Lillestrøm kommunale kino: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kat)
(Lenkeretting)
(36 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude> {{thumb|Lillestrøm kinoteater.jpg|Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930.|Akershusbasen.}}  
<onlyinclude>[[Lillestrøm kommunale kino]] ble satt i drift [[1. september]] [[1915]]. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok i 1915 at kinoen skulle være kommunal.  
'''[[Lillestrøm kommunale kino]]''' ble satt i drift [[1. september]] [[1915]]. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og [[Lillestrøm kommune (1908-1962)|Lillestrøm kommunestyre]] vedtok at den skulle være kommunal.  
Kinoen holdt til i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]], og fra 1920 ble det også kinodrift i [[Den konservative arbeidsforening]]|Konservativens]] lokaler. [[Lillestrøm Kinotheater]] sto ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 fikk kinoteateret installert lydfilmapparat og lysbilledapparat. Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i Lillestrøm før høsten 2005 da [[SF Kino]] etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som [[Lillestrøm kultursenter]] med status som regionalt kulturhus.</onlyinclude>
Kinoen holdt til i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]], og fra 1920 ble det også kinodrift i [[Den konservative arbeiderforening]]s lokaler. Med navnet Lillestrøm Kinotheater sto den kommunale kinobygningen ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 ble det installert lydfilmapparat og lysbilledapparat.  
 
Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] før høsten 2005 da [[SF Kino]] etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som [[Lillestrøm kultursenter]] med status som regionalt kulturhus.</onlyinclude>


==Kino fra 1902==
==Kino fra 1902==
Den første kinoforestillingen ble vist i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1902]] av en omreisende filmframviser. I lokalavisa [[Akershus(avis)|Akershus]] ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: ”De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse” <ref>Sitert etter Hals I 1979 s. 144</ref> Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen kom i gang i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på [[Oftedahls hotell]] der det ble vist kino de fleste dagene i uka.  
Den første kinoforestillingen ble vist i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1902]] av en omreisende filmframviser. I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: «De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse» <ref>Sitert etter Hals I 1979 s. 144</ref> Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen ble etablert i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på [[Oftedahls Hotell (Lillestrøm)|Oftedahls Hotell]] der det ble vist kino de fleste dagene i uka. Stemningen i lokalet før kinoen begynte en eller annen gang i 1917, kan en lese om i [[Kjeldearkiv: På kino i Lillestrøm i 1917|Kjeldearkivet]].


==Kinodrift en politisk sak==
==Kinodrift en politisk sak==
I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut M. Nordanger]] uttrykte følgende: ”Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.
I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut Monsen Nordanger]] uttrykte det slik: «Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.»
De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret.  
De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret.  
Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i [[Den konservative arbeidsforening]]|Konservativens]] lokaler som lå like ved Folkets hus.
Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i Den konservative arbeidsforenings lokaler som lå like ved Folkets hus.
Kinoloven av 1913 tillot kommunene å drive kino. Derfor satte Lillestrøm kommunestyre ned en komite som skulle forberede kinodriften. Komiteinnstillingen ble tatt opp i herredsstyret, og den ble vedtatt med 20 mot 7 stemmer, og driften kom i gang 1. september 1915.  
Kinoloven av 1913 tillot kommunene å drive kino. Derfor satte Lillestrøm kommunestyre ned en komite som skulle forberede kinodriften. Komiteinnstillingen ble vedtatt med 20 mot 7 stemmer, og driften kom i gang 1. september 1915.
{{thumb|Lillestrøm kinoteater kinosalen 2.jpg|Kinosalen i Lillestrøm kommunale kino (Lillestrøm Kinotheater) i 1930-åra. Foto: Oscar Pedersen.}}
==Lillestrøm Kinotheater åpnet 12. mars 1926==
I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, i 1920 kom vedtaket, tegningene forelå i 1923 og de første spadetakene ble tatt samme året. Arkitekt var [[Jacob O. M. Hanssen|Jacob Hanssen]] som var spesielt interessert i kinoarkitektur. Ett av hans første oppdrag var å tegne Lillestrøm Kinotheater. Høsten 1925 sto bygningen under tak, og 12. mars 1926 ble den åpnet for publikum. Bygningen fikk navnet Lillestrøm Kinotheater.


==Lillestrøm Kinotheater åpner 12. mars 1926==
Midlene ble skaffet til veie av kinodriftens oppsparte midler på kr 75 000 og et kredittlån på kr. 40 000. For å kunne gjøre bygningen ferdig ble det i 1925 vedtatt å yte kinoen et lån av kommunens kontantbeholdning på kr 10 000 og et lån i [[Lillestrøm sparebank]] på 100 000.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref>
I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, I 1920 ble det vedtatt, tegningene forelå i 1923 og de første spadetakene ble tatt samme året. Høsten 1925 sto bygningen under tak, og 12. mars 1926 ble den åpnet for publikum. Bygningen fikk navnet Lillestrøm Kinotheater.
 
Midlene ble skaffet til veie av kinodriftens oppsparte midler på kr 75 000 og et kredittlån på kr. 40 000. Til fullførelsen av teateret ble det i 1925 vedtatt å yte kinoen et lån av kommunens kontantbeholdning på kr 10 000 og et lån i Lillestrøm sparebank på 100 000.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref>
==Hamlet som åpningsforestilling==
Kinotheaterets første teaterforestilling var en urframføring av William Shakespeares ''Hamlet''. Det ble framført 14. september 1928, og var satt opp av teatersjef [[Ingolf Schanche]] ved [[Det nye Theater]]. Den fire timer lange forestillingen i den fullsatte salen vakte stor begeistring. Ordfører [[Knut Monsen Nordanger]] overrakte blomster og takket teatersjefen fra Kinoteatherets styre fordi han valgte Lillestrøm til premieren. Fra teaterets direksjon overrakte forfatteren [[Johan Bojer]] blomster til Schanche med takk for den gode framføringen.<ref>Omtale i [[Nationen]] 15. september og lokalavisa  [[Akershus (avis)|Akershus]] 18.september 1928</ref>


==Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten==
==Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten==
Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av tiltakene i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det store gate- og kloakkarbeid. Dessuten ble Sørumsparken utbedret, og Vollaparken ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderstyrte kommunen ble det vedtatt at arbeidet skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid.  
Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av flere tiltak i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det omfattende gate- og kloakkarbeid. Dessuten ble [[Sørumsparken (Lillestrøm)|Sørumsparken]] utbedret, og [[Vollaparken (Lillestrøm)|Vollaparken]] ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at byggevirksomheten skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som [[nødsarbeid]].


==Lange køer==
==Lange køer==
Linje 23: Linje 29:


==Kinoen kommunens melkeku==
==Kinoen kommunens melkeku==
Sammen med [[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]] var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr. 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var en nedgang et par år.  
Sammen med [[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]] var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var nedgang et par år.  
Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. Høyest billettinntekt var i 1920 med kr 134 850, og det holdt seg på over hundre tusen i ni av de første 17 årene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> Det må skytes inn at folketallet i Lillestrøm steg fra ca 5000 i 1915 til i overkant av 7000 i 1930.  
Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. Den høyeste billettinntekten var i 1920 med kr 134 850, og den holdt seg på over hundre tusen i ni av de første 17 årene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> Det må skytes inn at folketallet i Lillestrøm steg fra omkring 5000 i 1915 til i overkant av 7000 i 1930.  
Tabellen nedenfor viser hvem som nøt av kinodriftens overskudd de første 17 driftsårene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref>  
Tabellen nedenfor viser hvem som nøt av kinodriftens overskudd de første 17 driftsårene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref>  


{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Bidragsmottaker
!Bidragsmottakere
!Sum
!Sum
|-
|-
Linje 34: Linje 40:
|37000
|37000
|-
|-
|Folkekjøkken
|Folkekjøkkenet
|20000
|20000
|-
|-
Linje 40: Linje 46:
|5000
|5000
|-
|-
|Forskjellige bidrag etter vedtak i kommunestyre
|Forskjellige bidrag etter vedtak i kommunestyret
|31369
|31369
|-
|-
Linje 46: Linje 52:
|7551
|7551
|-
|-
|Bygning av Skedsmogata 16
|Bygging av Skedsmogata 16
|26118
|26118
|-
|-
Linje 52: Linje 58:


==Kinostreik under andre verdenskrig==
==Kinostreik under andre verdenskrig==
Allerede de første krigsmånedene ble det satt publikumsrekord. Det vakte misnøye blant publikum at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef [[Høgden]]. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, Høgden ble fengslet og han fikk avskjed. Denne hendelsen fikk den illegale [[Romerike frie avis]] til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til [[Strømmen]] der kinoen var privat, og den unngikk dermed å bi beslaglagt av tyskerne.
Allerede de første krigsmånedene ble det satt publikumsrekord. Det vakte misnøye blant publikum at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef [[Olaf Høgden]]. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet. Høgden ble fengslet, og han fikk avskjed. Denne hendelsen fikk den illegale [[Romerikes frie avis]] til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til [[Strømmen]] der kinoen var privat, og den unngikk nazistenes og tyskernes oppførsel.
 
Romerikes frie avis skrev 27. november 1941 om denne episoden:
Romerikes frie avis skrev 27. november 1941 om denne episoden:
”STREIK! STREIK! STREIK! STREIK! Pøbelaktig opptreden. Vi har flere ganger ergret oss over ”våre venners” opptreden på Lillestrøm Kino. Men søndag den 16. november satte de prikken over ”i”en. Først forlangte de å få billetter uten først å stå i kø, noe som naturligvis ble nektet. Deretter tilkalte de norsk politi og gikk inn i kinosalen. Her måtte den norske politimann fjerne 10 gode nordmenn for at den tyske underoffiser og hans drabanter skulle få plass. Vi kan ikke godta dette, og derfor fullstendig boykott av Lillestrøm Kinoteater. Dette må gjøres kjent for alle. I går, onsdag, var det på 19.15 forestillingen 11 tyskere samt 20 nazister.<ref>Romerikes frie avis nr. 16 27. november 1941</ref>
 
«STREIK! STREIK! STREIK! STREIK! LILLESTRØM KINOTHEATER! LILLESTRØM KINOTHEATER! Pøbelaktig opptreden. Vi har flere ganger ergret oss over ”våre venners” opptreden på Lillestrøm Kino. Men søndag den 16. november satte de prikken over ”i”en. Først forlangte de å få billetter uten først å stå i kø, noe som naturligvis ble nektet. Deretter tilkalte de norsk politi og gikk inn i kinosalen. Her måtte den norske politimann fjerne 10 gode nordmenn for at den tyske underoffiser og hans drabanter skulle få plass. Vi kan ikke godta dette, og derfor fullstendig boykott av Lillestrøm Kinoteater. Dette må gjøres kjent for alle. I går, onsdag, var det på 19.15 forestillingen 11 tyskere samt 20 nazister.» <ref>Romerikes frie avis nr. 16, 27. november 1941</ref>
 
Økonomisk fikk kinostreiken følger. Fra et overskudd på kr 30 238 i 1940/1941 hadde kinoen et underskudd på 18 884 i 1942/1943. At det ble et lite overskudd fra 1943/1944, viser at etter en tid var det noen som ikke overholdt streiken.<ref>Hals II 1978 s. 226</ref>
Økonomisk fikk kinostreiken følger. Fra et overskudd på kr 30 238 i 1940/1941 hadde kinoen et underskudd på 18 884 i 1942/1943. At det ble et lite overskudd fra 1943/1944, viser at etter en tid var det noen som ikke overholdt streiken.<ref>Hals II 1978 s. 226</ref>
{{thumb|Lillestrøm kultursenter.jpg|Den gamle kinobygningen er bevart og utgjør blant annet inngangspartiet til [[Lillestrøm kultursenter]].|[[Nils Steinar Våge]] (2013)}}


==Lerretet datt i gulvet i 1987==
==Lerretet datt i gulvet i 1987==
Det sies at det var like kaldt inne i kinosalen som ute, og det var på tale å stenge lokalet flere ganger. Da lerretet falt ned under en kinoforestilling i 1987, stengte kommunen lokalet. Det ble gjort flere forsøk på å gjenåpne kinolokalet, men det mislyktes. Lokalet ble stengt for kinodrift. [[SF kino]] overtok driften i Lillestrøm i 2005.
Det sies at det var like kaldt inne i kinosalen som ute, og det var på tale å stenge lokalet flere ganger. Da lerretet falt ned under en kinoforestilling i 1987, stengte kommunen lokalet for kinoforestillinger. Det ble gjort flere forsøk på å gjenåpne lokalet, men det mislyktes. [[SF kino]] overtok driften i Lillestrøm i 2005 i nye lokaler ved Stortorvet.


==Lillestrøm kultursenter==
==Lillestrøm kultursenter==
Fra 1991 begynte et omfattende renoveringsarbeid på Lillestrøm Kinotheater, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I november 1994 fikk det navnet [[Lillestrøm Kultursenter]] med status som regionalt kulturbygg,
Fra 1991 begynte et omfattende renoveringsarbeid på Lillestrøm Kinotheater, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I november 1994 fikk det navnet [[Lillestrøm kultursenter]] med status som regionalt kulturbygg,


==Referanser==
==Referanser==
Linje 67: Linje 77:


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. I og II.'' Lillestrøm 1978
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*Nordanger, Knut Monsen: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum.'' Oslo 1933.  
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
*Slottemo, Hilde Gunn: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.
*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum.'' Oslo 1933. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.


[[Kategori: Lillestrøm]]
{{Artikkelkoord|59.95519|N|11.04353|Ø}}
[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori: Etableringer i 1915]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Kinoer]]
[[Kategori:Etableringer i 1915]]
[[Kategori: Opphør i 1987]]
[[Kategori: Opphør i 1987]]
{{bm}}{{F2}}

Sideversjonen fra 11. nov. 2020 kl. 07:28

Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930.
Foto: Akershusbasen.

Lillestrøm kommunale kino ble satt i drift 1. september 1915. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok at den skulle være kommunal. Kinoen holdt til i Folkets hus, og fra 1920 ble det også kinodrift i Den konservative arbeiderforenings lokaler. Med navnet Lillestrøm Kinotheater sto den kommunale kinobygningen ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 ble det installert lydfilmapparat og lysbilledapparat.

Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i Lillestrøm før høsten 2005 da SF Kino etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som Lillestrøm kultursenter med status som regionalt kulturhus.

Kino fra 1902

Den første kinoforestillingen ble vist i Lillestrøm i 1902 av en omreisende filmframviser. I lokalavisa Akershus ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: «De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse» [1] Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen ble etablert i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på Oftedahls Hotell der det ble vist kino de fleste dagene i uka. Stemningen i lokalet før kinoen begynte en eller annen gang i 1917, kan en lese om i Kjeldearkivet.

Kinodrift en politisk sak

I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann Knut Monsen Nordanger uttrykte det slik: «Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.» De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i Folkets hus der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret. Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i Den konservative arbeidsforenings lokaler som lå like ved Folkets hus. Kinoloven av 1913 tillot kommunene å drive kino. Derfor satte Lillestrøm kommunestyre ned en komite som skulle forberede kinodriften. Komiteinnstillingen ble vedtatt med 20 mot 7 stemmer, og driften kom i gang 1. september 1915.

Kinosalen i Lillestrøm kommunale kino (Lillestrøm Kinotheater) i 1930-åra. Foto: Oscar Pedersen.

Lillestrøm Kinotheater åpnet 12. mars 1926

I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, i 1920 kom vedtaket, tegningene forelå i 1923 og de første spadetakene ble tatt samme året. Arkitekt var Jacob Hanssen som var spesielt interessert i kinoarkitektur. Ett av hans første oppdrag var å tegne Lillestrøm Kinotheater. Høsten 1925 sto bygningen under tak, og 12. mars 1926 ble den åpnet for publikum. Bygningen fikk navnet Lillestrøm Kinotheater.

Midlene ble skaffet til veie av kinodriftens oppsparte midler på kr 75 000 og et kredittlån på kr. 40 000. For å kunne gjøre bygningen ferdig ble det i 1925 vedtatt å yte kinoen et lån av kommunens kontantbeholdning på kr 10 000 og et lån i Lillestrøm sparebank på 100 000.[2]

Hamlet som åpningsforestilling

Kinotheaterets første teaterforestilling var en urframføring av William Shakespeares Hamlet. Det ble framført 14. september 1928, og var satt opp av teatersjef Ingolf Schanche ved Det nye Theater. Den fire timer lange forestillingen i den fullsatte salen vakte stor begeistring. Ordfører Knut Monsen Nordanger overrakte blomster og takket teatersjefen fra Kinoteatherets styre fordi han valgte Lillestrøm til premieren. Fra teaterets direksjon overrakte forfatteren Johan Bojer blomster til Schanche med takk for den gode framføringen.[3]

Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten

Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av flere tiltak i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye Volla skole ferdig. Samtidig foregikk det omfattende gate- og kloakkarbeid. Dessuten ble Sørumsparken utbedret, og Vollaparken ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: Lillestrøm kirke. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at byggevirksomheten skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid.

Lange køer

Mange forteller om de lange køene foran kinoen. Det viser den viktige funksjonen den hadde i Lillestrøm. Ikke alle hadde penger nok til kinobillett i de vanskelige mellomkrigsåra, men billettselgersken ga dem billetter likevel. Og manglet noen av barna billetter, ble de oversett da de smøg seg under armene på dørvakta mens han rev av billetten til de voksne.

Kinoen kommunens melkeku

Sammen med Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var nedgang et par år. Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. Den høyeste billettinntekten var i 1920 med kr 134 850, og den holdt seg på over hundre tusen i ni av de første 17 årene.[4] Det må skytes inn at folketallet i Lillestrøm steg fra omkring 5000 i 1915 til i overkant av 7000 i 1930. Tabellen nedenfor viser hvem som nøt av kinodriftens overskudd de første 17 driftsårene.[5]

Bidragsmottakere Sum
Lillestrøm kommune 37000
Folkekjøkkenet 20000
Idrettsplass 5000
Forskjellige bidrag etter vedtak i kommunestyret 31369
Tuberkuløse og trengende 7551
Bygging av Skedsmogata 16 26118

Kinostreik under andre verdenskrig

Allerede de første krigsmånedene ble det satt publikumsrekord. Det vakte misnøye blant publikum at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef Olaf Høgden. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet. Høgden ble fengslet, og han fikk avskjed. Denne hendelsen fikk den illegale Romerikes frie avis til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til Strømmen der kinoen var privat, og den unngikk nazistenes og tyskernes oppførsel.

Romerikes frie avis skrev 27. november 1941 om denne episoden:

«STREIK! STREIK! STREIK! STREIK! LILLESTRØM KINOTHEATER! LILLESTRØM KINOTHEATER! Pøbelaktig opptreden. Vi har flere ganger ergret oss over ”våre venners” opptreden på Lillestrøm Kino. Men søndag den 16. november satte de prikken over ”i”en. Først forlangte de å få billetter uten først å stå i kø, noe som naturligvis ble nektet. Deretter tilkalte de norsk politi og gikk inn i kinosalen. Her måtte den norske politimann fjerne 10 gode nordmenn for at den tyske underoffiser og hans drabanter skulle få plass. Vi kan ikke godta dette, og derfor fullstendig boykott av Lillestrøm Kinoteater. Dette må gjøres kjent for alle. I går, onsdag, var det på 19.15 forestillingen 11 tyskere samt 20 nazister.» [6]

Økonomisk fikk kinostreiken følger. Fra et overskudd på kr 30 238 i 1940/1941 hadde kinoen et underskudd på 18 884 i 1942/1943. At det ble et lite overskudd fra 1943/1944, viser at etter en tid var det noen som ikke overholdt streiken.[7]

Den gamle kinobygningen er bevart og utgjør blant annet inngangspartiet til Lillestrøm kultursenter.
Foto: Nils Steinar Våge (2013)

Lerretet datt i gulvet i 1987

Det sies at det var like kaldt inne i kinosalen som ute, og det var på tale å stenge lokalet flere ganger. Da lerretet falt ned under en kinoforestilling i 1987, stengte kommunen lokalet for kinoforestillinger. Det ble gjort flere forsøk på å gjenåpne lokalet, men det mislyktes. SF kino overtok driften i Lillestrøm i 2005 i nye lokaler ved Stortorvet.

Lillestrøm kultursenter

Fra 1991 begynte et omfattende renoveringsarbeid på Lillestrøm Kinotheater, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I november 1994 fikk det navnet Lillestrøm kultursenter med status som regionalt kulturbygg,

Referanser

  1. Sitert etter Hals I 1979 s. 144
  2. Nordanger 1933 s. 109
  3. Omtale i Nationen 15. september og lokalavisa Akershus 18.september 1928
  4. Nordanger 1933 s. 109
  5. Nordanger 1933 s. 109
  6. Romerikes frie avis nr. 16, 27. november 1941
  7. Hals II 1978 s. 226

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.95519° N 11.04353° Ø