Leksikon:Våg: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(wikify)
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
'''I.''' Vestnorsk og trøndsk [[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt]], lik 1/8 skippund = 3 [[Leksikon:lispund|lispund]] (= spann på Sørvestlandet) = 72 [[Leksikon:merker|merker]] à 257,18 g, dvs. 18,52 kg. I [[Rogaland]] og [[Sunnhordland]] dessuten lik 1/2 [[Leksikon:vett|vett]]. Jf. ''[[Leksikon:spann|spann II B]]''.
'''I.''' Vestnorsk og trøndsk [[Leksikon:skippundvekt|skippundvekt]], lik 1/8 skippund = 3 [[Leksikon:lispund|lispund]] (= spann på Sørvestlandet) = 72 [[Leksikon:merker|merker]] à 257,18 g, dvs. 18,52 kg. I [[Rogaland]] og [[Sunnhordland]] dessuten lik 1/2 [[Leksikon:vett|vett]]. Jf. ''[[Leksikon:spann|spann II B]]''.


'''II'''. Vestnorsk kornvekt, lik 3 spann eller (lis)pund = 90 merker à 257,18 g, dvs. 23,15 kg, men ofte regnet for bare 72 merker (à 321,48 g). Det ble normalt regnet 4 [[Leksikon:våg|våg]] både i korntønna på 162 l og i den på 194,4 l; hektolitervekta på korn varierte med mengdeforholdet mellom bygg og havre i blandkornet.
'''II'''. Vestnorsk kornvekt, lik 3 spann eller (lis)pund = 90 merker à 257,18 g, dvs. 23,15 kg, men ofte regnet for bare 72 merker (à 321,48 g). Det ble normalt regnet 4 [[Leksikon:våg|våger]] både i korntønna på 162 l og i den på 194,4 l; hektolitervekta på korn varierte med mengdeforholdet mellom bygg og havre i blandkornet.


'''III'''. Kornvekt i [[Romsdal]], iflg. oppgave fra ca. 1550 (''DN'' X, 738) lik 3/10 vett = 3 lispund = 72 merker, dvs. 18,52 kg.
'''III'''. Kornvekt i [[Romsdal]], ifølge. oppgave fra ca. 1550 (''DN'' X, 738) lik 3/10 vett = 3 lispund = 72 merker, dvs. 18,52 kg.


'''IV'''. Melvekt i [[Trøndelag]], i 1543 og senere lik 1/6 vett = 72 merker, dvs. 18,52 kg.
'''IV'''. Melvekt i [[Trøndelag]], i 1543 og senere lik 1/6 vett = 72 merker, dvs. 18,52 kg.
Linje 15: Linje 15:
{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Vekt|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Mål og vekt|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Korn|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Korn|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 21. aug. 2014 kl. 09:34

Våg, Mal:F.

I. Vestnorsk og trøndsk skippundvekt, lik 1/8 skippund = 3 lispund (= spann på Sørvestlandet) = 72 merker à 257,18 g, dvs. 18,52 kg. I Rogaland og Sunnhordland dessuten lik 1/2 vett. Jf. spann II B.

II. Vestnorsk kornvekt, lik 3 spann eller (lis)pund = 90 merker à 257,18 g, dvs. 23,15 kg, men ofte regnet for bare 72 merker (à 321,48 g). Det ble normalt regnet 4 våger både i korntønna på 162 l og i den på 194,4 l; hektolitervekta på korn varierte med mengdeforholdet mellom bygg og havre i blandkornet.

III. Kornvekt i Romsdal, ifølge. oppgave fra ca. 1550 (DN X, 738) lik 3/10 vett = 3 lispund = 72 merker, dvs. 18,52 kg.

IV. Melvekt i Trøndelag, i 1543 og senere lik 1/6 vett = 72 merker, dvs. 18,52 kg.

V. Fiskevekt, normalt på 72 merker, dvs. 18,52 kg. Fra slutten av 1500-tallet er det kjent en særskilt fiske-våg på 82 merker kølnsk vekt (= 19,18 kg); den skulle brukes når avgifter ble betalt med veid fisk.

VI. Som smør- og ostevekt lik 3 bismerpund = 72 merker. Enheten våg hørte egentlig hjemme i skippundvektsystemet, men kom inn i bismervekt-systemet omkring 1600. Bakgrunnen var at kølnsk vektstandard etter hvert ble lagt til grunn for bismervekten. Derved ble 1 mark i bismervektsystemet tilnærmet lik 1 mark (pundarmark) i skippundregningen, og våg som egentlig var betegnelse på 3 vestnorske lispund = 72 pundarmerker, kunne brukes som navn også på et kvantum smør på 3 bismerpund. I realiteten skulle 3 lispund på denne tiden være vel 1/2 kg tyngre enn 3 bismerpund. Jf. bismervekt, skippundvekt. H.W.

Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.