Lillestrøm kommunale kino

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 18. apr. 2013 kl. 13:35 av Nils Steinar Våge (Samtale | bidrag) (Satt inn foto)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930

Lillestrøm kommunale kino ble satt i drift 1. september 1915. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok i 1915 at kinoen skulle være kommunal. Kinoen holdt til i Folkets hus, og fra 1920 ble det også kinodrift i Den konservative arbeiderforenings lokaler. Lillestrøm Kinotheater sto ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 fikk kinoteateret installert lydfilmapparat og lysbilledapparat. Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i Lillestrøm før høsten 2005 da SF Kino etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som Lillestrøm kultursenter med status som regionalt kulturhus.

Kino fra 1902

Den første kinoforestillingen ble vist i Lillestrøm i 1902 av en omreisende filmframviser. I lokalavisa Akershus ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: ”De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse” [1] Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen kom i gang i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på Oftedahls hotell der det ble vist kino de fleste dagene i uka.

Kinodrift en politisk sak

I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann Knut M. Nordanger uttrykte følgende: ”Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.” De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i Folkets hus der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret. Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i Den konservative arbeidsforenings lokaler som lå like ved Folkets hus. Kinoloven av 1913 tillot kommunene å drive kino. Derfor satte Lillestrøm kommunestyre ned en komite som skulle forberede kinodriften. Komiteinnstillingen ble tatt opp i herredsstyret, den ble vedtatt med 20 mot 7 stemmer og driften kom i gang 1. september 1915.

Lillestrøm Kinotheater åpnet 12. mars 1926

I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, i 1920 ble det vedtatt, tegningene forelå i 1923 og de første spadetakene ble tatt samme året. Høsten 1925 sto bygningen under tak, og 12. mars 1926 ble den åpnet for publikum. Bygningen fikk navnet Lillestrøm Kinotheater.

Midlene ble skaffet til veie av kinodriftens oppsparte midler på kr 75 000 og et kredittlån på kr. 40 000. For å kunne gjøre bygningen ferdig ble det i 1925 vedtatt å yte kinoen et lån av kommunens kontantbeholdning på kr 10 000 og et lån i Lillestrøm sparebank på 100 000.[2]

Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten

Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av tiltakene i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye Volla skole ferdig. Samtidig foregikk det store gate- og kloakkarbeid. Dessuten ble Sørumsparken utbedret, og Vollaparken ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: Lillestrøm kirke. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at arbeidet skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid.

Lange køer

Mange forteller om de lange køene foran kinoen. Det viser den viktige funksjonen den hadde i Lillestrøm. Ikke alle hadde penger nok til kinobillett i de vanskelige mellomkrigsåra, men billettselgersken ga dem billetter likevel. Og manglet noen av barna billetter, ble de oversett da de smøg seg under armene på dørvakta mens han rev av billetten til de voksne.

Kinoen kommunens melkeku

Sammen med Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr. 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var en nedgang et par år. Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. Den høyeste billettinntekten var i 1920 med kr 134 850, og den holdt seg på over hundre tusen i ni av de første 17 årene.[3] Det må skytes inn at folketallet i Lillestrøm steg fra ca 5000 i 1915 til i overkant av 7000 i 1930. Tabellen nedenfor viser hvem som nøt av kinodriftens overskudd de første 17 driftsårene.[4]

Bidragsmottakere Sum
Lillestrøm kommune 37000
Folkekjøkkenet 20000
Idrettsplass 5000
Forskjellige bidrag etter vedtak i kommunestyret 31369
Tuberkuløse og trengende 7551
Bygging av Skedsmogata 16 26118

Kinostreik under andre verdenskrig

Allerede de første krigsmånedene ble det satt publikumsrekord. Det vakte misnøye blant publikum at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef Olaf Høgden. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, Høgden ble fengslet og han fikk avskjed. Denne hendelsen fikk den illegale Romerikes frie avis til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til Strømmen der kinoen var privat, og den unngikk dermed å bi beslaglagt av tyskerne.

Romerikes frie avis skrev 27. november 1941 om denne episoden: ”STREIK! STREIK! STREIK! STREIK! Pøbelaktig opptreden. Vi har flere ganger ergret oss over ”våre venners” opptreden på Lillestrøm Kino. Men søndag den 16. november satte de prikken over ”i”en. Først forlangte de å få billetter uten først å stå i kø, noe som naturligvis ble nektet. Deretter tilkalte de norsk politi og gikk inn i kinosalen. Her måtte den norske politimann fjerne 10 gode nordmenn for at den tyske underoffiser og hans drabanter skulle få plass. Vi kan ikke godta dette, og derfor fullstendig boykott av Lillestrøm Kinoteater. Dette må gjøres kjent for alle. I går, onsdag, var det på 19.15 forestillingen 11 tyskere samt 20 nazister.”[5]

Økonomisk fikk kinostreiken følger. Fra et overskudd på kr 30 238 i 1940/1941 hadde kinoen et underskudd på 18 884 i 1942/1943. At det ble et lite overskudd fra 1943/1944, viser at etter en tid var det noen som ikke overholdt streiken.[6]

Lerretet datt i gulvet i 1987

Det sies at det var like kaldt inne i kinosalen som ute, og det var på tale å stenge lokalet flere ganger. Da lerretet falt ned under en kinoforestilling i 1987, stengte kommunen lokalet for kinoforestillinger. Det ble gjort flere forsøk på å gjenåpne kinolokalet, men det mislyktes. SF kino overtok driften i Lillestrøm i 2005.

Lillestrøm kultursenter

Fra 1991 begynte et omfattende renoveringsarbeid på Lillestrøm Kinotheater, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I november 1994 fikk det navnet Lillestrøm Kultursenter med status som regionalt kulturbygg,

Referanser

  1. Sitert etter Hals I 1979 s. 144
  2. Nordanger 1933 s. 109
  3. Nordanger 1933 s. 109
  4. Nordanger 1933 s. 109
  5. Romerikes frie avis nr. 16, 27. november 1941
  6. Hals II 1978 s. 226

Kilder og litteratur

  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. I og II. Lillestrøm 1978
  • Nordanger, Knut Monsen: Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933.
  • Slottemo, Hilde Gunn: Skedsmo. En historie om samhold og splittelse. Oslo 2012.