Lillestrøm Typografiske Forening
Lillestrøm Typografiske Forening ble stiftet i 15. september 1913, og foreningens første formann var Peter Gangmark. Faktorene i de nystartede avisene Akershus Social-Demokrat og Romerike, Peter Gangmark og F. Frantzen Eidsvoll, hadde lenge vært medlemmer av Kristiania typografiske forening. De tok initiativet til en tilsvarende forening i Lillestrøm. Foreningen ble tilsluttet Norsk Centralforening for Boktrykkere og fikk syv medlemmer.
Få organiserte
At foreningen fikk så få medlemmer, skyldtes at det bare var trykkeripersonalet i de to nye avisene som meldte seg inn. Styrets første sak var å opprette en overenskomst med de fire trykkeriene i Lillestrøm. I avisa Akershus’ trykkeri var det mest ungjenter som var ansatt som settersker, og disse ufaglærte jentene organiserte seg ikke. En grunn var også at sjefen deres så at de helst ikke gikk inn i fagorganisasjonen. Da ville de følge tariffen, og trykkeriets lønnsutgifter ville bli betydelig høyere. Nå kunne han betale setterskene den lønna han ville. Etter et iherdig arbeid lyktes det typografforeningens ledelse å opprette en avtale med boktrykkeren, og setterskene ble medlemmer i foreningen. Det førte til en kraftig lønnsoppgang for dem. Tabellen viser at foreningens medlemstall økte til det dobbelte mellom 1913 og 1915.
Boktrykkeren i avisa Akershusposten lyktes foreningen aldri å få en avtale med. Han nektet å forhandle, og det endte med at typografforeningen og boktrykkerforeningen nektet sine medlemmer å ta arbeid hos han.
På foreningens 25-årsjubileum i 1938 uttalte Peter Gangmark at alt som het organisasjon, var en vanskelig affære i trykkeribransjen i Lillestrøm som andre steder de første årene etter at foreningen var stiftet. Boktrykkerne hadde ikke tanke for ordentlig opplæring eller rimelig arbeidstid og betaling til sine arbeidstakere. Det var ikke vanskelig å få tak i noen som på kort tid kunne lære seg det mest nødvendige i håndverket, og særlig ble unge jenter utnyttet av bransjen. Etter at typografforeningen var stiftet, ordnet dette seg etter hvert. [1]. Organisasjonen påvirket arbeidstakere i andre bransjer i kommunen til å organisere seg.
Kort medlemskap i Lillestrøm faglige samorganisasjon
Foreningen meldte seg inn i Lillestrøm faglige samorganisasjon som ble stiftet i mars 1916. Men siden typografforeningen ikke anerkjente Moskva-tesene, meldte den seg ut igjen etter kort tid. Dette var begrunnelsen: «Foreningen finner det ikke påkrevet å gå til dannelse av arbeiderråd, for fremme av arbeiderklassens økonomiske interesser, idet man mener at de nuværende organisasjoner – Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet – er den rette vei for fremme av arbeiderklassens krav. Foreningen kan heller ikke finne det passende å være med i et arbeiderråd, hvor også uorganiserte skal være med å bestemme avtaler med bindende virkning av organiserte arbeidere.» [2] . Flertallet i foreningen besto av mer moderate fra Arbeiderpartiet.
Medlemstallet i Lillestrøm Typografiske Forening 1913-1963:
| År | Medlemmer |
|---|---|
| 1913 | 7 |
| 1915 | 15 |
| 1920 | 12 |
| 1925 | 15 |
| 1930 | 12 |
| 1935 | 10 |
| 1940 | 10 |
| 1945 | 10 |
| 1950 | 15 |
| 1955 | 22 |
| 1960 | 38 |
| 1963 | 38 |
Det var først etter andre verdenskrig medlemstallet økte. En større økning ser vi også mellom 1913 og 1915, dvs. etter at foreningen hadde forhandlet seg fram til avtaler med ett av trykkeriene i Lillestrøm.
Ingen foreningsaktivitet under krigen
Straks andre verdenskrig begynte, ble flere aviser stoppet av tyskerne, og bare Akershus og Akershus Arbeiderblad kom ut i Skedsmo. Avisene forpliktet seg til å ta inn såkalt pliktstoff fra Pressedirektoratets propagandaavdeling. Forordning fra Nasjonal arbeidsinnsats krevde at kommunen skulle ha én avis, og 29. juni 1943 ble de to avisene slått sammen under navnet Nedre Romerike. Avisene fikk samme ledelse 1. juli.
Foreningslivet lå nede under hele krigen, men kontingenten ble innkrevd og sendt til det ”kommissariske” forbundet. Ingen av medlemmene var tilsluttet Nasjonal Samling eller viste på annen måte unasjonal holdning.[3]
Se også
Litteratur
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. II. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hanssen, Olga L.: «Landeveistravere i Lillestrøm.» I Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus. Årbok 1989.
- Monsen, Otto: «Romerikspressen gjennom tidene. 1824-1970.» I Årbok 1997. Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus. Lillestrøm 1997.
- Røed, Alf: Lillestrøm Typografiske Forening 50 år. 1913-1963.