Lexvigens Afholdsforening
Lexvigens Afholdsforening ble stiftet på Leksvik prestegård i 1847. Vi kjenner ikke til hvem som sto bak. Men bakgrunnen var at statsmonopolet på produksjon av brennevin ble opphevet midt i 1700-åra, og Stortinget frigjorde brennevinsbrenninga i 1816 slik at hver mann kunne brenne til eget forbruk. Selv om lovmakerne i 1844 renonserte noe ved å forby brennevinspanner under 200 liter var ikke dette nok til å få bukt med et stadig økende problem.
Reaksjon på fylla
I Leksvik, som i andre bygdelag førte liberaliseringa med seg at nær sagt alle skaffa seg egen brennevinspanne. Fylla, sammen med usedelighet og et dårlig helsestell ble et større og større problem. Antibrennevinslag ble nå stifta ut over det ganske land.
28. august 1847
Åtte menn møtte på Leksvik prestegård lørdag 28. august 1847 i den hensikt å etablere en avholdsforening for prestegjeldet: Sogneprest Christopher Winter Scheen, lensmann H. Moxnes, kirkesanger O. Moholdt, ordfører Petter Grande, medhjelper Peder Danielsen Killingberg, medhjelper Ole Nielsen Hølaas, Ole Johnsen Tetlie og Christoffer Christensen Myhr. Forsamlingen ble enig om foreningens lover med 10 paragrafer, der nr. 1; formålsparagrafen lød «Foreningens Formaal er: Fornæmmelig ved den Medlemmers Exempel at bidrage til Brændevinsdrikkens Afskaffelse». De øvrige paragrafene dreide seg om foreningens drift, prosedyrer ved inn- og utmelding samt økonomi, der det blant annet gikk fram at det måtte erlegges (betales) 6 skilling for å få et skriftlig bevis på at man var medlem av avholdsforeningen. Ellers legger vi merke til at det skulle settes fram en innsamlingsbøsse på alle møtene, og at det som kom inn der kun skulle brukes til litteratur som vedkom «Afholdsreformen».
Styrevalg og konstituering
Søndags ettermiddag 29. august var menigheten invitert til prestegården. Presten holdt foredrag om avholdssaken og refererte lørdagens vedtatte paragrafer. 44 medlemmer tegnet seg denne søndagen, hvorav 26 var menn og 18 kvinner. Som «Direction» valgte forsamlingen følgende: Sogneprest Scheen, kirkesanger Moholdt, Ole Johnsen Tetlie, lensmann Moxnes og ordfører Petter Grande, som så konstituerte seg med sognepresten som formann.
Medlemmer
I følge kildene startet foreningsprotokollen med ei medlemsliste der C. W. Scheen var ført opp som medlem nr. 1 og endte med medlem nr. 134; Ane Johansdatter Bjerken, som ble innmeldt i 1852. Neste liste starter med O. Moholdt som medlem nr. 1 i 1856. Den inneholder 27 «af Mandekjøn» og 30 af Quindekjøn. I 1859 var det 52 registrerte medlemmer og videre får vi vite at det i 1869 var mellom 30 og 40 som gikk på møtene.
Varighet
Kildene sier ikke noe om hvordan foreningen ble drevet, ut over at de «drev godt». Men av det lille som er nedskrevet finner vi at det må ha vært en «dødperiode» fra inngangen til 1850-åra fram til 1856. Dette kan selvsagt ha sin forklaring i at den nye sognepresten; Niels Andreas Bjørn nektet å kunngjøre møtene fra prekestolen. Så galt går det at foreningen «sovner inn» i 1859, men avholdsagent Amble vekker den til live igjen i 1868. O. Moholdt ble valgt til ny formann, men tross de gode forsetter, så går den første avholdsforeningen i Leksvik inn i 1870. 18. desember 1870 skrev Moholdt noen ord i møteboka om at slik situasjonen nå er, var det ikke råd å fortsette.
Det gikk noen år - før Leksvik Totalavholdslag ble etablert, i 1883.
Kilder
- Gudvangen, E.: Inntrøndelag fylke av D.N.T.: 50 år 1890-1940, Verdal 1941
- Hovstein, Anne Berit: «Afholdsarbeidet i Leksvik», Leksvik u.å (2013)