Lillestrøm kommune (1908–1962): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(31 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}'''[[Lillestrøm kommune]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet [[Lillestrøm]] ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som [[Lillestrøm bygningskommune|bygningskommune]] fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet. Siden bebyggelsen ble lagt på en myr, ble en stor del av kommunebudsjettet brukt til drenering. Deretter kunne det anlegges [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater og veier]]. En annen stor utgiftspost var vann- og kloakkanlegg. Se [[Lillestrøm bygningskommune]].</onlyinclude>
{{Infoboks tidligere kommune
| bgfarge              =
| målform2              =
| navn                  = Lillestrøm kommune
| våpen                = Lillestrøm komm (1961).svg
| bilde                =
| bildestr              =
| bildetekst            =
| historisknavn        =
| kommunenummer        = 0238
| areal                =
| folketall            = 10 281 (''1960'')
| fylke                = [[Akershus fylke]]
| administrasjonssenter = [[Lillestrøm]]
| grunnlagt            = 1908
| opphør                = 1962
| delt                  =
| sammenslått          = [[Skedsmo kommune]]
| delav
| målform              =  [[Bokmål]]
| url                  =
| annet                =
}}


==Befolkning==
<onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude>
I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.


'''Lillestrøms befolkning 1910-1960'''
==Kommunedelingen tatt opp flere ganger==
{| class="wikitable"
Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også [[Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]], [[Kjeller gård|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.
 
[[Akershus Amt|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet. 
 
Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, [[Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.
 
==Sterk befolkningsvekst==
Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.
 
Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960.
{|class="wikitable"
|-
|-
!År
!År
!Antall
!Innbyggere
|-
|1865
|458
|-
|1875
|1254
|-
|1891
|2428
|-
|1900
|3728
|-
|-
| 1910
|1910
| 4373
|4373
|-
|-
|1920
|1920
Linje 18: Linje 61:
|1930
|1930
|7052
|7052
|-
|1943
|7435
|-
|-
|1946
|1946
Linje 26: Linje 72:
|-
|-
|1960
|1960
|10547
|10574
|}
 
Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra [[Statistisk sentralbyrå]]. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.
 
==Representasjon i kommunestyret==
Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.
 
Tabell 2. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1907.
{|class="wikitable"
|-
!År
!Stemmeberettigede
|-
|1882
|24
|-
|1885
|110
|-
|1888
|123
|-
|1891
|221
|-
|1894
|306
|-
|1897
|349
|-
|1904
|1400
|-
|1907
|1350
|-
|}
|}
Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Årsaken til det høye tallet stemmeberettige ved valget i 1904 er at ved kommunevalget i 1901 fikk en del av kvinnene stemmerett. Det var de som tjente 300 kroner i året, eller som var gift med menn som tjente det samme. Dessuten hadde alle menn stemmerett ved kommunevalg dette året. Dette lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.
Tabell 3. Lillestrøm-representanter i Skedsmo kommunestyre.
{|class="wikitable"
|-
!År
!Representanter
|-
|1879
|1
|-
|1881
|2
|-
|1889
|4
|-
|1891
|5
|-
|1898
|7
|-
|1901
|6
|-
|1904
|9
|}


==Det første kommunevalget==
==Det første kommunevalget==
2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt.  818 av de 1350 stemmeberettigede benyttet stemmeretten sin, dvs. 60,6 %. Det forelå tre valglister: ''Fellesliste for Høyre og Venstre'', ''Det norske Arbeiderpartis liste'' og ''Avholdsfolkenes liste''. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret.  
2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: ''Fellesliste for Høyre og Venstre'', ''Det norske Arbeiderpartis liste'' og ''Avholdsfolkenes liste''. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.  


Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen. Lista hadde like mange representanter fra hvert av de to partiene, men strykninger førte til at det ble valgt inn seks fra Venstre og tre fra Høyre i kommunestyret.  
Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.  
 
De ni representantene var:
De ni representantene fra felleslista:
*Kjøpmann [[Martinius Foseid]]
*Kjøpmann [[Martinius Foseid]]
*Fullmektig [[O. F. Løchen]]
*Fullmektig [[O. F. Løchen]]
*Overrettssakfører [[Olaf Christophersen]]
*Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]]
*Sagarbeider [[Hans Bakken]]
*Sagarbeider [[Hans Bakken]]
*Snekker [[O. Syversen junior]]
*Snekker [[O. Syversen junior]]
Linje 45: Linje 159:
*Sagbruksformann [[A. M. Larsen]]
*Sagbruksformann [[A. M. Larsen]]


 
[[Det norske Arbeiderparti]] fikk seks representanter:
Det norske arbeiderparti fikk seks representanter:
*Sagarbeider [[Johan Hansen]]
*Sagarbeider [[Johan Hansen]]
*Arbeider [[Gustav Jahr]]
*Arbeider [[Gustav Jahr]]
Linje 54: Linje 167:
*Sagarbeider [[Jørgen Jacobsen]]
*Sagarbeider [[Jørgen Jacobsen]]


 
[[Avholdsfolkets liste]] fikk en representant:
Avholdsfolkets liste fikk en representant:
*Arbeider [[Adolf Amundsen]]
*Arbeider [[Adolf Amundsen]]


Linje 61: Linje 173:
Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt  11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.
Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt  11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.


Selv om kommunedelingen ikke trådte i kraft før 1. januar 1908, ble det holdt fem kommunestyre- og formannskapsmøter før årsskiftet. I tillegg ble det holdt fellesmøter om delingsvilkårene med kommunestyrene i [[Skedsmo]] og den nye [[Lørenskog kommune]] som ble utskilt fra Skedsmo samtidig med Lillestrøm.
Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.
 
{{thumb|Lillestrøm 1936.jpg|Flyfoto av Lillestrøm i 1936}}


==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
==Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962==
*1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
*1908-1910: Overrettssakfører [[Olaf Christopher Christophersen]], Høyre
*1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet  
*1911-1913: Tømmermann [[Gustav Jahr]], Arbeiderpartiet  
*1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet  
*1914-1916: Overrettssakfører [[Hans Severin Arnessen]], Arbeiderpartiet  
*1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1917-1919: Skolebestyrer [[Knut Monsen Nordanger]], Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1920-1923: Skifteformann [[Otto M. Thoresen]], Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1935-1937: Cellulosearbeider [[Olaf Høgden]], Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
*1938-1945: Lærer [[Magnus Bratlie]], Arbeiderpartiet
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
*1. august-31. desember 1945: Arbeider [[Adolf Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
*1946-1951: Jernbanemann [[Trygve Amundsen]], Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet
*1952-1962: Kontorsjef [[Carl J. Hansen]], Arbeiderpartiet


==Næringsliv==
==Næringsliv==
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, et stort antall trevare- og snekkerfabrikker og en rekke ulike håndverksbedrifter.
Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.  


===Industri- og håndverksbedrifter===
===Industri- og håndverksbedrifter===
 
Se [[Bedrifter i Skedsmo]]
{| class="sortable wikitable"
|-
!Bedriftens navn
!Etableringsår
!Drift
!Adresse
!Avviklingsår
|-
|[[Aabels Jernindustri]]
|1. januar 1947
|Sementvaremaskiner, sementrørpresser, blokkstøpemaskiner, former, vibratoer, taksteinsmaskiner med former m.m.
|Kjellerata 37
|
|-
|[[Sverre Aabogh & Sønner. Malermester]]
|1929
|Malermester
|Storgata 13 B
|
|-
|[[Håkon G. Andresen. Salmaker]]
|
|
|
|
|-
|[[Joh. Andersen. Snekkerbedrift]]
|
|
|Sørumsgata 44
|
|-
|[[Johan Aule. Snekkerverksted]]
|1908
|Dører, trapper, vinduer, kjøkken- og butikkinnredninger
|Sørumsgata 44
|
|-
|[[S. Bergersens Snekkeri]]
|1934
|Kontormøbler, innredningsarbeider, settekasser for trykkerier, andre møbler.
Dører, vinduer, trapper.
|Skedsmogata 61
|1984
|-
|[[Oscar Bjerke & Sønn A/S]]
|1927
|Entreprenør og byggevirksomhet
|Haraldsgate 8
|
|-
|[[H. Bjørnstad Snekkerifabrikk]]
|1901
|Møbler og innredninger
|Nittedalsgata 8
|
|-
|[[K. Brynildsen & Co. Fasadepussfabrikk]]
|1946
|Gravmonumenter, verandablomsterkasser, sokler, hageurner, portstolper, grå sementtakstein
|Lillestrøm fabrikkers industriområde
|
|-
|[[E. J. Bye Trikotasjeindustri]]
|1939
|Jakker og jumpere
|Storgata 20
|
|
|-
|[[Byggekompaniet A/S. Entreprenørforretning]]
|23. februar 1946
|Bygge- og anleggsvirksomhet
|
|
|-
|[[Karsten Cederkvist. Bakeri og konditori]]
|1936
|Bakeri og konditori
|
|
|-
|[[Christoffersen & Smestad Bilverksted]]
|22. mai 1933
|Bilverksted med salg av reservedeler
|Nittedalsgata 8
|
|-
|[[Dovre Fabrikker A/S]]
|1922
|Undertøy
|
|
|-
|[[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]]
|1913
|Sagbruk, høvleri, kassebord
|
|-
|[[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)|Ekelund Dampsag]]
|1860
|Sagbruk og høvleri
|
|1939
|-
|[[Georg Fjeld. Snekkerbedrift]]
|
|
|St. Olavsgate 12
|
|-
 
|[[Garvernes Ekstraktfabrikk]]
|1940
|
|
|
|-
|[[O. Gulbrandsens Bilverksted]]
|1919
|Reparasjoner, rekvisita, salg av Mil bensin og oljer
|Storgata 57
|
|-
|[[Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S]]
|1953
|
|
|
|-
|[[Nic. Hallingstad Bilreparasjon]]
|1946
|Bilverksted. Reparasjon og montering av brannmateriell
|Solheimsgata 5
|
|-
|[[H. Halvorsen. Mekanisk verksted]]
|
|
|
|
|-
|[[Marius Halvorsen. Sveise- og mek. verksted]]
|1919
|Sveise- og mekanisk raparasjonsarbeid, plate- og jernkonstruksjoner, beslag og gitterarbeid, fabrikasjon av ildfaste pengeskap
|Romeriksgata 5
|
|-
|[[Halvorsen & Søn. Rørleggervirksomhet]]
|1931
|Rørleggerarbeid, varme- og sanitæranlegg
|Kjellergata 23
|
|-
|[[Halvorsens bygningssnekkeri]]
|
|
|St. Olavsgate 50
|
|-
|[[Havnen Trevarefabrikk]]
|1928
|Vinduer, dører, trapper, kjøkkeninnredninger
|P. A. Munchsgate 7
|
|-
|[[Daniel Holmsen. Smedmester, grovsmed og hovslager]]
|1933
|All slags smedarbeid, hesteskoing, vogn- og beslagarbeid, bilfjærer og annet bilreparasjonsarbeid
|Wesselsplass 10
|
|-
|[[Reidar Jansen. Smie & mek. Verksted]]
|1910
|Trappegitter, balkonggitter, vinduer, porter, ulike typer frakttraller, reparasjon av karosseri og beslag til biler
|Lillestrøm Celluloses fabrikkområde
|
|-
|[[Oskar Johansen & Sønner. Snekkerfabrikk]]
|1911
|Ulikt snkkeri, skifabrikasjon
|Sørumsgata 66
|
|-
|[[C. O. Johnsbråthen. Snekkerverksted]]
|1906
|Dører, vinduer, kjøkkeninnredninger, møbler på bestilling
|Nittedalsgata 33
|
|-
|[[Reidar Johansen. Malermester]]
|1947
|
|
|
|-
|[[O. A. Kristiansen. Konditori og bakeri]]
|1. september 1917
|Konditori og bakeri
|Nittedalsgata 43
|
|-
|[[Olaf Kristiansen & Sønn. Skifabrikk]]
|1914
|Ski og flyski, fluktstoler, bjerkestoler
|St. Olavsgate 18
|
|-
|[[Brødrene Kvernstuen, Blikkenslager]]
|
|
|
|
|-
|[[Johan Langaard. Møbelverksted]]
|1915
|De fleste møbeltyper
|
|
|-
|[[Lillestrøm Bilcentral A/S. Automobil]]
|1922
|Automobilforretning, import og forhandling av Ford, reparasjoner, bensinstasjon
|
|
|-
|[[Lillestrøm Blad]]
|1934
|Avisutgivelse, avis- og aksidenstrykkeri
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cellulosefabrik]]
|1908
|Sulfitcellulose
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cementullfabrikk]]
|1949
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Cykkelfabrik]]
|1916
|Sammensetning av sykkelmerkene Norske Løve og S.B.S., reparasjoner og salg
|
|
|-
|[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]
|1869
|Sagbruk og høvleri
|
|1965
|-
|[[Lillestrøm Fabrikker A/S. Teknisk-kjemisk fabrikk]]
|1945
|Teknisk-kjemisk produksjon, bl. a. fenol-formaldehyd presspulver
|
|
|-
|[[Lillestrøm Flatbrødfabrikk]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Gartneri]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]
|1911
|Kaftleverandør, installasjonsforretning
|
|
|-
|[[Lillestrøm Meieri]]
|1891
|
|Flere adresser
|1995
|-
|[[Lillestrøm Mørtelverk]]
|1947
|Pussmørtel, murmørtel, finkalk og kulekalk
|
|
|-
|[[Alfr. Lunde & Sønn. Snekkerifabrikk]]
|1919
|Dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredninger, butikkinnredninger, bikuber.
|St. Olavsgate 26
|
|-
|[[A. og R. Monsrud. Murmestre]]
|
|
|
|
|-
|[[J. Nordli. Skomakerverksted]]
|1919
|Reparasjoner og produksjon av skotøy
|Solheimsgata
|
|-
|[[Nordmann Trikotasjefabrikk A/S]]
|1929
|Undertøy, strømper, jakker m.m.
|
|
|-
|[[Norske Kunstharpikser A/S]]
|1948
|Framstilling av kunstharpikser
|
|
|-
|[[Norsk Vinsel Industri]]
|
|
|
|
|-
|[[Rawi Konfeksjonsfabrikk]]
|1947
|
|
|
|-
|[[Realbygg A/S]]
|
|Entreprenørvirksomhet
|
|
|-
|[[Roma Mineralvannfabrikk]]
|1920
|Framstilling av mineralvann
|
|
|-
|[[Einar Ruud. Småindustri]]
|1932
|Paraplyunderstokker, rullegardinstokker, kosteskaft, alt i rundstokk
|Markveien 8 B
|
|-
|[[Skedsmo Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)|Skedsmo Dampsag og Høvleri]]
|1884
|Sagbruk, høvleri, produksjon av kassebord
|
|1938
|-
|[[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)|Skedsmo & Egeberg Bruk]]
|1941
|Sagbruk, høvleri, kassefabrikk, impregneringsverk. Produksjon av brakker
|
|
|-
|[[Stensby & Co. Pelsberederi og pelsfargeri]]
|1947
|Leieberedning, farging og rensing av pelsskinn
|
|
|-
|[[Sportsartikkelfabrikken ”TARZAN”]]
|
|
|
|
|-
|[[Joh. Syversen. Ski- og kjelkefabrikk]]
|1904
|Ski, kjelker, fluktstoler
|St. Olavsgate
|
|-
|[[Kristian Syversen. Skifabrikk]]
|1898
|Barneski
|
|
|-
|[[Per Syversen. Møbelverksted]]
|1904
|Finerte møbler og kjøkkeninnredninger
|
|
|-
|[[Volla Bilverksted]]
|
|
|
|
|-
|[[F. Wang. Blikkenslager]]
|
|
|
|
|-
|[[Arvid M. Westbye. Malermester]]
|
|
|
|
|-
|[[Harald Westby. Snekkerbedrift]]
|
|
|Elvegata 46
|
|-
|[[Øieren Dampsag og Høvleri (Lillestrøm)|Øieren Dampsag og Høvleri]]
|1870
|Sagbruk og høvleri
|
|1914
|-
|[[Øieren Sagbruk (Lillestrøm)|Øieren Sagbruk]]
|1913
|Sagbruk og høvleri. Produksjon av sviller og trelast for jernbanen
|
|
|}
 
===Handels- og servicebedrifter===
 
 
{| class="sortable wikitable"
|-
!Bedriftens navn
!Etableringsår
!Salgsvarer/tjenester
!Adresse
!Avviklingsår
|-
|[[Andersen og Kristiansen A/S]]
|1901
|Manufaktur og konfeksjon
|Voldgata 3
|
|-
|[[Anna Andersson. Melk og brødvarer]]
|1941
|Melk, brød, mineralvann
|Storgata 35
|
|-
|[[L.  Andersen. Malerforretning]]
|1939
|Møbler
|Storgata 21
|
|-
|[[Arnesen og Langseth. Fiskeforretning]]
|
|
|
|
|-
|[[Anna Barkenes]]
|1932
|Kolonial og melk
|St. Olavs gate 42
|
|-
|[[Sig. Bergersen. Glass, stentøy og kjøkkenutstyr]]
|15. august 1931
|Glass, stentøy, kjøkkenutstyr, kortevarer, leketøy, fotoartikler, tobakk
|Nittedalsgata 19
|
|-
|[[Bjørnstad bensinstasjon]]
|1919
|Bensin, olje, gummi, rekvisita
|Storgata 24
|
|-
|[[Bryde og Bryde. Foto og tobakk]]
|1927
|Fotoartikler, tobakk, skrivesaker, aviser, ukeblader. Avskrivningskontor.
|
|
|-
|[[Centrum Cafe]]
|
|
|
|
|-
|[[Centrum Frisersalong]]
|1941
|
|Storgata 13
|
|-
|[[Effect frukt- og tobakkforretning]]
|1. september 1935
|Frukt, sjokolade, tobakk, aviser
|Storgata 35
|
|-
|[[Ebba Modes]]
|
|Moteforretning
|
|
|-
|[[Jacob Eriksen]]
|1. januar 1907
|Skotøy, manufaktur, kolonial, engros, detalj
|Storgata 13-15
|
|-
|[[Fiskematkompaniet A/S]]
|
|
|
|
|-
|[[FIX  A/S. Damekonfeksjon og moteforretning]]
|6. mars 1937
|Spesialforretning i damekonfeksjon og motevarer
|Storgata 17
|
|-
|[[A. Fjeldstad. Fargehandel]]
|1933
|Detaljhandel i farge- og bygningsbransjen, parfymeriartikler
|Storgata 18
|
|-
|[[Inga Fladby. Tobakk- og fruktforretning]]
|1910
|Tobakk, frukt, leketøy, kortevarer, mineralvann, ukeblader
|Sørumsgata 39
|
|-
|[[Karsten Fladeby. Frisersalong]]
|5. oktober 1940
|Herrefrisør, hårbehandling for damer, salg av kosmetiske artikler
|Storgata 15
|
|-
|[[Aage Fohlin. Transportforretning (Lillestrøm)|Aage Fohlin. Transportforretning]]
|1923
|Drosje- og lastebiltransport
|Storgata 49
|
|-
|[[H. L. Furuseth. Jernvarehandler]]
|Bygningsartikler, rørlegger, smieverksted, assuransevirksomhet
|1894
|Kirkegata 5
|
|-
|[[Else Gustu. Moteforretning]]
|15. april 1944
|Moteforretning, hattesalong
|Storgata 29
|
|-
|[[Anker Høgden. Frisør, tobakk.]]
|
|Herrefrisør
|
|
|-
|[[S. Høidahl. Agentur, en gros]]
|Januar 1938
|Omsetter frukt, bær, grønnsaker, poteter, ost, hermetikk, diverse kolonialvarer
|
|
|-
|[[Aagot Isaksen. Blomsterforretning]]
|
|
|
|
|-
|[[Jern Risto. Grossist]]
|
|
|
|
|-
|[[Øistein Johansen. Herrefrisør]]
|1933
|
|Torvet 1
|
|-
|[[Øistein Johansen. Parfymeri]]
|1937/1945
|Toalett og frisørartikler, parfymeri, bijouteri, sykepleieartikler
|Torvet 1
|
|-
|[[Kaffistova]]
|1915
|Kafe
|
|
|-
|[[Lastebileiernes kjørekontor]]
|1934
|Lastebiltransport
|Storgata35
|
|-
|[[L. Laumann. Frisørsalong]]
|1930
|Herrefrisørsalong. Fra 1931 også damefrisørsalong
|
|
|-
|[[Lillestrøm Apotek]]
|1882
|
|Storgata 8 B
|
|-
|[[Lillestrøm Begravelsesbyrå]]
|8. september 1923
|Blomsterforretning, kransebinderi, likkisteverksted
|Torvet
|
|-
|[[Lillestrøm Bensinforsyning]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm elektriske forretning]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Musikkhandel. Knut Westby]]
|
|Musikkinstrumenter, noter, grammofoner
|Solheimsgata 2
|
|-
|[[Lillestrøm Parfymeri og Thorleif Haug]]
|1927
|Parfymeriartikler, bijouteri, sykepleieartikler, kortevarer m.m. Herreklær fra eget skredderi.
|Storgata 1
|
|-
|[[Lillestrøm Privatbank]]
|
|
|
|
|-
|[[Lillestrøm Samvirkelag]]
|5. juni 1905
|Kolonialvarer, kjøtt- og fiskevarer, manufaktur, skotøy, jernvarer, maling
|Nitedalsgata 1, Skolegata 3, Vollgata 51, Wesselsplass 4
|
|-
|[[Lillestrøm Sparebank]]
|1887
|
|Torvet 5
|
|-
|[[Lillestrøm Vaskeri]]
|
|
|
|
|-
|[[Harald Lofstad. Sykkel- og sportsforretning]]
|1916
|Sportsforretningsartikler
|
|
|-
|[[Kaare Mangerud. Kjøttforretning]]
|1946
|Kjøtt, pølsemakeri, poteter, grønnsaker
|Storgata 13 B
|
|-
|[[Alfhild Myrheim. Manufakturforretning]]
|1933
|Metervarer, håndarbeider, garn, trikotasje, pyntesaker, babyutstyr
|Sørumsgata 29
|
|-
|[[Walter Nilsen. Transportforretning]]
|
|
|
|
|-
|[[Nordaker Pels]]
|Pels og bundtmakeri
|1938
|Torvet 27
|
|-
|[[Gusta Olsen. Manufakturforretning]]
|15. september 1909
|Manufakturvarer, trikotasje, pyntesaker
|Storgata 14
|
|-
|[[Oscar Pedersen. Fotograf]]
|15. desember 1932
|Atelier, foto- og rammeforretning
|Nittedalsgata 1
|
|-
|[[Reidar Pedersen. Transportforretning (Lillestrøm)|Reidar Pedersen. Transportforretning]]
|1905
|Lastebiltransport
|Teatergata 6
|
|-
|[[SIMY tobakkforretning]]
|1. mars 1938
|Kioskvarer
|Solheimsgata 1
|
|-
|[[Rolf Steen. Frisersalong]]
|1933
|Herrefrisør, høyfjellssol, skjønnhetspleie
|Nittedalsgata 21
|
|-
|[[Storgata herreekvipering]]
|1. november 1903
|Herrekonfeksjon, herresko, støvler
|Storgata 26
|
|-
|[[Kåre Sørum. Elektrisk forretning]]
|1927
|Elektriske artikler, radio
|Storgata 15
|
|-
|[[Teaterkafeen]]
|1936
|
|Vollgata 5
|
|-
|[[Aksel W. Thorstensen. Papirhandel]]
|1911
|Papirforretning
|Torvgata 4
|
|-
|[[Karl P. Thorstensen. Bok- og papirhandel]]
|1922
|Bokhandel, papirforretning, konsert- og teaterbyrå
|Storgata 19
|
|-
|[[Tobacco]]
|
|
|
|
|-
|[[Viktoria Skomagasin]]
|1937
|Skotøyforretning
|Solheimsgata 4
|
|-
|[[John Westby. Dame- og herrefrisør]]
|1908
|
|Solheimsgata 2
|
|-
|[[Aase Wethal. Belysning, husflid og brukskunst]]
|8. oktober 1934
|Spesialforretning for alle slags belysninger og presangartikler
|Solheimsgata 6
|
|-
|[[A. og R. Ødeby. Herreekvipering]]
|1939
|Herreklær og skotøy
|Vollgata 5
|
|-
|[[Martin Ødegård. Kjøttforretning]]
|1928
|Kjøtt, pølser, påleggsvarer, grønnsaker
|Storgata 19
|
|-
|[[Chr. Østbye. Lærhandel]]
|1909
|Lærhandel og skomakerverksted
|
|
|-
|[[Østbanernes Forbruksforening]]
|17. februar 1941
|Kolonial, kjøtt, fisk, malervarer
|
|
|-
|[[R. Aabel. Sportsforretning]]
|
|
|
|
|-
|[[Reidar Aamodt. Kolonialforretning]]
|1896
|Kolonial, kjøtt, fisk og vilt
|Storgata 11
|
|-
|[[Åsland og Co. Møbelforretning]]
|
|
|
|
|-
|}


==Film fra 1930-tallet==
==Film fra 1930-tallet==
{| class="wikitable"
* [https://youtu.be/txrv0nnNZFA Youtube: Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)]
|-
|-
| {{youtube|<youtube>txrv0nnNZFA</youtube>|Film om Lillestrøm fra 1930-tallet. (Video: Skedsmo kommune)}}
|}


==Kommunikasjoner==
==Kommunikasjoner==
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]].   
Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]].   
==Se også==
*[[Lillestrøm]]
*[[Lillestrøm bygningskommune]]
*[[Gate- og veinavn i Lillestrøm]]


==Litteratur==
==Litteratur==
*Helset, Daniel (red.): ''Kjøpmannskalenderen. Norges kjøpmenn. Akershus fylke.'' Oslo 1948.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm, 1978.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
* Juvkam, Dag: [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999]
*{{Juvkam 1999}}
*Møller, Eli: ''Historien om S. Bergersens Snekkeri''.
*[[Knut Monsen Nordanger|Nordanger, Knut Monsen]]: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208028}}
*Noranger, K. M.: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.
*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012
*Sætherskar, Johs.(red.): Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon. Bergen 1952.
*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}
* [https://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1960/kh_1960_0232.pdf Folketelling 1960], ssb.no


==Note==
<references/>


[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori: Lillestrøm]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Industri og handverk i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Tidligere kommuner]]

Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 06:21

Lillestrøm kommune
Lillestrøm komm (1961).svg
Basisdata
Kommunenummer 0238
Fylke Akershus fylke
Kommunesenter Lillestrøm
Folketall 1962 10 281 (1960)
Grunnlagt 1908
Opphørte 1962
Slått sammen med Skedsmo kommune
Målform Bokmål
Lillestrøm ca. 1910-1920

Lillestrøm ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908, og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen bygningskommune , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.

Kommunedelingen tatt opp flere ganger

Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen, og sammen med gårdene Sørum, Kjeller, Ryen, Vestby, Bråte og Stalsberg skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.

Amtet og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.

Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen, overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.

Sterk befolkningsvekst

Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.

Tabell 1. Innbyggertallet i Lillestrøm 1865-1960.

År Innbyggere
1865 458
1875 1254
1891 2428
1900 3728
1910 4373
1920 5741
1930 7052
1943 7435
1946 7784
1950 8388
1960 10574

Bortsett fra tellingen i 1943, som var en uoffisiell folketelling, bygger tabellen på tall fra Statistisk sentralbyrå. Pga. krigen ble det ikke holdt folketelling i 1940.

Representasjon i kommunestyret

Da spørsmålet om kommunedeling kom opp, hadde Lillestrøm to representanter i kommunestyret. Grunnen til at det var så få, var i første rekke at få lillestrømlinger hadde stemmerett. Grunnloven av 1814 begrenset stemmeretten til menn over 25 år som var embetsmenn, handelsborgere, selveiende bønder og leilendinger på matrikulert jord. I Lillestrøm var det i 1882 bare 26 personer som tilfredsstilte stemmerettskravet. Dermed fikk ikke innbyggerne være med og avgjøre stedets utvikling. I 1884 ble stemmeretten utvidet til å omfatte alle som betalte skatt av en viss minsteinntekt, og tallet på stemmeberettigede økte fram til 1898 da alle menn fikk stemmerett.

Tabell 2. Stemmeberettigede i Lillestrøm 1882-1907.

År Stemmeberettigede
1882 24
1885 110
1888 123
1891 221
1894 306
1897 349
1904 1400
1907 1350

Som følge av den allmenne stemmeretten fikk Lillestrøm stadig flere representanter i kommunestyret, og da delingssaken skulle avgjøres i 1904, var Lillestrøm-representantene i flertall. Årsaken til det høye tallet stemmeberettige ved valget i 1904 er at ved kommunevalget i 1901 fikk en del av kvinnene stemmerett. Det var de som tjente 300 kroner i året, eller som var gift med menn som tjente det samme. Dessuten hadde alle menn stemmerett ved kommunevalg dette året. Dette lettet arbeidet med kommunedelingen, og saken ble vedtatt. Ordfører Ihlens forslag fikk myndighetenes tilslutning, og i september 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm herredskommune kunne opprettes 1. januar 1908.

Tabell 3. Lillestrøm-representanter i Skedsmo kommunestyre.

År Representanter
1879 1
1881 2
1889 4
1891 5
1898 7
1901 6
1904 9


Det første kommunevalget

2. oktober 1907 ble det første kommunestyret valgt, og 60,6 % av de stemmeberettigede benyttet stemmeretten. Det forelå tre valglister: Fellesliste for Høyre og Venstre, Det norske Arbeiderpartis liste og Avholdsfolkenes liste. Det ble valgt 16 representanter til kommunestyret. Venstre og Høyre stilte fellesliste for å hindre at Arbeiderpartiet skulle få makta i den nye kommunen.

Av de 818 stemmene fikk felleslista absolutt flertall med 456, arbeiderpartilista 293 og avholdslista 69 stemmer. Det nye kommunestyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og formannskap og ordfører ble valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble ordfører, og med seg i kommunestyret hadde han åtte sagbruksarbeidere, to håndverkere, en kontorist, en kjøpmann og en sagbruksfullmektig.

De ni representantene fra felleslista:

Det norske Arbeiderparti fikk seks representanter:

Avholdsfolkets liste fikk en representant:


Det nye herredsstyrets konstituerende møte ble holdt 11. oktober, og da ble formannskapet og ordføreren valgt. Overrettssakfører Olaf Christophersen ble valgt til ordfører. Til formannskapsmedlemmer ble valgt overrettssakfører Hans Severin Arnesen, som også ble valgt til varaordfører, sagbruksformann og tømmermann Christian Larsen og fullmektig O. F. Løchen. Varamenn ble arbeider Gustav Jahr, snekker O. Syversen, sagbruksformann A. M. Larsen og kjøpmann Martinius Foseid.

Kommunedelingen trådte ikke i kraft før 1. januar 1908, men likevel holdt det nye kommunestyret fem møter før årsskiftet, og formannskapet hadde like mange. Grunnen var at det lå et sort antall saker og ventet. Spesielt var det saker som gjaldt infrastrukturen. Dessuten ble det valgt medlemmer til mange ulike komiteer, og budsjettet for 1908 ble utarbeidet.

Flyfoto av Lillestrøm i 1936

Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962

  • 1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christopher Christophersen, Høyre
  • 1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
  • 1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
  • 1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
  • 1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
  • 1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
  • 1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
  • Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
  • 1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
  • 1952-1962: Kontorsjef Carl J. Hansen, Arbeiderpartiet

Næringsliv

Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende etter 1900. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, trevare- og snekkerfabrikker, en rekke ulike håndverksbedrifter, et stort antall butikker av flere slag og mange servicebedrifter.

Industri- og håndverksbedrifter

Se Bedrifter i Skedsmo

Film fra 1930-tallet

Kommunikasjoner

Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved Øyeren.

Se også

Litteratur