Lillestrøm kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Frogner + korr. innbyggertall etc.)
(17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude>
{{Infoboks kommune
| navn                  = Lillestrøm kommune
| våpen                =Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png
| bilde                =
| bildestr              =
| bildetekst            =
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 3030
| areal                = <!--legges inn automatisk!-->
| befolkning            = <!--oppdateres automatisk!-->
| befolkningsår        = <!--oppdateres automatisk!-->
| fylke                = [[Viken fylke|Viken]]
| administrasjonssenter = [[Lillestrøm]]
| grunnlagt            = 2020
| sammenslåing          =
| fradeling            =
| målform              = Bokmål
| url                  = www.lillestrom.kommune.no
| annet                =
}}
<onlyinclude>'''[[Lillestrøm kommune]]''' på Nedre Romerike i [[Viken fylke]] ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]] kommuner. Kommunen er oppkalt etter [[Lillestrøm|Lillestrøm by]], som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]].


==Kommunedelingen tatt opp flere ganger==
Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: [[Strømmen]], [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]], [[Fetsund]], [[Frogner (tettsted i Lillestrøm)|Frogner]] og [[Sørumsand]].
Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], [[Kjeller gård|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.  


[[Akershus Amt|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.
Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.</onlyinclude>


Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.
==Politikk==
Kommunen styres etter [[Formannskap|formannskapsmodellen]], og det er kommunestyret på 55 medlemmer som er kommunens øverste politiske organ.


==Sterk befolkningsvekst==
Kommunestyret har fire faste hovedutvalg (HU); HU for oppvekst, HU for helse og mestring, HU for miljø og samfunn og HU for kultur. Det er 11 representanter i hvert av utvalgene. I tillegg kommer ''Kontrollutvalget'' med fem medlemmer.
Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.


Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960.
Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 15 medlemmer.
{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+Kommunevalget 2019<ref>https://www.valgresultat.no/viken/lillestr%C3%B8m?type=ko&year=2019</ref>
!Parti
!Prosent
!Medlemmer i kommunestyret
!Medlemmer i formannskapet
|-
|-
!År
|[[Arbeiderpartiet]]
!Innbyggere
|29,9 %
|16
|4
|-
|-
|1865
|[[Høyre]]
|458
|19,6 %
|11
|3
|-
|-
|1875
|[[Senterpartiet]]
|1254
|11,9 %
|7
|2
|-
|-
|1891
|[[Fremskrittspartiet]]
|2428
|10,7 %
|6
|1
|-
|-
|1900
|[[Miljøpartiet De Grønne]]
|3728
|6,4 %
|4
|1
|-
|-
|1910
|[[Folkets Røst By og Bygdeliste]]
|4373
|5,1 %
|-
|3
|1920
|1
|5741
|-
|1930
|7052
|-
|1943
|7435
|-
|1946
|7784
|-
|1950
|8388
|-
|1960
|10574
|}
 
Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra [[Statistisk sentralbyrå]]. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.
 
==Representasjon i kommunestyret==
Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.
 
Tabell 2. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1907.
{|class="wikitable"
|-
!År
!Stemmeberettigede
|-
|1882
|24
|-
|1885
|110
|-
|1888
|123
|-
|1891
|221
|-
|1894
|306
|-
|1897
|349
|-
|1904
|1400
|-
|1907
|1350
|-
|}
 
Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Årsaken til det høye tallet stemmeberettige ved valget i 1904 er at ved kommunevalget i 1901 fikk en del av kvinnene stemmerett. Det var de som tjente 300 kroner i året, eller som var gift med menn som tjente det samme. Dessuten hadde alle menn stemmerett ved kommunevalg dette året. Dette lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.
 
Tabell 3. Lillestrøm-representanter i Skedsmo kommunestyre.
{|class="wikitable"
|-
|-
!År
|[[Sosialistisk venstreparti]]
!Representanter
|5,0 %
|-
|3
|1879
|1
|1
|-
|-
|1881
|[[Venstre]]
|2,9 %
|2
|2
|1
|-
|-
|1889
|[[Rødt]]
|4
|2,6 %
|1
|
|-
|-
|1891
|[[Kristelig Folkeparti]]
|5
|2,4 %
|1
|1
|-
|-
|1898
|Pensjonistpartiet
|7
|1,7 %
|-
|1
|1901
|
|6
|-
|-
|1904
|Andre
|9
|1,8%
|
|
|}
|}
[[Jørgen Vik]] (Ap) ble valgt til kommunens første [[Ordførere i Lillestrøm kommune|ordfører]]. [[Thor Grosås]] (Sp) ble valgt til varaordfører.


==Navn==
Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret [[Lillestrøm]] by. Byen er oppkalt etter [[Lillestrøm stasjon|Lille Strøm Station]], som fikk navnet sitt fra [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]] på andre siden av [[Nitelva]].


==Det første kommunevalget==
Det var stor uenighet om hva navnet på den nye kommunen skulle bli. Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte. Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn. I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister [[Jan Tore Sanner]] at navnet på kommunen skal være Lillestrøm. I mai 2018 vedtok [[Barn og unges kommunestyre|Skedsmo BUK]] enstemmig et ønske om folkeavstemning over kommunenavnet. Ønsket ble sendt til orientering i Skedsmo kommunestyre og fellesnemda, men førte ikke frem.
2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: ''Fellesliste for Høyre og Venstre'', ''Det norske Arbeiderpartis liste'' og ''Avholdsfolkenes liste''. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.  
 
Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.  
 
De ni representantene fra felleslista:
*Kjøpmann [[Martinius Foseid]]
*Fullmektig [[O. F. Løchen]]
*Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]]
*Sagarbeider [[Hans Bakken]]
*Snekker [[O. Syversen junior]]
*Kontorist [[Hallvard Nylund]]
*Sagbruksformann [[Johan Thoresen]]
*Overrettssakfører [[Hans Severin Arnesen]]
*Sagbruksformann [[A. M. Larsen]]
 
[[Det norske Arbeiderparti]] fikk seks representanter:
*Sagarbeider [[Johan Hansen]]
*Arbeider [[Gustav Jahr]]
*Sagmester  [[Hjalmar Vestby]]
*Sagbruksformann [[Christian Larsen (Lillestrøm)|Christian Larsen]]
*Skomaker [[Petter Rasmussen]]
*Sagarbeider [[Jørgen Jacobsen]]
 
[[Avholdsfolkets liste]] fikk en representant:
*Arbeider [[Adolf Amundsen]]
 
 
Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt  11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.
 
Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.


{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}
== Kommunevåpen ==
[[Fil:Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png|høyre|rammeløs|187x187pk]]
Lillestrøms kommunevåpen viser tre [[Stokkebåt|stokkebåter]]. Motivet skal symbolisere historie, nåtid og framtid. Stokkebåtene i våpenet viser til den 2200 år gamle stokkebåten som ble funnet i Sørum.


==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
Kommunestyret vedtok blasoneringen: "I blått, tre sølv stokkebåter stevnende inn fra høyre".
*1908-1910: Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]], Høyre
*1911-1913: Tømmermann [[Gustav Jahr]], Arbeiderpartiet
*1914-1916: Overrettssakfører [[Hans Severin Arnessen]], Arbeiderpartiet
*1917-1919: Skolebestyrer [[Knut Monsen Nordanger]], Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann [[Otto M. Thoresen]], Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider [[Olaf Høgden]], Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer [[Magnus Bratlie]], Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef [[Carl J. Hansen]], Arbeiderpartiet


==Næringsliv==
Våpenet er konstruert av byrået Siste Skrik Kommunikasjon, og har fått mye kritikk fra de lokale historielagene fordi stokkebåten ikke gjenspeiler Skedsmo, Sørum og Fets felles historie knyttet til sagbruk og tømmerfløting.
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.  


===Industri- og håndverksbedrifter===
== Historie ==
Se [[Bedrifter i Skedsmo]]
Lillestrøm kommune ble dannet 1. januar 2020 etter sammenslåingen av kommunene [[Skedsmo kommune|Skedsmo]], [[Sørum kommune|Sørum]] og [[Fet kommune|Fet]].


==Film fra 1930-tallet==
== Referanser ==
* [https://youtu.be/txrv0nnNZFA Youtube: Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)]


==Kommunikasjoner==
<references />
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]]. 


==Litteratur==
==Litteratur og kilder==
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
*{{Juvkam 1999}}
*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012
*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}


* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lillestrom-blir-navnet-pa-den-nye-kommunen-av-skedsmo-fet-og-sorum/id2582457/ Lillestrøm blir navnet på den nye kommunen av Skedsmo, Fet og Sørum], regjeringen.no.
* [https://www.regjeringen.no/contentassets/02c305ecee7a433ebe86d88508ed6d8b/forskrift_lillestroem.pdf Forskrift om sammenslåing av Fet kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune til Lillestrøm kommune], regjeringen.no (pdf).
* [https://www.lillestrom.kommune.no/politikk-og-administrasjon/politikk/ Politisk organisering], lillestrom.kommune.no
* [https://www.lillestrom.kommune.no/politikk-og-administrasjon/kommunikasjon/kommunevapen-og-logo/ Kommunevåpen], lillestrom.kommune.no
* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nye-kommune--og-fylkesnummer-fra-2020/id2576659/?factbox=factbox2576671 Nye kommunenumre], regjeringen.no


[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune|  ]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 2020]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 13. aug. 2021 kl. 09:34

Lillestrøm kommune
Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png
Basisdata
Kommunenummer 3030
Fylke Viken
Kommunesenter Lillestrøm
Areal 425.87  km²
Areal land 425.87  km²
Areal vann 0  km²
Folketall 91 515 (2023)
Grunnlagt 2020
Målform Bokmål
Nettside Nettside
Liste over ordførere

Lillestrøm kommune på Nedre Romerike i Viken fylke ble oppretta 1. januar 2020 ved sammenslåing av Skedsmo, Sørum og Fet kommuner. Kommunen er oppkalt etter Lillestrøm by, som er administrasjonssenteret i kommunen. Det har også tidligere vært en kommune ved samme navn, se Lillestrøm kommune (1908-1962).

Utover Lillestrøm er det også andre tettsteder i kommunen: Strømmen, Kjeller, Skedsmokorset, Fetsund, Frogner og Sørumsand.

Kommunen fikk etter sammenslåingen i 2020 en befolkning på over 85 000, noe som gjør den til Norges niende største kommune.

Politikk

Kommunen styres etter formannskapsmodellen, og det er kommunestyret på 55 medlemmer som er kommunens øverste politiske organ.

Kommunestyret har fire faste hovedutvalg (HU); HU for oppvekst, HU for helse og mestring, HU for miljø og samfunn og HU for kultur. Det er 11 representanter i hvert av utvalgene. I tillegg kommer Kontrollutvalget med fem medlemmer.

Formannskapet har ansvar for kommunalplanarbeidet og har 15 medlemmer.

Kommunevalget 2019[1]
Parti Prosent Medlemmer i kommunestyret Medlemmer i formannskapet
Arbeiderpartiet 29,9 % 16 4
Høyre 19,6 % 11 3
Senterpartiet 11,9 % 7 2
Fremskrittspartiet 10,7 % 6 1
Miljøpartiet De Grønne 6,4 % 4 1
Folkets Røst By og Bygdeliste 5,1 % 3 1
Sosialistisk venstreparti 5,0 % 3 1
Venstre 2,9 % 2 1
Rødt 2,6 % 1
Kristelig Folkeparti 2,4 % 1 1
Pensjonistpartiet 1,7 % 1
Andre 1,8%

Jørgen Vik (Ap) ble valgt til kommunens første ordfører. Thor Grosås (Sp) ble valgt til varaordfører.

Navn

Lillestrøm kommune er oppkalt etter administrasjonssenteret Lillestrøm by. Byen er oppkalt etter Lille Strøm Station, som fikk navnet sitt fra Lille Strøm gård i Rælingen på andre siden av Nitelva.

Det var stor uenighet om hva navnet på den nye kommunen skulle bli. Noen ville beholde et av de eksisterende kommunenavnene Skedsmo, Sørum og Fet. Andre ville finne et nytt navn som omhandler alle de tre kommunene. Blant disse var "Søndre Romerike" et av forslagene som fikk mest støtte. Etter en flere måneder lang debatt, vedtok kommunestyrene i Skedsmo og Fet Lillestrøm som navn på kommunen. Kommunestyret i Sørum vedtok Søndre Romerike som navn. I desember 2017 bestemte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner at navnet på kommunen skal være Lillestrøm. I mai 2018 vedtok Skedsmo BUK enstemmig et ønske om folkeavstemning over kommunenavnet. Ønsket ble sendt til orientering i Skedsmo kommunestyre og fellesnemda, men førte ikke frem.

Kommunevåpen

Lillestrøm kommunevåpen (uoffisiell versjon).png

Lillestrøms kommunevåpen viser tre stokkebåter. Motivet skal symbolisere historie, nåtid og framtid. Stokkebåtene i våpenet viser til den 2200 år gamle stokkebåten som ble funnet i Sørum.

Kommunestyret vedtok blasoneringen: "I blått, tre sølv stokkebåter stevnende inn fra høyre".

Våpenet er konstruert av byrået Siste Skrik Kommunikasjon, og har fått mye kritikk fra de lokale historielagene fordi stokkebåten ikke gjenspeiler Skedsmo, Sørum og Fets felles historie knyttet til sagbruk og tømmerfløting.

Historie

Lillestrøm kommune ble dannet 1. januar 2020 etter sammenslåingen av kommunene Skedsmo, Sørum og Fet.

Referanser

Litteratur og kilder