Liber Capituli Bergensis
Liber Capituli Bergensis, «Bergens kapittelsbok», er den misvisende tittelen på Absalon Pederssøn Beyers dagbok fra årene 1552 til 1572. Den er vår viktigste kilde til kultur- og sosialhistorie i denne perioden, og forteller om alle sider ved livet i Bergen i andre halvdel av 1500-tallet. Bokas tittel skyldes at Absalon Beyer var tilknytta domkapitlet i Bergen.
For enkelte av årene er det bare noen få innføringer i dagboka, og årene 1553 til 1557 mangler helt. Andre år, som 1571, er svært godt dekka, og gir et bilde av livet i byen gjennom årets gang. Innholdet favner alt fra kirkelige handlinger Beyer var involvert i eller merka seg til dagligdagse ting som været. Han forteller også om sitt privatliv, og særlig har det blitt lagt merke til at han viser tydelig stolthet over at datteren lærte å lese i løpet av bare tolv uker etter at hun ble satt i skole hos en kvinnelig lærer. Han forteller om alle slags hendelser i byen: bryllup, forbrytelser, utskifting av embetsmenn, selvmord, pesten 1565–1567 og så videre.
Språket er for det meste dansk-norsk slik det ble skrevet på 1500-tallet. Året 1560 er ført på latin, mens i 1561 skifta han over til norsk etter november, slik at i desember er han tilbake til dansk-norsk og han holdt på dette resten av tida han førte dagbok.
Dagboka har vært kjent siden hans død, men først i 1858 ble den utgitt i sin helhet. Dokumentasjonsprosjektet har publisert en digitalisert utgave.
Dagboka som historisk kilde
Dagboka er en, i norsk sammenheng, unik kilde til dagliglivet i en by på 1500-tallet. Den forteller om hendelser som ikke har nedfelt seg i andre kilder, som kaster lys over folks hverdag. Samtidig nevnes også de store hendelsene som vi kjenner fra andre kilder, men da ofte med en mer personlig vinkling. Dette gjør oss noe mer i stand til å forstå hvordan en hendelse ble forstått i samtida, og ikke bare konstatere at noe skjedde.
Beyer framstår som en troverdig kilde. Som et barn av sin tid kan han for oss virke naiv og kunnskapsløs, men i dette ligger en mulighet til å se 1500-tallet gjennom datidas forståelse av hvordan verden fungerer.
Teksten har ikke blitt oversatt i sin helhet. Kun ett år er ført på latin, men også den norske teksten kan være vanskelig å trenge gjennom uten en del trening.
Kilder
- Absalon Pederssøn Beyer i Norsk biografisk leksikon.
- Beyers verker på Dokumentasjonsprosjektet.