</div>Olve Utne