Lillestrøm kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Flyttet alt innhold til siden "Lillestrøm kommune (1908-1962)" grunnet den nye Lillestrøm kommune som opprettes etter kommunesammenslåingen i 2020.)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude>
<onlyinclude>
<small>Denne siden omhandler den planlagte Lillestrøm kommune. For den tidligere kommunen se [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]].</small>


==Kommunedelingen tatt opp flere ganger==
Lillestrøm kommune er en planlagt kommune på Nedre-Romerike i Akerhus. Kommunen skal bestå av dagens [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]] kommuner.
Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], [[Kjeller gård|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.  
<onlyinclude>


[[Akershus Amt|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.
==Navnestrid==
Før sommeren 2017 ble det stor uenighet over hva navnet på den nye kommunen burde bli. Det ble fremmet mange navneforslag.


Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.
Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte.


==Sterk befolkningsvekst==
Det var mange lokalpolitikere fra Skedsmo og Fet som ønsket at kommunen skulle oppkalles etter kommunesenteret Lillestrøm.
Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.


Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960.
Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn.
{|class="wikitable"
|-
!År
!Innbyggere
|-
|1865
|458
|-
|1875
|1254
|-
|1891
|2428
|-
|1900
|3728
|-
|1910
|4373
|-
|1920
|5741
|-
|1930
|7052
|-
|1943
|7435
|-
|1946
|7784
|-
|1950
|8388
|-
|1960
|10574
|}


Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra [[Statistisk sentralbyrå]]. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.
I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister [[Jan Tore Sanner]] at navnet på kommunen skal være Lillestrøm.  
 
==Representasjon i kommunestyret==
Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.
 
Tabell 2. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1907.
{|class="wikitable"
|-
!År
!Stemmeberettigede
|-
|1882
|24
|-
|1885
|110
|-
|1888
|123
|-
|1891
|221
|-
|1894
|306
|-
|1897
|349
|-
|1904
|1400
|-
|1907
|1350
|-
|}
 
Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Årsaken til det høye tallet stemmeberettige ved valget i 1904 er at ved kommunevalget i 1901 fikk en del av kvinnene stemmerett. Det var de som tjente 300 kroner i året, eller som var gift med menn som tjente det samme. Dessuten hadde alle menn stemmerett ved kommunevalg dette året. Dette lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.
 
Tabell 3. Lillestrøm-representanter i Skedsmo kommunestyre.
{|class="wikitable"
|-
!År
!Representanter
|-
|1879
|1
|-
|1881
|2
|-
|1889
|4
|-
|1891
|5
|-
|1898
|7
|-
|1901
|6
|-
|1904
|9
|}
 
 
==Det første kommunevalget==
2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: ''Fellesliste for Høyre og Venstre'', ''Det norske Arbeiderpartis liste'' og ''Avholdsfolkenes liste''. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.
 
Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.
 
De ni representantene fra felleslista:
*Kjøpmann [[Martinius Foseid]]
*Fullmektig [[O. F. Løchen]]
*Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]]
*Sagarbeider [[Hans Bakken]]
*Snekker [[O. Syversen junior]]
*Kontorist [[Hallvard Nylund]]
*Sagbruksformann [[Johan Thoresen]]
*Overrettssakfører [[Hans Severin Arnesen]]
*Sagbruksformann [[A. M. Larsen]]
 
[[Det norske Arbeiderparti]] fikk seks representanter:
*Sagarbeider [[Johan Hansen]]
*Arbeider [[Gustav Jahr]]
*Sagmester  [[Hjalmar Vestby]]
*Sagbruksformann [[Christian Larsen (Lillestrøm)|Christian Larsen]]
*Skomaker [[Petter Rasmussen]]
*Sagarbeider [[Jørgen Jacobsen]]
 
[[Avholdsfolkets liste]] fikk en representant:
*Arbeider [[Adolf Amundsen]]
 
 
Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt  11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.
 
Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.
 
{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}
 
==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
*1908-1910: Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]], Høyre
*1911-1913: Tømmermann [[Gustav Jahr]], Arbeiderpartiet
*1914-1916: Overrettssakfører [[Hans Severin Arnessen]], Arbeiderpartiet
*1917-1919: Skolebestyrer [[Knut Monsen Nordanger]], Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann [[Otto M. Thoresen]], Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider [[Olaf Høgden]], Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer [[Magnus Bratlie]], Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef [[Carl J. Hansen]], Arbeiderpartiet
 
==Næringsliv==
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.
 
===Industri- og håndverksbedrifter===
Se [[Bedrifter i Skedsmo]]
 
==Film fra 1930-tallet==
* [https://youtu.be/txrv0nnNZFA Youtube: Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)]
 
==Kommunikasjoner==
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]].  


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 194: Linje 27:
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]

Sideversjonen fra 28. jun. 2018 kl. 21:47

Denne siden omhandler den planlagte Lillestrøm kommune. For den tidligere kommunen se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Lillestrøm kommune er en planlagt kommune på Nedre-Romerike i Akerhus. Kommunen skal bestå av dagens Skedsmo, Sørum og Fet kommuner.


Navnestrid

Før sommeren 2017 ble det stor uenighet over hva navnet på den nye kommunen burde bli. Det ble fremmet mange navneforslag.

Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte.

Det var mange lokalpolitikere fra Skedsmo og Fet som ønsket at kommunen skulle oppkalles etter kommunesenteret Lillestrøm.

Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn.

I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på kommunen skal være Lillestrøm.

Litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lillestrøm_kommune&oldid=1107009»