https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Milit%C3%A6r_jurisdiksjon&feed=atom&action=historyLeksikon:Militær jurisdiksjon - Sideversjonshistorikk2024-03-29T13:24:38ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.39.4https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Milit%C3%A6r_jurisdiksjon&diff=2130260&oldid=prevCnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}2024-03-12T15:11:01Z<p>Robot: Legger til {{Bm}}</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:11</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Bm}}</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Straff|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Straff|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Militærvesen|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Militærvesen|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
</table>Cnyborgbothttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Milit%C3%A6r_jurisdiksjon&diff=1871985&oldid=prevCnyborg på 2. mai 2023 kl. 12:142023-05-02T12:14:39Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 2. mai 2023 kl. 12:14</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16">Linje 16:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Straff|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Straff|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Militærhistorie</del>|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Militærvesen</ins>|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
</table>Cnyborghttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Milit%C3%A6r_jurisdiksjon&diff=84283&oldid=prevSiri J på 8. mai 2009 kl. 13:452009-05-08T13:45:06Z<p></p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. mai 2009 kl. 13:45</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l8">Linje 8:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 8:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Inntil [[1660]] var krigskollegiet øverste domstol for landetaten.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Inntil [[1660]] var krigskollegiet øverste domstol for landetaten.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sjøetatens rettspleie var i hovedtrekkene ordnet etter samme mønster som landetatens jurisdiksjon. Også for sjøetatens vedkommende var generalauditøren den øverste juridiske embetsmann. ''[[Leksikon:Krigskollegiet|Admiralitets- og kommissariatskollegiet]]'' som ble opprettet i 1665, fikk dømmende myndighet og kom under navn av ''overadmiralitetsretten'' til å være den øverste domstol for sjøetaten fram til 1771. ''Holmens rett'', eller ''underadmiralitetsretten'' som holdt til på Bremerholm, var nærmeste rettsinstans under overadmiralitetsretten. Begge domstolene var kollegiale.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sjøetatens rettspleie var i hovedtrekkene ordnet etter samme mønster som landetatens jurisdiksjon. Også for sjøetatens vedkommende var generalauditøren den øverste juridiske embetsmann. ''[[Leksikon:Krigskollegiet|Admiralitets- og kommissariatskollegiet]]'' som ble opprettet i 1665, fikk dømmende myndighet og kom under navn av ''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:</ins>overadmiralitetsretten<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|overadmiralitetsretten]]</ins>'' til å være den øverste domstol for sjøetaten fram til 1771. ''Holmens rett'', eller ''underadmiralitetsretten'' som holdt til på Bremerholm, var nærmeste rettsinstans under overadmiralitetsretten. Begge domstolene var kollegiale.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ellers synes det å være betegnende for den militære rettspleien i [[enevoldstiden]] at krigsmaktens administrative og dømmende organer gjerne var de samme, eller i alle fall at det var et meget svakt skille mellom institusjonenes administrative og dømmende kompetanse.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ellers synes det å være betegnende for den militære rettspleien i [[enevoldstiden]] at krigsmaktens administrative og dømmende organer gjerne var de samme, eller i alle fall at det var et meget svakt skille mellom institusjonenes administrative og dømmende kompetanse.</div></td></tr>
</table>Siri Jhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Milit%C3%A6r_jurisdiksjon&diff=84282&oldid=prevSiri J: lenking2009-05-08T13:43:54Z<p>lenking</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. mai 2009 kl. 13:43</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Militær jurisdiksjon'''. Grunnlaget for en egen militær rettspleie, klart atskilt fra det sivile rettsapparat, ble lagt ved kongebrev av 13. juli 1646. (Vi ser da bort fra de spesielle «gårdsrettene» som gjaldt for mannskapet på kongens festninger, hvorav den eldste dateres tilbake til Håkon V’s tid. ''NglL'' III s. 144f.) Men først mot slutten av 1600-tallet ble det brakt klarhet og konsekvens i den militære jursdiksjonens rettsforhold og grensene til den sivile rettspleie klart trukket. Christian V.s krigsartikkelbrev og krigsinstruks av 1683 kom til å danne hovedgrunnlaget for landstridskreftenes strafferettspleie fram til [[1867]]. (En tilsvarende lov for marinen kom med Frederik V.s sjøkrigsartikkelsbrev av 1756.) ''C.5. no. lov'' (1–2–7, 8, 9) fastsatte bestemmelser om når offiserer og soldater skulle stå under <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m. </del>og når de sognet til de sivile domstoler. (Høyere offiserer skulle svare direkte for høyesterett.) Av andre viktige lover for den militære rettspleie kan nevnes forordning av 8. juli 1690, instruks for regimentsauditørene av 13. mars 1706 og for generalauditøren av 27. april 1720 (for Norge 25. des. 1730), kongelig resolusjon av 7. aug. 1807, forordning 8. sept. 1812 og lov 3. aug. 1824.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Militær jurisdiksjon'''. Grunnlaget for en egen militær rettspleie, klart atskilt fra det sivile rettsapparat, ble lagt ved kongebrev av 13. juli 1646. (Vi ser da bort fra de spesielle «gårdsrettene» som gjaldt for mannskapet på kongens festninger, hvorav den eldste dateres tilbake til Håkon V’s tid. ''NglL'' III s. 144f.) Men først mot slutten av 1600-tallet ble det brakt klarhet og konsekvens i den militære jursdiksjonens rettsforhold og grensene til den sivile rettspleie klart trukket. Christian V.s krigsartikkelbrev og krigsinstruks av 1683 kom til å danne hovedgrunnlaget for landstridskreftenes strafferettspleie fram til [[1867]]. (En tilsvarende lov for marinen kom med Frederik V.s sjøkrigsartikkelsbrev av 1756.) ''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>C.5. no. lov<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>'' (1–2–7, 8, 9) fastsatte bestemmelser om når offiserer og soldater skulle stå under <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">militær jurisdiksjon </ins>og når de sognet til de sivile domstoler. (Høyere offiserer skulle svare direkte for høyesterett.) Av andre viktige lover for den militære rettspleie kan nevnes forordning av 8. juli 1690, instruks for regimentsauditørene av 13. mars 1706 og for generalauditøren av 27. april 1720 (for Norge 25. des. 1730), kongelig resolusjon av 7. aug. 1807, forordning 8. sept. 1812 og lov 3. aug. 1824.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Auditøren'' var den eneste militære embetsmannen med spesiell plikt til å arbeide med den militære rettspleie. Det var auditører ved de forskjellige regimenter eller garnisoner. Av disse krevdes det at de skulle ha litt kjennskap til sivil og militær rett; krav om høyere juridisk utdannelse kom først ved resolusjon av 13. april 1804. Auditørene skulle lede krigsforhørene. (Var siktede offiser, ble forhøret kalt stabskrigsforhør.) Han forberedte sakene for krigsretten og fungerte ellers som krigsrettens sekretær. Regiments-auditør sto både under regiments-/garnisonssjefen og general-auditør.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Auditøren'' var den eneste militære embetsmannen med spesiell plikt til å arbeide med den militære rettspleie. Det var auditører ved de forskjellige regimenter eller garnisoner. Av disse krevdes det at de skulle ha litt kjennskap til sivil og militær rett; krav om høyere juridisk utdannelse kom først ved resolusjon av 13. april 1804. Auditørene skulle lede krigsforhørene. (Var siktede offiser, ble forhøret kalt stabskrigsforhør.) Han forberedte sakene for krigsretten og fungerte ellers som krigsrettens sekretær. Regiments-auditør sto både under regiments-/garnisonssjefen og general-auditør.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l5">Linje 5:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 5:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Generalauditøren'' førte overtilsynet med rikets militære rettspleie. Det var egen generaluditør for Norge. Generalauditør skulle bl.a. gi krigsretten råd i vanskelige saker. Større dommer måtte forelegges generalauditør, som igjen kunne forkaste dommen eller sende den til stadfestelse ev. forandring av kongen (i krigstid til øverstkommanderende). Generalauditør foresto skiftejurisdiksjonen for høyere offiserer i land- og sjøetaten.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Generalauditøren'' førte overtilsynet med rikets militære rettspleie. Det var egen generaluditør for Norge. Generalauditør skulle bl.a. gi krigsretten råd i vanskelige saker. Større dommer måtte forelegges generalauditør, som igjen kunne forkaste dommen eller sende den til stadfestelse ev. forandring av kongen (i krigstid til øverstkommanderende). Generalauditør foresto skiftejurisdiksjonen for høyere offiserer i land- og sjøetaten.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Krigsretten'' dømte i første instans etter forutgående krigsforhør. Retten var kollegial med regiments-/garnisonssjefen som preses. Det samme dommerkollegium kaltes standrett når retten avsa sin kjennelse uten forutgående krigsforhør.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:</ins>Krigsretten<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|Krigsretten]]</ins>'' dømte i første instans etter forutgående krigsforhør. Retten var kollegial med regiments-/garnisonssjefen som preses. Det samme dommerkollegium kaltes standrett når retten avsa sin kjennelse uten forutgående krigsforhør.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Inntil [[1660]] var krigskollegiet øverste domstol for landetaten.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Inntil [[1660]] var krigskollegiet øverste domstol for landetaten.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sjøetatens rettspleie var i hovedtrekkene ordnet etter samme mønster som landetatens jurisdiksjon. Også for sjøetatens <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vedk. </del>var generalauditøren den øverste juridiske embetsmann. ''Admiralitets- og kommissariatskollegiet'' som ble opprettet i 1665, fikk dømmende myndighet og kom under navn av ''overadmiralitetsretten'' til å være den øverste domstol for sjøetaten fram til 1771. ''Holmens rett'', eller ''underadmiralitetsretten'' som holdt til på Bremerholm, var nærmeste rettsinstans under overadmiralitetsretten. Begge domstolene var kollegiale.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Sjøetatens rettspleie var i hovedtrekkene ordnet etter samme mønster som landetatens jurisdiksjon. Også for sjøetatens <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">vedkommende </ins>var generalauditøren den øverste juridiske embetsmann. ''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Leksikon:Krigskollegiet|</ins>Admiralitets- og kommissariatskollegiet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>'' som ble opprettet i 1665, fikk dømmende myndighet og kom under navn av ''overadmiralitetsretten'' til å være den øverste domstol for sjøetaten fram til 1771. ''Holmens rett'', eller ''underadmiralitetsretten'' som holdt til på Bremerholm, var nærmeste rettsinstans under overadmiralitetsretten. Begge domstolene var kollegiale.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ellers synes det å være betegnende for den militære rettspleien i enevoldstiden at krigsmaktens administrative og dømmende organer gjerne var de samme, eller i alle fall at det var et meget svakt skille mellom institusjonenes administrative og dømmende kompetanse.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ellers synes det å være betegnende for den militære rettspleien i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>enevoldstiden<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>at krigsmaktens administrative og dømmende organer gjerne var de samme, eller i alle fall at det var et meget svakt skille mellom institusjonenes administrative og dømmende kompetanse.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En egen militær skiftejurisdiksjon og auksjonsstell ble avskaffet ved lov av 8. aug. 1824. (Det norske generalauditoriatets arkiv finnes i Riksarkivet med tilhørende katalog, se ''Håndbok for Riksarkivet'' s. 376. Ellers finnes det en del arkivsaker etter de lokale militærjurisdiksjonene i statsarkivene, jf. Kiil: ''Arkivkunnskap''.) {{sign|S.I.}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>En egen militær skiftejurisdiksjon og auksjonsstell ble avskaffet ved lov av 8. aug. 1824. (Det norske generalauditoriatets arkiv finnes i Riksarkivet med tilhørende katalog, se ''Håndbok for Riksarkivet'' s. 376. Ellers finnes det en del arkivsaker etter de lokale militærjurisdiksjonene i statsarkivene, jf. Kiil: ''Arkivkunnskap''.) {{sign|S.I.}}</div></td></tr>
</table>Siri Jhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Milit%C3%A6r_jurisdiksjon&diff=84276&oldid=prevMarthe Glad: formatert2009-05-08T13:26:56Z<p>formatert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. mai 2009 kl. 13:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l16">Linje 16:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 16:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Straff|{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Straff|{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Militærhistorie{{PAGENAME}}]]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Militærhistorie<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">|</ins>{{PAGENAME}}]]</div></td></tr>
</table>Marthe Gladhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Milit%C3%A6r_jurisdiksjon&diff=84275&oldid=prevMarthe Glad: formatert2009-05-08T13:26:37Z<p>formatert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 8. mai 2009 kl. 13:26</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Militær jurisdiksjon'''. Grunnlaget for en egen militær rettspleie, klart atskilt fra det sivile rettsapparat, ble lagt ved kongebrev av 13. juli 1646. (Vi ser da bort fra de spesielle «gårdsrettene» som gjaldt for mannskapet på kongens festninger, hvorav den eldste dateres tilbake til Håkon V’s tid. ''NglL'' III s. 144f.) Men først mot slutten av 1600-tallet ble det brakt klarhet og konsekvens i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">m.s </del>rettsforhold og grensene til den sivile rettspleie klart trukket. Christian V.s krigsartikkelbrev og krigsinstruks av 1683 kom til å danne hovedgrunnlaget for landstridskreftenes strafferettspleie fram til [[1867]]. (En tilsvarende lov for marinen kom med Frederik V.s sjøkrigsartikkelsbrev av 1756.) ''C.5. no. lov'' (1–2–7, 8, 9) fastsatte bestemmelser om når offiserer og soldater skulle stå under m. og når de sognet til de sivile domstoler. (Høyere offiserer skulle svare direkte for høyesterett.) Av andre viktige lover for den militære rettspleie kan nevnes <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forordn. </del>av 8. juli 1690, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">instr. </del>for regimentsauditørene av 13. mars 1706 og for generalauditøren av 27. april 1720 (for Norge 25. des. 1730), <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kgl. resol. </del>av 7. aug. 1807, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forordn. </del>8. sept. 1812 og lov 3. aug. 1824.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Militær jurisdiksjon'''. Grunnlaget for en egen militær rettspleie, klart atskilt fra det sivile rettsapparat, ble lagt ved kongebrev av 13. juli 1646. (Vi ser da bort fra de spesielle «gårdsrettene» som gjaldt for mannskapet på kongens festninger, hvorav den eldste dateres tilbake til Håkon V’s tid. ''NglL'' III s. 144f.) Men først mot slutten av 1600-tallet ble det brakt klarhet og konsekvens i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">den militære jursdiksjonens </ins>rettsforhold og grensene til den sivile rettspleie klart trukket. Christian V.s krigsartikkelbrev og krigsinstruks av 1683 kom til å danne hovedgrunnlaget for landstridskreftenes strafferettspleie fram til [[1867]]. (En tilsvarende lov for marinen kom med Frederik V.s sjøkrigsartikkelsbrev av 1756.) ''C.5. no. lov'' (1–2–7, 8, 9) fastsatte bestemmelser om når offiserer og soldater skulle stå under m. og når de sognet til de sivile domstoler. (Høyere offiserer skulle svare direkte for høyesterett.) Av andre viktige lover for den militære rettspleie kan nevnes <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forordning </ins>av 8. juli 1690, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">instruks </ins>for regimentsauditørene av 13. mars 1706 og for generalauditøren av 27. april 1720 (for Norge 25. des. 1730), <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">kongelig resolusjon </ins>av 7. aug. 1807, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">forordning </ins>8. sept. 1812 og lov 3. aug. 1824.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Auditøren'' var den eneste militære embetsmannen med spesiell plikt til å arbeide med den militære rettspleie. Det var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">a. </del>ved de forskjellige regimenter eller garnisoner. Av disse krevdes det at de skulle ha litt kjennskap til sivil og militær rett; krav om høyere juridisk utdannelse kom først ved <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">resol. </del>av 13. april 1804. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">A. </del>skulle lede krigsforhørene. (Var siktede offiser, ble forhøret kalt stabskrigsforhør.) Han forberedte sakene for krigsretten og fungerte ellers som krigsrettens sekretær. Regiments-<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">a. </del>sto både under regiments-/garnisonssjefen og general-<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">a</del>.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Auditøren'' var den eneste militære embetsmannen med spesiell plikt til å arbeide med den militære rettspleie. Det var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">auditører </ins>ved de forskjellige regimenter eller garnisoner. Av disse krevdes det at de skulle ha litt kjennskap til sivil og militær rett; krav om høyere juridisk utdannelse kom først ved <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">resolusjon </ins>av 13. april 1804. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Auditørene </ins>skulle lede krigsforhørene. (Var siktede offiser, ble forhøret kalt stabskrigsforhør.) Han forberedte sakene for krigsretten og fungerte ellers som krigsrettens sekretær. Regiments-<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">auditør </ins>sto både under regiments-/garnisonssjefen og general-<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">auditør</ins>.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Generalauditøren'' førte overtilsynet med rikets militære rettspleie. Det var egen <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">g. </del>for Norge. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">G. </del>skulle bl.a. gi krigsretten råd i vanskelige saker. Større dommer måtte forelegges <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">g.</del>, som igjen kunne forkaste dommen eller sende den til stadfestelse ev. forandring av kongen (i krigstid til øverstkommanderende). <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">G. </del>foresto skiftejurisdiksjonen for høyere offiserer i land- og sjøetaten.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Generalauditøren'' førte overtilsynet med rikets militære rettspleie. Det var egen <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">generaluditør </ins>for Norge. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Generalauditør </ins>skulle bl.a. gi krigsretten råd i vanskelige saker. Større dommer måtte forelegges <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">generalauditør</ins>, som igjen kunne forkaste dommen eller sende den til stadfestelse ev. forandring av kongen (i krigstid til øverstkommanderende). <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Generalauditør </ins>foresto skiftejurisdiksjonen for høyere offiserer i land- og sjøetaten.</div></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Krigsretten'' dømte i første instans etter forutgående krigsforhør. Retten var kollegial med regiments-/garnisonssjefen som preses. Det samme dommerkollegium kaltes standrett når retten avsa sin kjennelse uten forutgående krigsforhør.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>''Krigsretten'' dømte i første instans etter forutgående krigsforhør. Retten var kollegial med regiments-/garnisonssjefen som preses. Det samme dommerkollegium kaltes standrett når retten avsa sin kjennelse uten forutgående krigsforhør.</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l15">Linje 15:</td>
<td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 15:</td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr>
<tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{nhl}}</div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Straff|{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr>
<tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Militærhistorie{{PAGENAME}}]]</ins></div></td></tr>
</table>Marthe Gladhttps://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Leksikon:Milit%C3%A6r_jurisdiksjon&diff=33018&oldid=prevOlve Utne: Ny side: '''Militær jurisdiksjon'''. Grunnlaget for en egen militær rettspleie, klart atskilt fra det sivile rettsapparat, ble lagt ved kongebrev av 13. juli 1646. (Vi ser da bort fra de spesielle...2008-06-19T12:17:02Z<p>Ny side: '''Militær jurisdiksjon'''. Grunnlaget for en egen militær rettspleie, klart atskilt fra det sivile rettsapparat, ble lagt ved kongebrev av 13. juli 1646. (Vi ser da bort fra de spesielle...</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Militær jurisdiksjon'''. Grunnlaget for en egen militær rettspleie, klart atskilt fra det sivile rettsapparat, ble lagt ved kongebrev av 13. juli 1646. (Vi ser da bort fra de spesielle «gårdsrettene» som gjaldt for mannskapet på kongens festninger, hvorav den eldste dateres tilbake til Håkon V’s tid. ''NglL'' III s. 144f.) Men først mot slutten av 1600-tallet ble det brakt klarhet og konsekvens i m.s rettsforhold og grensene til den sivile rettspleie klart trukket. Christian V.s krigsartikkelbrev og krigsinstruks av 1683 kom til å danne hovedgrunnlaget for landstridskreftenes strafferettspleie fram til [[1867]]. (En tilsvarende lov for marinen kom med Frederik V.s sjøkrigsartikkelsbrev av 1756.) ''C.5. no. lov'' (1–2–7, 8, 9) fastsatte bestemmelser om når offiserer og soldater skulle stå under m. og når de sognet til de sivile domstoler. (Høyere offiserer skulle svare direkte for høyesterett.) Av andre viktige lover for den militære rettspleie kan nevnes forordn. av 8. juli 1690, instr. for regimentsauditørene av 13. mars 1706 og for generalauditøren av 27. april 1720 (for Norge 25. des. 1730), kgl. resol. av 7. aug. 1807, forordn. 8. sept. 1812 og lov 3. aug. 1824.<br />
<br />
''Auditøren'' var den eneste militære embetsmannen med spesiell plikt til å arbeide med den militære rettspleie. Det var a. ved de forskjellige regimenter eller garnisoner. Av disse krevdes det at de skulle ha litt kjennskap til sivil og militær rett; krav om høyere juridisk utdannelse kom først ved resol. av 13. april 1804. A. skulle lede krigsforhørene. (Var siktede offiser, ble forhøret kalt stabskrigsforhør.) Han forberedte sakene for krigsretten og fungerte ellers som krigsrettens sekretær. Regiments-a. sto både under regiments-/garnisonssjefen og general-a.<br />
<br />
''Generalauditøren'' førte overtilsynet med rikets militære rettspleie. Det var egen g. for Norge. G. skulle bl.a. gi krigsretten råd i vanskelige saker. Større dommer måtte forelegges g., som igjen kunne forkaste dommen eller sende den til stadfestelse ev. forandring av kongen (i krigstid til øverstkommanderende). G. foresto skiftejurisdiksjonen for høyere offiserer i land- og sjøetaten.<br />
<br />
''Krigsretten'' dømte i første instans etter forutgående krigsforhør. Retten var kollegial med regiments-/garnisonssjefen som preses. Det samme dommerkollegium kaltes standrett når retten avsa sin kjennelse uten forutgående krigsforhør.<br />
Inntil [[1660]] var krigskollegiet øverste domstol for landetaten.<br />
<br />
Sjøetatens rettspleie var i hovedtrekkene ordnet etter samme mønster som landetatens jurisdiksjon. Også for sjøetatens vedk. var generalauditøren den øverste juridiske embetsmann. ''Admiralitets- og kommissariatskollegiet'' som ble opprettet i 1665, fikk dømmende myndighet og kom under navn av ''overadmiralitetsretten'' til å være den øverste domstol for sjøetaten fram til 1771. ''Holmens rett'', eller ''underadmiralitetsretten'' som holdt til på Bremerholm, var nærmeste rettsinstans under overadmiralitetsretten. Begge domstolene var kollegiale.<br />
<br />
Ellers synes det å være betegnende for den militære rettspleien i enevoldstiden at krigsmaktens administrative og dømmende organer gjerne var de samme, eller i alle fall at det var et meget svakt skille mellom institusjonenes administrative og dømmende kompetanse.<br />
<br />
En egen militær skiftejurisdiksjon og auksjonsstell ble avskaffet ved lov av 8. aug. 1824. (Det norske generalauditoriatets arkiv finnes i Riksarkivet med tilhørende katalog, se ''Håndbok for Riksarkivet'' s. 376. Ellers finnes det en del arkivsaker etter de lokale militærjurisdiksjonene i statsarkivene, jf. Kiil: ''Arkivkunnskap''.) {{sign|S.I.}}<br />
<br />
{{nhl}}</div>Olve Utne