Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Stodderfogd eller stodderkonge (av danskstaader, tigger, stakkar, norsk dial. stotar), også bygdevekter, fantefut og tyvetrekker, en tjenestemann både i byen og på landsbygda som skulle føre tilsyn med tiggere, omstreifere og andre løse eksistenser. De første stodderfogder i Norge forekommer ved slutten av 1500-tallet. Stodderfogder sorterte under den lokale politimyndighet. Ifølge fattigloven av 1845 skulle han innbringe alle løse eksistenser til lensmannen. Det fantes stodderfogder helt fram til århundreskiftet.
Avlønningen av stodderfogden varierte fra sted til sted. Ofte fikk han sin lønn i naturalier som han selv måtte hente på hver gård, eller han fikk utbetalt penger over fattigkassen. (I byene var det kemneren som sto for utbetalingen.) Virksomheten som stodderfogd var sosialt infamerende, dertil kom at stodderfogden gjerne ble rekruttert fra rakkernes (s.d.) eller omstreifernes egen krets. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
