Sideversjon per 26. jun. 2008 kl. 10:45 av Marthe Glad(samtale | bidrag)(Ny side: '''Tingsvitne''', d.e. et vitnemål fra retten eller den samlede tingallmue. Både off. tjenestemenn og privatpersoner kunne be om t. Eksempelvis forekom det både på 1500-tallet og senere...)
Tingsvitne, d.e. et vitnemål fra retten eller den samlede tingallmue. Både off. tjenestemenn og privatpersoner kunne be om t. Eksempelvis forekom det både på 1500-tallet og senere at lensherrene ba tinget om t., med andre ord offentlig skussmål, helst ved fratredelse. Og det skulle bli vanlig praksis at fogdene skaffet seg t. som vedlegg til regnskap eller svar på merknader fra revisjonen. Ved reskr. av 5. september 1777 kom det nærmere bestemmelser om fogdenes t. (Fogtman VI, 2 s. 72. Fogdenes t. ligger i original i fogderegnskapene i Riksarkivet.) Også privatfolk trengte ofte t., f.eks. som vitnemål om manglende skatteevne eller bekreftelse på gamle rettigheter og sedvaner. I denne funksjonen ble t. brukt i norsk rettspleie helt fram til 1927. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
