Lillestrøm kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til kommunenummer)
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude>
{{Infoboks kommune
| navn                  = Lillestrøm kommune
| våpen                =
| bilde                =
| bildestr              =
| bildetekst            =
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 3030
| areal                = <!--legges inn automatisk!-->
| befolkning            = <!--oppdateres automatisk!-->
| befolkningsår        = <!--oppdateres automatisk!-->
| fylke                = Akershus
| administrasjonssenter = Lillestrøm by
| grunnlagt            = 1. januar 2020
| sammenslåing          = [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]] kommuner
| fradeling            =
| målform              = Bokmål
| url                  = www.lillestrom.kommune.no
| annet                =
}}
<onlyinclude>
<small>Denne siden omhandler den planlagte Lillestrøm kommune. For den tidligere kommunen se [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]].</small>


==Kommunedelingen tatt opp flere ganger==
Lillestrøm kommune er en planlagt kommune på Nedre-Romerike i Akerhus. Kommunen skal bestå av dagens [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]] kommuner.
Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], [[Kjeller gård|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.  


[[Akershus Amt|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.
Kommunen er oppkalt etter [[Lillestrøm|Lillestrøm by]] som blir administrasjonssenteret i kommunen. De øvrige større stedene i kommunen blir [[Strømmen]], [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]], [[Fetsund]] og [[Sørumsand]].


Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.
Kommunen vil etter sammenslåingen i 2020 ha en befolkning på nærmere 90 000, noe som vil gjøre kommunen til en av Norges største kommuner.
<onlyinclude>
==Politikk==
Kommunestyret blir det øverste politiske organet i kommunen. Ifølge forskriften om sammenslåingen til Lillestrøm kommune, skal kommunestyret ha 55 medlemmer.


==Sterk befolkningsvekst==
Fellesnemda har bestemt at kommunestyret skal ha fire faste utvalg. Disse er ''Utvalg for oppvekst'', ''Utvalg for helse og mestring'', ''Utvalg for miljø og samfunn'' og ''Utvalg for kultur''. Det skal være 11 representanter i hvert av utvalgene. I tillegg kommer ''Kontrollutvalget'' med fem medlemmer.
Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.


Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960
Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 13 representanter.
{|class="wikitable"
==Navnestrid==
|-
Før sommeren 2017 ble det stor uenighet over hva navnet på den nye kommunen burde bli. Det ble fremmet mange navneforslag.
!År
!Innbyggere
|-
|1865
|458
|-
|1875
|1254
|-
|1891
|2428
|-
|1900
|3728
|-
|1910
|4373
|-
|1920
|5741
|-
|1930
|7052
|-
|1943
|7435
|-
|1946
|7784
|-
|1950
|8388
|-
|1960
|10574
|}


Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra [[Statistisk sentralbyrå]]. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.
Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte.


==Representasjon i kommunestyret==
Det var mange lokalpolitikere fra Skedsmo og Fet som ønsket at kommunen skulle oppkalles etter kommunesenteret Lillestrøm.
Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.  


Tabell 3. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1908
Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn.
{|class="wikitable"
|-
!År
!Stemmeberettigede
|-
|1882
|24
|-
|1885
|110
|-
|1888
|123
|-
|1891
|221
|-
|1894
|306
|-
|1897
|349
|-
|1904
|1400
|-
|1907
|1350
|-
|}


Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Det lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.
I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister [[Jan Tore Sanner]] at navnet på kommunen skal være Lillestrøm.


Tabell 2. Representanter i kommunestyret
8. mai 2018 fremmet representanter fra [[Strømmen]] i [[Barn og unges kommunestyre|BUK]] et forslag om folkeavstemning over kommunenavnet. Forslaget ble enstemmig vedtatt av BUK og skal nå behandles av administrasjonen og kommunestyret i Skedsmo.
{|class="wikitable"
|-
!År
!Representanter
|-
|1879
|1
|-
|1881
|2
|-
|1889
|4
|-
|1891
|5
|-
|1898
|7
|-
|1901
|6
|-
|1904
|9
|}


==Litteratur og kilder==


==Det første kommunevalget==
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lillestrom-blir-navnet-pa-den-nye-kommunen-av-skedsmo-fet-og-sorum/id2582457/ Lillestrøm blir navnet på den nye kommunen av Skedsmo, Fet og Sørum], regjeringen.no.
2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: ''Fellesliste for Høyre og Venstre'', ''Det norske Arbeiderpartis liste'' og ''Avholdsfolkenes liste''. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/02c305ecee7a433ebe86d88508ed6d8b/forskrift_lillestroem.pdf Forskrift om sammenslåing av Fet kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune til Lillestrøm kommune], regjeringen.no (pdf).
 
* [https://www.lillestrom.kommune.no/Fellesnemnda/Politisk-motekalender/Arbeidsgruppe-for-politisk-organisering/#moter/2018/38/34 Politisk organisering], lillestrom.kommune.no
Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-kommune--og-fylkesnummer-fra-2020/id2576659/?factbox=factbox2576671 Nye kommunenumre], regjeringen.no
 
De ni representantene fra felleslista:
*Kjøpmann [[Martinius Foseid]]
*Fullmektig [[O. F. Løchen]]
*Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]]
*Sagarbeider [[Hans Bakken]]
*Snekker [[O. Syversen junior]]
*Kontorist [[Hallvard Nylund]]
*Sagbruksformann [[Johan Thoresen]]
*Overrettssakfører [[Hans Severin Arnesen]]
*Sagbruksformann [[A. M. Larsen]]
 
[[Det norske Arbeiderparti]] fikk seks representanter:
*Sagarbeider [[Johan Hansen]]
*Arbeider [[Gustav Jahr]]
*Sagmester  [[Hjalmar Vestby]]
*Sagbruksformann [[Christian Larsen (Lillestrøm)|Christian Larsen]]
*Skomaker [[Petter Rasmussen]]
*Sagarbeider [[Jørgen Jacobsen]]
 
[[Avholdsfolkets liste]] fikk en representant:
*Arbeider [[Adolf Amundsen]]
 
 
Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt  11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.
 
Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.
 
{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}
 
==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
*1908-1910: Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]], Høyre
*1911-1913: Tømmermann [[Gustav Jahr]], Arbeiderpartiet
*1914-1916: Overrettssakfører [[Hans Severin Arnessen]], Arbeiderpartiet
*1917-1919: Skolebestyrer [[Knut Monsen Nordanger]], Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann [[Otto M. Thoresen]], Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider [[Olaf Høgden]], Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer [[Magnus Bratlie]], Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef [[C. J. Hansen]], Arbeiderpartiet
 
==Næringsliv==
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.
 
===Industri- og håndverksbedrifter===
Se [[Bedrifter i Skedsmo]]
 
==Film fra 1930-tallet==
* [https://youtu.be/txrv0nnNZFA Youtube: Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)]
 
==Kommunikasjoner==
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]].  
 
==Litteratur==
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.
* Juvkam, Dag: [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999]
*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger,Knut Monsen]]: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012
*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}




[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Fet kommune]]

Sideversjonen fra 12. jul. 2018 kl. 09:47

Lillestrøm kommune
Basisdata
Kommunenummer 3030
Fylke Akershus
Kommunesenter Lillestrøm by
Areal 425.87  km²
Areal land 425.87  km²
Areal vann 0  km²
Folketall 91 515 (2023)
Grunnlagt 1. januar 2020
Sammenslåing(er) Skedsmo, Sørum og Fet kommuner
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere

Denne siden omhandler den planlagte Lillestrøm kommune. For den tidligere kommunen se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Lillestrøm kommune er en planlagt kommune på Nedre-Romerike i Akerhus. Kommunen skal bestå av dagens Skedsmo, Sørum og Fet kommuner.

Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by som blir administrasjonssenteret i kommunen. De øvrige større stedene i kommunen blir Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund og Sørumsand.

Kommunen vil etter sammenslåingen i 2020 ha en befolkning på nærmere 90 000, noe som vil gjøre kommunen til en av Norges største kommuner.

Politikk

Kommunestyret blir det øverste politiske organet i kommunen. Ifølge forskriften om sammenslåingen til Lillestrøm kommune, skal kommunestyret ha 55 medlemmer.

Fellesnemda har bestemt at kommunestyret skal ha fire faste utvalg. Disse er Utvalg for oppvekst, Utvalg for helse og mestring, Utvalg for miljø og samfunn og Utvalg for kultur. Det skal være 11 representanter i hvert av utvalgene. I tillegg kommer Kontrollutvalget med fem medlemmer.

Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 13 representanter.

Navnestrid

Før sommeren 2017 ble det stor uenighet over hva navnet på den nye kommunen burde bli. Det ble fremmet mange navneforslag.

Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte.

Det var mange lokalpolitikere fra Skedsmo og Fet som ønsket at kommunen skulle oppkalles etter kommunesenteret Lillestrøm.

Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn.

I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på kommunen skal være Lillestrøm.

8. mai 2018 fremmet representanter fra Strømmen i BUK et forslag om folkeavstemning over kommunenavnet. Forslaget ble enstemmig vedtatt av BUK og skal nå behandles av administrasjonen og kommunestyret i Skedsmo.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lillestrøm_kommune&oldid=1113170»