Leksikon:Masovn

Se også Masovn i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.

Ill.: K.R.

Ill.: K.R.

Masovn, ovnstype til framstilling av råjern. Masovn ble første gang tatt i bruk i Norge i 1622 (Bærum Jernverk). Fig. viser en masovn av vallonsk type (etter Rinman: Bergverks-Lexicon).

Kjernen i masovnen var pipa (a), som på vallonske ovner hadde sirkulært tverrsnitt. Den var bygd opp av noenlunde ildfast sandstein (stellstein, b) omgitt av en bakmur (c). Deretter fulgte en sandfylling (d), en ringmur (e), en fylling av gråstein og leire (f) og endelig yttermuren, som ble holdt sammen med ankerjern. Rundt toppen av pipa var kransen bygd. Herfra foregikk påfyllingen (beskikningen) av ovnen, et arbeid som ble utført av kullharkere og oppgivere (oppsettere). Kransen hadde røykåpning i taket.

Masovn ble fyrt nedenfra, og temperaturen ble brakt i været ved hjelp av 1–2 store belger (tysk Gebläse, n.) (g) plassert i belgbrystet (h) og drevet med vasshjul som gjerne sto i et tilbygd hjulhus. Når masovnen skulle settes i drift («påblæses»), ble pipa fylt med kull som ble holdt glødende i 14 uker inntil masovnen var gjennomvarm. Deretter satte man på kull og malm lagvis etter bestemte reg­ler.

Råjernet ble tappet ut av et hull i nederste del av pipa, stellet (ty. Gestell, n.). Uttappingen skjedde fra utslags- eller timpelbrystet. Noe av råjernet gikk umiddelbart til støping i et tilbygd formerhus (s.d.), noe ble viderebehandlet til smibart jern (se ferske, verb og hammer). Tidsrommet mellom på- og utblåsing («blæsningstiden») var i lengste fall 2–3 år. Etter så lang tid var det bl.a. nødvendig å skifte ut stellsteinene.

Arbeidet ved masovnen ble ledet av en masmester som blant annet måtte ha evne til å avgjøre om malmen egnet seg best til støping eller til smiing, og om det var nødvendig å blande forskjellige malmtyper for å få et godt resultat. Mengdeforholdet malm/kull var også viktig.

Betegnelsen masovn kommer av ty. Marsofen, kalt så fordi alkymistene brukte Mars som symbol for jern. Masovnen kunne også bli kalt høyovn, men dette var helst betegnelse på smelteovner for and­re metaller enn jern. I hovedsak var høyovnen utformet som en (liten) masovn. H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.