Leksikon:Spannsleie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Spannsleie''' eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre  
'''Spannsleie''' eller ''spann'', i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre vareslag i årlig ''[[Leksikon:landskyld|landskyld]]'' (på 1600-tallet f.eks. 1 ''[[Leksikon:vett|vett]]'' mel, 2 ''[[Leksikon:våg|våg]]er'' fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 ''[[Leksikon:bismerpund|bismerpund]]'', og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 ''[[Leksikon:markebol|markebol]]'' (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark ''[[Leksikon:forngild|forngild]]'' = 8 ''[[Leksikon:ertug|ertug]]er'', og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.
vareslag i årlig landskyld (på 1600-tallet f.eks. 1 vett mel, 2 våger fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 bismerpund, og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 ''[[Leksikon:markebol|markebol]]'' (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark forngild = 8 ertuger, og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.


Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter svartedauen, da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.
Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter [[svartedauen]], da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.


I Trøndelag var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie,  
I [[Trøndelag]] var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddelalderen en jordegodsenhet som er kalt ''helgdeland'' ({{gno.}} ''helf∂arland'', {{n.}}). A. Steinnes (''NK'' 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. {{sign|H.W.}}
ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme.
I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddel¬alderen en jordegodsenhet som er kalt helgdeland (gno. ''helf∂arland'', n.). A. Steinnes (NK 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. H.W.


{{nhl}}
{{nhl}}
[[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 25. jul. 2008 kl. 02:04

Spannsleie eller spann, i Trøndelag og Nord-Norge betegnelse på en jordegodsenhet som ga 1 spann smør eller en tilsvarende verdi i andre vareslag i årlig landskyld (på 1600-tallet f.eks. 1 vett mel, 2 våger fisk, 3 bukker, 6 sauer). 1 spann smør utgjorde 3 bismerpund, og spannsleie kunne derfor deles i 3 pundsleier. I første halvdel av 1300-tallet gikk det trolig 3 spannsleie på 1 markebol (s.d.), dvs. at 1 spann smør kostet 1/3 mark forngild = 8 ertuger, og at en fikk 27 merker smør for 1 øre.

Betegnelsen spannsleie eller spann holdt seg i bruk også etter landskyldfallet i senmiddelalderen, men en gård som tidligere hadde vært på f.eks. 10 spannsleie, hadde nå fått landskylda redusert, kanskje til 3–4 spann. Regnemåten i nyere tid var ellers: 1 spannsleie = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag. Dette gjenspeiler prisforhold i tiden like etter svartedauen, da smørprisen var steget slik at en bare fikk 24 merker smør for 1 øre.

I Trøndelag var 1 spannsleie jevngod med 1 vetteleie, ettersom prisen på 1 spann smør og 1 trøndersk vett mel var den samme. I Inn-Trøndelag forekommer det i høymiddelalderen en jordegodsenhet som er kalt helgdeland (Mal:Gno. helf∂arland, Mal:N.). A. Steinnes (NK 30 s. 145) mener at den kan ha utgjort 1/3 spannsleie. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.