Lillestrøm kommune (1908–1962): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tillegg)
(40 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}'''[[Lillestrøm kommune]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet [[Lillestrøm]] ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som [[Lillestrøm bygningskommune|bygningskommune]] fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet. Siden bebyggelsen ble lagt på en myr, ble en stor del av kommunebudsjettet brukt til drenering. Deretter kunne det anlegges [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater og veier]]. En annen stor utgiftspost var vann- og kloakkanlegg.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude>


==Befolkning==
==Kommunedelingen tatt opp flere ganger==
I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.
Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], [[Kjeller gård|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.  


'''Lillestrøms befolkning 1910-1960'''
[[Akershus Amt|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet. 
{| class="wikitable"
 
Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.
 
==Sterk befolkningsvekst==
Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.
 
Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960.
{|class="wikitable"
|-
|-
!År
!År
!Antall
!Innbyggere
|-
|1865
|458
|-
|-
| 1910
|1875
| 4373
|1254
|-
|1891
|2428
|-
|1900
|3728
|-
|1910
|4373
|-
|-
|1920
|1920
Linje 18: Linje 37:
|1930
|1930
|7052
|7052
|-
|1943
|7435
|-
|-
|1946
|1946
Linje 26: Linje 48:
|-
|-
|1960
|1960
|10547
|10574
|}
|}


==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra [[Statistisk sentralbyrå]]. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.
*1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
*1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
*1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
*1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet


==Næringsliv==
==Representasjon i kommunestyret==
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, et stort antall trevare- og snekkerfabrikker og en rekke ulike håndverksbedrifter.
Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.  


{| class="wikitable"
Tabell 2. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1907.
{|class="wikitable"
|-
|-
!Bedriftens navn
!År
!Etableringsår
!Stemmeberettigede
!Drift
!Adresse
!Avviklingsår
|-
|-
|[[Aabels Jernindustri]]
|1. januar 1947
|Sementvaremaskiner, sementrørpresser, blokkstøpemaskiner, former, vibratoer, taksteinsmaskiner med former m.m.
|Kjellerata 37
|
|-
|[[Sverre Aabogh & Sønner. Malermester]]
|1929
|Malermester
|Storgata 13 B
|
|-
|[[Håkon G. Andresen. Salmaker]]
|
|
|
|
|-
|[[Johan Aule. Snekkerverksted]]
|1908
|Dører, trapper, vinduer, kjøkken- og butikkinnredninger
|Sørumsgata 44
|
|-
|[[S. Bergersens Snekkeri]]
|1934
|Kontormøbler, innredningsarbeider, settekasser for trykkerier, andre møbler.
Dører, vinduer, trapper.
|
|
|-
|[[Oscar Bjerke & Sønn A/S]]
|1927
|Entreprenør og byggevirksomhet
|Haraldsgate 8
|
|-
|[[Bjørnstad bensinstasjon]]
|
|
|Storgata 24
|
|-
|[[H. Bjørnstad Snekkerifabrikk]]
|1901
|Møbler og innredninger
|Nittedalsgata 8
|
|-
|[[K. Brynildsen & Co. Fasadepussfabrikk]]
|1946
|Gravmonumenter, verandablomsterkasser, sokler, hageurner, portstolper, grå sementtakstein
|Lillestrøm fabrikkers industriområde
|
|-
|[[E. J. Bye Trikotasjeindustri]]
|1939
|Jakker og jumpere
Storgata 20
|
|
|-
|[[Byggekompaniet A/S. Entreprenørforretning]]
|23. februar 1946
|Bygge- og anleggsvirksomhet
|
|
|-
|[[Karsten Cederkvist. Bakeri og konditori]]
|1936
|Bakeri og konditori
|
|
|-
|[[Christoffersen & Smestad Bilverksted]]
|22. mai 1933
|Bilverksted med salg av reservedeler
|Nittedalsgata 8
|
|-
|[[Dovre Fabrikker A/S]]
|1922
|Undertøy
|
|
|-
|[[Aage Fohlin Transportforretning]]
|1923
|Drosje- og lastebiltransport
|Storgata 49
|
|-
|[[Garvernes Ekstraktfabrikk]]
|1940
|
|
|
|-
|[[O. Gulbrandsens Bilverksted]]
|1919
|Reparasjoner, rekvisita, salg av Mil bensin og oljer
|Storgata 57
|
|-
|[[Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S]]
|1953
|
|
|
|-
|[[Nic. Hallingstad Bilreparasjon]]
|1946
|Bilverksted. Reparasjon og montering av brannmateriell
|Solheimsgata 5
|
|-
|[[H. Halvorsen. Mekanisk verksted]]
|
|
|
|
|-
|[[Marius Halvorsen. Sveise- og mek. verksted]]
|1919
|Sveise- og mekanisk raparasjonsarbeid, plate- og jernkonstruksjoner, beslag og gitterarbeid, fabrikasjon av ildfaste pengeskap
|Romeriksgata 5
|
|-
|[[Halvorsen & Søn. Rørleggervirksomhet]]
|1931
|Rørleggerarbeid, varme- og sanitæranlegg
|Kjellergata 23
|
|-
|[[Havnen Trevarefabrikk]]
|1928
|Vinduer, dører, trapper, kjøkkeninnredninger
|P. A. Munchsgate 7
|
|-
|[[Daniel Holmsen. Smedmester, grovsmed og hovslager]]
|1933
|All slags smedarbeid, hesteskoing, vogn- og beslagarbeid, bilfjærer og annet bilreparasjonsarbeid
|Wesselsplass 10
|
|-
|[[Reidar Jansen. Smie & mek. Verksted]]
|1910
|Trappegitter, balkonggitter, vinduer, porter, ulike typer frakttraller, reparasjon av karosseri og beslag til biler
|Lillestrøm Celluloses fabrikkområde
|
|-
|[[Oskar Johansen & Sønner. Snekkerfabrikk]]
|1911
|Ulikt snkkeri, skifabrikasjon
|Sørumsgata 66
|
|-
|[[C. O. Johnsbråthen. Snekkerverksted]]
|1906
|Dører, vinduer, kjøkkeninnredninger, møbler på bestilling
|Nittedalsgata 33
|
|-
|[[Reidar Johansen. Malermester]]
|1947
|
|
|
|-
|[[O. A. Kristiansen. Konditori og bakeri]]
|1. september 1917
|Konditori og bakeri
|Nittedalsgata 43
|
|-
|[[Olaf Kristiansen & Sønn. Skifabrikk]]
|1914
|Ski og flyski, fluktstoler, bjerkestoler
|St. Olavsgate 18
|
|-
|[[Brødrene Kvernstuen, Blikkenslager]]
|
|
|
|
|-
|[[Johan Langaard. Møbelverksted]]
|1915
|De fleste møbeltyper
|
|
|-
|[[Lillestrøm Apotek]]
|1882
|1882
|Storgata 8 B
|24
|
|
|-
|[[Lillestrøm Begravelsesbyrå]]
|8. september 1923
|Blomsterforretning, kransebinderi, likkisteverksted
|Torvet
|
|-
|[[Lillestrøm Bilcentral A/S. Automobil]]
|1922
|Automobilforretning, import og forhandling av Ford, reparasjoner, bensinstasjon
|
|
|-
|[[Lillestrøm Blad]]
|1934
|Avisutgivelse, avis- og aksidenstrykkeri
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cellulosefabrik]]
|1908
|Sulfitcellulose
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cementullfabrikk]]
|1949
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cykkelfabrik]]
|1916
|Sammensetning av sykkelmerkene Norske Løve og S.B.S., reparasjoner og salg
|
|
|-
|[[Lillestrøm Fabrikker A/S. Teknisk-kjemisk fabrikk]]
|1945
|Teknisk-kjemisk produksjon, bl. a. fenol-formaldehyd presspulver
|
|
|-
|-
|[[Lillestrøm Flatbrødfabrikk]]
|1885
|
|110
|
|
|
|-
|-
|[[Lillestrøm Gartneri]]
|1888
|
|123
|
|
|
|-
|-
|[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]
|1911
|Kaftleverandør, installasjonsforretning
|
|
|-
|[[Lillestrøm Meieri]]
|1891
|1891
|
|221
|Flere adresser
|1995
|-
|[[Lillestrøm Mørtelverk]]
|1947
|Pussmørtel, murmørtel, finkalk og kulekalk
|
|
|-
|[[Lillestrøm Vaskeri]]
|
|
|
|
|-
|[[Alfr. Lunde & Sønn. Snekkerifabrikk]]
|1919
|Dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredninger, butikkinnredninger, bikuber.
|St. Olavsgate 26
|
|-
|[[A. og R. Monsrud. Murmestre]]
|
|
|
|
|-
|[[J. Nordli. Skomakerverksted]]
|1919
|Reparasjoner og produksjon av skotøy
|Solheimsgata
|
|-
|[[Nordmann Trikotasjefabrikk]]
|1929
|Undertøy, strømper, jakker m.m.
|
|
|-
|[[Norske Kunstharpikser A/S]]
|1948
|Framstilling av kunstharpikser
|
|
|-
|[[Norsk Vinsel Industri]]
|
|
|
|
|-
|[[Oscar Pedersen. Fotograf]]
|15. desember 1932
|Atelier, foto- og rammeforretning
|Nittedalsgata 1
|
|-
|[[Reidar Pedersen. Transportforretning]]
|1905
|Lastebiltransport
|Teatergata 6
|
|-
|[[Rawi Konfeksjonsfabrikk]]
|1947
|
|
|
|-
|[[Realbygg A/S]]
|
|Entreprenørvirksomhet
|
|
|-
|[[Roma Mineralvannfabrikk]]
|1920
|Framstilling av mineralvann
|
|
|-
|-
|[[Einar Ruud. Småindustri]]
|1894
|1932
|306
|Paraplyunderstokker, rullegardinstokker, kosteskaft, alt i rundstokk
|
|
|-
|-
|[[Skedsmo og Egeberg Bruk A/S]]
|1897
|1941
|349
|Sagbruk, høvleri, kassefabrikk, impregneringsverk
|
|
|-
|-
|[[Stensby & Co. Pelsberederi og pelsfargeri]]
|1947
|Leieberedning, farging og rensing av pelsskinn
|
|
|-
|[[Sportsartikkelfabrikken ”TARZAN”]]
|
|
|
|
|-
|[[Joh. Syversen. Ski- og kjelkefabrikk]]
|1904
|1904
|
|1400
|Ski, kjelker, fluktstoler
|
|-
|-
|[[Kristian Syversen. Skifabrikk]]
|1907
|1898
|1350
|Barneski
|
|
|-
|[[Per Syversen. Møbelverksted]]
|1904
|Finerte møbler og kjøkkeninnredninger
|
|
|-
|[[Volla Bilverksted]]
|
|
|
|
|-
|[[F. Wang. Blikkenslager]]
|
|
|
|
|-
|[[Arvid M. Westbye. Malermester]]
|
|
|
|
|-
|[[Harald Westby. Snekkerverksted]]
|
|
|
|
|-
|-
|}
|}


Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Årsaken til det høye tallet stemmeberettige ved valget i 1904 er at ved kommunevalget i 1901 fikk en del av kvinnene stemmerett. Det var de som tjente 300 kroner i året, eller som var gift med menn som tjente det samme. Dessuten hadde alle menn stemmerett ved kommunevalg dette året. Dette lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.


===Bedrifter i mellomkrigstida===
Tabell 3. Lillestrøm-representanter i Skedsmo kommunestyre.
 
{|class="wikitable"
Som ellers i landet ble det etablert flere småbedrifter i [[Skedsmo]] i mellomkrigstida. I 1936 var det 104 industri- og håndverksbedrifter i Lillestrøm, og 79 var eid av enkeltpersoner. På de fleste bedriftene jobbet det en eller to til omkring 20 personer. Bare de store [[Sagbruk i Lillestrøm|sagbrukene]] og [[Lillestrøm cellulosefabrikk]] hadde over 100 ansatte. Bedriftene vil få sin egen omtale, og tabellen nedenfor vil bli utvidet.
 
Industri- og håndverksbedrifter fordelt på næringer i 1936<ref> Tallsammendrag i NOS, rekke IX, nr. 164</ref>:
 
{| class="wikitable"
|-
|-
!Bedrifter
!År
!Antall sysselsatte
!Representanter
|-
|-
|Bakere og konditorer
|1879
|8
|1
|-
|Bil- og motorverksteder
|7
|-
|-
|Blikkenslagere
|1881
|3
|-
|Buntmakere
|2
|2
|-
|-
|Byggmestrer og entreprenører
|1889
|7
|-
|Cellulosefabrikk
|1
|-
|Dame- eller herrefrisører
|14
|-
|Dame- eller herreskreddere
|4
|4
|-
|-
|Elektrikere
|1891
|2
|-
|Fotograf
|1
|-
|Gullsmeder
|3
|-
|Malermestrer
|2
|-
|Metallvarefabrikk
|1
|-
|Mineralvannfabrikk
|1
|-
|Meieri
|1
|-
|Pølesmakere og slaktere
|10
|-
|Rørleggere og smeder
|2
|-
|Sagbruk og høvlerier
|5
|5
|-
|-
|Salmakere
|1898
|2
|7
|-
|-
|Sementstøperier
|1901
|3
|6
|-
|-
|Skofabrikk
|1904
|1
|9
|-
|Skomaker
|1
|-
|Sportsartikkelfabriker
|2
|-
|Tapetserer
|1
|-
|Torvstrøfabrikk
|1
|-
|Trevare- og snekkerbedrifter
|12
|-
|Trikotasjefabrikker
|2
|-
|Trykkerier
|5
|-
|Urmakere
|2
|}
|}


==Det første kommunevalget==
2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: ''Fellesliste for Høyre og Venstre'', ''Det norske Arbeiderpartis liste'' og ''Avholdsfolkenes liste''. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.
Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.
De ni representantene fra felleslista:
*Kjøpmann [[Martinius Foseid]]
*Fullmektig [[O. F. Løchen]]
*Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]]
*Sagarbeider [[Hans Bakken]]
*Snekker [[O. Syversen junior]]
*Kontorist [[Hallvard Nylund]]
*Sagbruksformann [[Johan Thoresen]]
*Overrettssakfører [[Hans Severin Arnesen]]
*Sagbruksformann [[A. M. Larsen]]
[[Det norske Arbeiderparti]] fikk seks representanter:
*Sagarbeider [[Johan Hansen]]
*Arbeider [[Gustav Jahr]]
*Sagmester  [[Hjalmar Vestby]]
*Sagbruksformann [[Christian Larsen (Lillestrøm)|Christian Larsen]]
*Skomaker [[Petter Rasmussen]]
*Sagarbeider [[Jørgen Jacobsen]]
[[Avholdsfolkets liste]] fikk en representant:
*Arbeider [[Adolf Amundsen]]
Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt  11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.
Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.
{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}
==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
*1908-1910: Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]], Høyre
*1911-1913: Tømmermann [[Gustav Jahr]], Arbeiderpartiet
*1914-1916: Overrettssakfører [[Hans Severin Arnessen]], Arbeiderpartiet
*1917-1919: Skolebestyrer [[Knut Monsen Nordanger]], Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann [[Otto M. Thoresen]], Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider [[Olaf Høgden]], Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer [[Magnus Bratlie]], Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef [[Carl J. Hansen]], Arbeiderpartiet
==Næringsliv==
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.
===Industri- og håndverksbedrifter===
Se [[Bedrifter i Skedsmo]]


==Film fra 1930-tallet==
==Film fra 1930-tallet==
{| class="wikitable"
* [https://youtu.be/txrv0nnNZFA Youtube: Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)]
|-
|-
| {{youtube|<youtube>txrv0nnNZFA</youtube>|Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)}}
|}


==Kommunikasjoner==
==Kommunikasjoner==
Linje 582: Linje 184:


==Litteratur==
==Litteratur==
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm, 1978.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
* Juvkam, Dag: [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999]
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*Noranger, K. M.: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.
*{{Juvkam 1999}}
*Sætherskar, Johs.(red.): Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon. Bergen 1952.
*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}
 
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012
*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}


==Note==
<references/>


[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Industri og handverk i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]

Sideversjonen fra 13. des. 2016 kl. 13:15

Lillestrøm ca. 1910-1920

Lillestrøm ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908, og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen bygningskommune , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.

Kommunedelingen tatt opp flere ganger

Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen]], og sammen med gårdene Sørum, Kjeller, Ryen, Vestby, Bråte og Stalsberg skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.

Amtet og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.

Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.

Sterk befolkningsvekst

Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.

Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960.

År Innbyggere
1865 458
1875 1254
1891 2428
1900 3728
1910 4373
1920 5741
1930 7052
1943 7435
1946 7784
1950 8388
1960 10574

Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra Statistisk sentralbyrå. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.

Representasjon i kommunestyret

Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.

Tabell 2. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1907.

År Stemmeberettigede
1882 24
1885 110
1888 123
1891 221
1894 306
1897 349
1904 1400
1907 1350

Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Årsaken til det høye tallet stemmeberettige ved valget i 1904 er at ved kommunevalget i 1901 fikk en del av kvinnene stemmerett. Det var de som tjente 300 kroner i året, eller som var gift med menn som tjente det samme. Dessuten hadde alle menn stemmerett ved kommunevalg dette året. Dette lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.

Tabell 3. Lillestrøm-representanter i Skedsmo kommunestyre.

År Representanter
1879 1
1881 2
1889 4
1891 5
1898 7
1901 6
1904 9


Det første kommunevalget

2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: Fellesliste for Høyre og Venstre, Det norske Arbeiderpartis liste og Avholdsfolkenes liste. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.

Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.

De ni representantene fra felleslista:

Det norske Arbeiderparti fikk seks representanter:

Avholdsfolkets liste fikk en representant:


Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.

Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.

Flyfoto av Lillestrøm i 1936

Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962

  • 1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christopher Christophersen, Høyre
  • 1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
  • 1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
  • 1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
  • 1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
  • Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1952-1962: Kontorsjef Carl J. Hansen, Arbeiderpartiet

Næringsliv

Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.

Industri- og håndverksbedrifter

Se Bedrifter i Skedsmo

Film fra 1930-tallet

Kommunikasjoner

Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved Øyeren.

Litteratur