Lesjavatnet

Lesjavatnet var eigentleg to vatn - Siemsvatnet i nord (vest) og Lesjavatnet i sør (aust) - som låg i dalbotnen mellom Nordmo og Bottemsgardane i Lesja kommune. Skiljet gjekk ved Hattremsgardane (sjå kartskissa). I nordenden rann Gudbrandsdalslågen og elva Lora ut i vatnet, og frå sørenden rann Lågen vidare sørover Gudbrandsdalen. Det var eit rikt fiskevatn. På Lesja bygdatun er det avteikna omriss av fisk som må ha vore opp i mot 15-18 kg.

Riss av korleis Lesjavatnet låg i bygda.
Foto: Arnfinn Kjelland

Grunnen til at vatnet var så fiskerikt var topografien. Storparten av vatnet - særleg Siemsvatnet - var nemleg særs grunt, ein meter eller mindre, medan det var nokre djuphøler og ein djupål der stor fisk samla seg og kunne fangast. Men det var òg ved Siemsvatnet at terrenget opp frå vatnet mot gardane var nokså flatt. Store område her vart derfor årleg sette under vatn i vårflaumen, til betydeleg skade for jordbruket.

Skiljet mellom vatna gjekk nedafor Hattremsgardane, i Hattremsstraumen. Utløpet var ved Bottemsstraumen nedafor Bottemsgardane.

Bakgrunn

I første halvdel av 1800-talet var det sterkt folkevekst i bygda. Innafor det som i dag er Lesja kommune auka folketalet frå 2043 i 1801 til 3031 i 1845[1]. Behovet for større jordbruksareal var derfor stort, og etter som vatna i dalbotnen var så store i areal og grunne kom nok tanken om å tappe dei ut etter kvart fram. I 1848 kom det òg ein «Lov om Senkning eller Udtapning af Indsøer».

Kven som initierte prosjektet er ikkje kjent, men nokre grunneigarar hadde før 1855 kontakta ein agronom Åhlstrøm som må ha vore på synfaring og som skreiv eit forslag til «Sænkning af Søernes Vandstand», trykt i Kristianiaposten 12. september 1855.[2]

Forslaget vart etterfølgt av eit møte i kommunehuset ved Lesja kyrkje 28. august 1855, der 59 grunneigarar møtte fram. Av desse røysta 48 for og 11 mot uttappinga, ein nemnd vart nedsett, søknad sendt og allereie 6. september same året påla depatrementet Kanaldirektøren å lage plan med kostnadsoverslag for prosjektet. Sommaren etter vart det teke opp detaljkart, og utgreiinga synte at det kunne vinnast inn 11.500 dekar jord frå høgste flaummål.[3] Kostnadene var sett til kr 32.000.[4] Kanaldirektøren tok rett nok atterhald om kostnadene, for det var føresett at vatnet sjølv skulle stå for mykje av utgravinga.

Etter dette sendte nemnda søknad gjennom amtet til departementet om å få sett i gang prosjektet, med eit tilskot på kr 10.000 og eit lån på kr 22.000 med garanti frå soknekommunen i hovudsoknet. Også eit muleg betre klima ved at uttappinga kunne redusere frostfaren vart brukt som argument. Amtet gav tilråding og løyve vart gjeve ved Kgl. resolusjon 13. oktober 1857.

Senkingsarbeidet

 
Slik såg det området der Siemsvatnet tidlegare låg ut i 1890

Allereie 18. november 1857 starta arbeidet med utgravinga, men dei møtte problem. I Bottemsstraumen var det fjell som måtte sprengjast, og leira var nokre stadar så hard at ho ikkje let seg vaske ut med straumen. Kostnadane auka derfor kraftig. Ved utgangen av 1861 var det til saman nytta i overkant av kr 57.000 (14.250 spd.) til arbeidet, og året etter vel kr 70.000.

I 1863 rapporterte leiaren for arbeidet at Lesjavatnet var så godt som tømt, medan i Siemsvatnet kunne ein berre merke avgrensa sekning.

I samband med prosjektet måtte dei eksisterande bruene over straumane fjernast og nye byggjast. Det gjekk føre seg i 1864.

Prosessen tok meir enn hundre år, for sjølv om sjøbotnen i begge vatna etter kvart vart tørrlagt låg den stadig undet vatn under vårflaumane. Det vart først etter omfattande forbygging av Lågen at areala vart skikkeleg oppdyrka, og i dag utgjer desse områda viktige tilskot til jordbruket i Lesja.

I 1926 skreiv ein gardbruker på Lesja i eit avisinnlegg at grunnen til at vatnet vart uttappa var at gardbrukarane ergra seg over at husmennene kunne skaffe seg nok mat gjennom fisking, og dermed ikkje ville ta dagarbeid på gardane.

 
Utsyn mot utløpet av det gamle Lesjavatnet ved Bottemsgardane. Ein kan tydeleg sjå spora etter senkingsarbeidet.
Foto: Marthinius Skøien ca. 1900?

Referansar

  1. Folketalstabellar i Bygdebok for Lesja bd. 1-3.
  2. Kanalvæsenets historie: 274
  3. Kanalvæsenets historie: 275.
  4. Kanalvæsenets historie: 276. Truleg var summen 8000 spesiedaler, men sett i kroner etter overgangen i 1875 (1 spd. = 4 kr).

Litteratur

  • Per Jordhøy 2005: Lesjaleira. Landskap og fugleliv. Snøhetta forlag a.s
  • Ola Skotte og Sigurd Einbu 1949: Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna: 121ff.
  • Kanalvæsenets historie, udarbeidet ved Kanalkontoret. Bd III Vormen og Laugen. Kristiania 1881.