Lilleakerbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 12: Linje 12:
Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til [[Ringstabekk stasjon|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.  
Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til [[Ringstabekk stasjon|Ringstabekk]] og [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]], deretter til [[Haslum stasjon|Haslum]], med enkeltspor videre til [[Avløs stasjon|Avløs]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon|Kolsås]]; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.  


Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)|Oslo sentrum]] var ved [[Atheneum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)|Etterstad]]–Oppsal.
Banens endepunkt i [[Oslo sentrum (strøk)|Oslo sentrum]] var ved [[Athenæum (Oslo)|Athenæum]] (nåværende [[Wessels plass]]) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med [[Østensjøbanen]], hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til [[Oppsal (strøk)|Oppsal]], i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–[[Østbanestasjonen|Østbanen]]–[[Etterstad (strøk)|Etterstad]]–Oppsal.
{{Utdypende artikkel|Kolsåsbanen}}
{{Utdypende artikkel|Kolsåsbanen}}
Da forbindelsen mellom [[Jar (Bærum)|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble opprettet i 1942, ble Lilleakerbanen forkortet til Jar, mens strekningen ut til Kolsås ble en del av den nye [[Kolsåsbanen]]. I årene 1943 og fram til [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] var [[Furulund holdeplass]] stengt og avskjermet med høye plankegjerder i anledning av [[Festung Furulund]].
Da forbindelsen mellom [[Jar (Bærum)|Jar]] og [[Sørbyhaugen stasjon]] på [[Røabanen]] ble opprettet i 1942, ble Lilleakerbanen forkortet til Jar, mens strekningen ut til Kolsås ble en del av den nye [[Kolsåsbanen]]. I årene 1943 og fram til [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] var [[Furulund holdeplass]] stengt og avskjermet med høye plankegjerder i anledning av [[Festung Furulund]].

Nåværende revisjon fra 11. sep. 2019 kl. 10:38

Motiv fra Lilleakerbanen, som går fra Skøyen i Oslo kommune, vestover til Bekkestua i Bærum. Den betjenes av trikkens linje 13, som går fra Grefsen stasjon. Banen ble åpnet til Lilleaker i 1919 og til Bekkestua i 1924. Dette bildet er tatt i sørøstlig retning fra St. Edmunds vei, nær St. Georgs vei, i Bydel Ullern i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen
Fra arbeidet med forlengelsen mellom Bekkestua og Haslum stasjon som åpnet 1924, her i 1922.
Foto: Oslo byarkiv
Fra arbeidet med forlengelsen som åpnet 1924, her med provisoriske broer over Lysakerelva mot Jar stasjon i 1922.
Foto: Oslo byarkiv
Furulund holdeplass ved Vækerø i Bydel Ullern i Oslo i 2015. Holdeplassen ble åpnet i 1919 sammen med Lilleakerbanen.
Foto: Stig Rune Pedersen

Lilleakerbanen er en forstadsbane som strekker seg fra Skøyen i Oslo vest til Bekkestua i Bærum. Den betjenes av linje 13, som går mellom Grefsen stasjon og Bekkestua stasjon.

Sporvidden er 1435 mm og det benyttes vignoleskinner fra Hoff til Bekkestua. Sporkryssene er bygd opp, slik at sporvogner med smale hjulbandasjer kan trafikkere banen til og med overkjøringssporet på Øraker. Utenfor Øraker er ikke sporkryssene bygd opp, slik at bare materiell med brede hjulbandasjer kan trafikkere strekningen videre til Kolsås. Kjørestrømmen er 750 volt likestrøm, hentet fra kontaktledning over sporet.

Historikk

Banen åpnet til Lilleaker 9. mai 1919 etter at Kristiania elektriske sporvei hadde forlenget sin sidelinje fra Solli plass, gjennom Drammensveien og til Skillebekk, og som nådde Skøyen i 1903. Linjen ble i begynnelsen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Banen var en del av linjenettet til Kristiania elektriske sporvei (Blåtrikken). Linjen ble kjørt trikkevogner fra Jernbanetorget til Lilleaker. I 1924 benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania elektriske sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier, som året etter skiftet navn til AS Oslo Sporveier. Lilleakerbanen ble holdt utenfor fusjonen og ble skilt ut som A/S Bærumsbanen.

Utdypende artikkel: Bærumsbanen

Da Bærumsbanen ble et eget selskap i 1924, ble denne forlenget inn i Bærum i to etapper, først til Ringstabekk og Bekkestua, deretter til Haslum, med enkeltspor videre til Avløs, hvor det ble bygd vognhall og verksted. I 1930 ble banen forlenget som enkeltsporet bane til Kolsås; dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 1930-tallet og dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.

Banens endepunkt i Oslo sentrum var ved Athenæum (nåværende Wessels plass) fram til 1937, da det ble opprettet felles trafikk med Østensjøbanen, hvor trikken gikk direkte fra Kolsås til Oppsal, i ruten Kolsås–Jar–Skøyen–ØstbanenEtterstad–Oppsal.

Utdypende artikkel: Kolsåsbanen

Da forbindelsen mellom Jar og Sørbyhaugen stasjonRøabanen ble opprettet i 1942, ble Lilleakerbanen forkortet til Jar, mens strekningen ut til Kolsås ble en del av den nye Kolsåsbanen. I årene 1943 og fram til frigjøringen i 1945 var Furulund holdeplass stengt og avskjermet med høye plankegjerder i anledning av Festung Furulund.

Samtrafikken med Østensjøbanen opphørte i 1967, da Østensjøbanen ble en del av det nye T-banenettet i Oslo.

Lilleakerbanen fikk i 1974 linjenummer 9, ble dette året koblet med Ekebergbanen og man fikk Lilleaker–Ekebergbanen fra Jar til Ljabru. Linje 9 ble nedlagt i 1993 og Lilleakerbanen ble deretter integrert med resten av bynettet som den nye linje 10. Senere har Lilleakerbanen blitt betjent av linjene 10 og 13, og endepunktene i byen har stadig blitt endret. Man har over tid både kunnet reise til Rikshospitalet, Homansbyen, Sagene, over Trondheimsveien eller Grünerløkka til Grefsen, Disen og Kjelsås.

Dagens trafikk

Den 16. februar 2009 ble strekningen Lilleaker - Bekkestua stengt for en periode på 2 år på grunn av ombygging av Kolsåsbanen.[1] 1. desember 2010 ble strekningen mellom Lilleaker og Jar åpnet igjen. 19. januar 2014 ble strekningen mellom Jar og Bekkestua gjenåpnet. Nå har banen parallell drift med t-banenettet mellom Jar og Bekkestua, men stopper bare på disse to stasjonene, og altså ikke Ringstabekk stasjon.

I dag trafikkeres Lilleakerbanen med sporvogner av type SL95, såkalte «italienere» bygd av Ansaldo/Firema i Italia, og type SL79, såkalte «leddvogner» bygd av Düwag i Düsseldorf og Strømmens Værksted.

Galleri

Referanser

  1. - Trikken Trikken snur på Lilleaker fra 16. februar (Besøkt 31. januar 2009)

Kilder

Eksterne lenker