Lillestrøm kommune (1908–1962)

Flyfoto av Lillestrøm i 1936

Lillestrøm kommune ble skilt ut fra Skedsmo kommune i 1908, og i 1962 ble kommunene slått sammen igjen. Det var naturlig at bysamfunnet Lillestrøm ble skilt ut fra landbruksbygda Skedsmo fordi hopehavet virket som en bremse på utviklingen i Lillestrøm. Som bygningskommune fra 1878 hadde Lillestrøm en delvis men godt utbygd og etablert administrasjon som nå ble utvidet. Siden bebyggelsen ble lagt på en myr, ble en stor del av kommunebudsjettet brukt til drenering. Deretter kunne det anlegges gater og veier. En annen stor utgiftspost var vann- og kloakkanlegg.

Befolkning

I perioden da Lillestrøm var egen kommune, vokste folketallet fra 4.373 i 1910 til 10.547 i 1960.

Lillestrøms befolkning 1910-1960

År	Antall
1910	4373
1920	5741
1930	7052
1946	7784
1950	8388
1960	10547

Ordførere i Lillestrøm kommune 1908-1962

• 1908-1910: Overrettssakfører Olaf Christophersen, Høyre
• 1911-1913: Tømmermann Gustav Jahr, Arbeiderpartiet
• 1914-1916: Overrettssakfører Hans Severin Arnessen, Arbeiderpartiet
• 1917-1919: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
• 1920-1923: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
• 1923-1925: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
• 1926-1928: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
• 1929-1931: Skolebestyrer Knut Monsen Nordanger, Arbeiderpartiet
• 1932-1934: Skifteformann Otto M. Thoresen, Arbeiderpartiet
• 1935-1937: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
• 1938-1945: Lærer Magnus Bratlie, Arbeiderpartiet
• 1940-1945: Lærer Magnus Bratlie, Nasjonal Samling
• Mai-august 1945: Cellulosearbeider Olaf Høgden, Arbeiderpartiet
• 1. august-31. desember 1945: Arbeider Adolf Amundsen, Arbeiderpartiet
• 1946-1951: Jernbanemann Trygve Amundsen, Arbeiderpartiet
• 1952-1962: Kontorsjef C. J. Hansen, Arbeiderpartiet

Næringsliv

Sagbruksindustrien ble ikke lenger enerådende. Det vokste fram kjemisk industri, trikotasje- og konfeksjonsindustri, et stort antall trevare- og snekkerfabrikker og en rekke ulike håndverksbedrifter.

Bedriftens navn	Etableringsår	Drift	Adresse	Avviklingsår
Aabels Jernindustri	1. januar 1947	Sementvaremaskiner, sementrørpresser, blokkstøpemaskiner, former, vibratoer, taksteinsmaskiner med former m.m.	Kjellerata 37
Sverre Aabogh & Sønner. Malermester	1929	Malermester	Storgata 13 B
Håkon G. Andresen. Salmaker
Johan Aule. Snekkerverksted	1908	Dører, trapper, vinduer, kjøkken- og butikkinnredninger	Sørumsgata 44
S. Bergersens Snekkeri	1934	Kontormøbler, innredningsarbeider, settekasser for trykkerier, andre møbler. Dører, vinduer, trapper.
Oscar Bjerke & Sønn A/S	1927	Entreprenør og byggevirksomhet	Haraldsgate 8
H. Bjørnstad Snekkerifabrikk	1901	Møbler og innredninger	Nittedalsgata 8
K. Brynildsen & Co. Fasadepussfabrikk	1946	Gravmonumenter, verandablomsterkasser, sokler, hageurner, portstolper, grå sementtakstein	Lillestrøm fabrikkers industriområde
E. J. Bye Trikotasjeindustri	1939	Jakker og jumpere Storgata 20
Byggekompaniet A/S. Entreprenørforretning	23. februar 1946	Bygge- og anleggsvirksomhet
Karsten Cederkvist. Bakeri og konditori	1936	Bakeri og konditori
Christoffersen & Smestad Bilverksted	22. mai 1933	Bilverksted med salg av reservedeler	Nittedalsgata 8
Dovre Fabrikker A/S	1922	Undertøy
Egeberg Brug	1913	Sagbruk, høvleri, kassebord
Ekelund Dampsag	1860	Sagbruk og høvleri		1939
Garvernes Ekstraktfabrikk	1940
O. Gulbrandsens Bilverksted	1919	Reparasjoner, rekvisita, salg av Mil bensin og oljer	Storgata 57
Gullaug Kjemiske Fabrikker A/S	1953
Nic. Hallingstad Bilreparasjon	1946	Bilverksted. Reparasjon og montering av brannmateriell	Solheimsgata 5
H. Halvorsen. Mekanisk verksted
Marius Halvorsen. Sveise- og mek. verksted	1919	Sveise- og mekanisk raparasjonsarbeid, plate- og jernkonstruksjoner, beslag og gitterarbeid, fabrikasjon av ildfaste pengeskap	Romeriksgata 5
Halvorsen & Søn. Rørleggervirksomhet	1931	Rørleggerarbeid, varme- og sanitæranlegg	Kjellergata 23
Havnen Trevarefabrikk	1928	Vinduer, dører, trapper, kjøkkeninnredninger	P. A. Munchsgate 7
Daniel Holmsen. Smedmester, grovsmed og hovslager	1933	All slags smedarbeid, hesteskoing, vogn- og beslagarbeid, bilfjærer og annet bilreparasjonsarbeid	Wesselsplass 10
Reidar Jansen. Smie & mek. Verksted	1910	Trappegitter, balkonggitter, vinduer, porter, ulike typer frakttraller, reparasjon av karosseri og beslag til biler	Lillestrøm Celluloses fabrikkområde
Oskar Johansen & Sønner. Snekkerfabrikk	1911	Ulikt snkkeri, skifabrikasjon	Sørumsgata 66
C. O. Johnsbråthen. Snekkerverksted	1906	Dører, vinduer, kjøkkeninnredninger, møbler på bestilling	Nittedalsgata 33
Reidar Johansen. Malermester	1947
O. A. Kristiansen. Konditori og bakeri	1. september 1917	Konditori og bakeri	Nittedalsgata 43
Olaf Kristiansen & Sønn. Skifabrikk	1914	Ski og flyski, fluktstoler, bjerkestoler	St. Olavsgate 18
Brødrene Kvernstuen, Blikkenslager
Johan Langaard. Møbelverksted	1915	De fleste møbeltyper
Lillestrøm Bilcentral A/S. Automobil	1922	Automobilforretning, import og forhandling av Ford, reparasjoner, bensinstasjon
Lillestrøm Blad	1934	Avisutgivelse, avis- og aksidenstrykkeri
Lillestrøm Cellulosefabrik	1908	Sulfitcellulose
Lillestrøm Cementullfabrikk	1949
Lillestrøm Cykkelfabrik	1916	Sammensetning av sykkelmerkene Norske Løve og S.B.S., reparasjoner og salg
Lillestrøm Dampsag og Høvleri	1869	Sagbruk og høvleri		1965
Lillestrøm Fabrikker A/S. Teknisk-kjemisk fabrikk	1945	Teknisk-kjemisk produksjon, bl. a. fenol-formaldehyd presspulver
Lillestrøm Flatbrødfabrikk
Lillestrøm Gartneri
Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk	1911	Kaftleverandør, installasjonsforretning
Lillestrøm Meieri	1891		Flere adresser	1995
Lillestrøm Mørtelverk	1947	Pussmørtel, murmørtel, finkalk og kulekalk
Alfr. Lunde & Sønn. Snekkerifabrikk	1919	Dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredninger, butikkinnredninger, bikuber.	St. Olavsgate 26
A. og R. Monsrud. Murmestre
J. Nordli. Skomakerverksted	1919	Reparasjoner og produksjon av skotøy	Solheimsgata
Nordmann Trikotasjefabrikk	1929	Undertøy, strømper, jakker m.m.
Norske Kunstharpikser A/S	1948	Framstilling av kunstharpikser
Norsk Vinsel Industri
Rawi Konfeksjonsfabrikk	1947
Realbygg A/S		Entreprenørvirksomhet
Roma Mineralvannfabrikk	1920	Framstilling av mineralvann
Einar Ruud. Småindustri	1932	Paraplyunderstokker, rullegardinstokker, kosteskaft, alt i rundstokk
Skedsmo Dampsag og Høvleri	1884	Sagbruk, høvleri, produksjon av kassebord		1938
Skedsmo og Ekeberg Bruk A/S	1941	Sagbruk, høvleri, kassefabrikk, impregneringsverk. Produksjon av brakker
Stensby & Co. Pelsberederi og pelsfargeri	1947	Leieberedning, farging og rensing av pelsskinn
Sportsartikkelfabrikken ”TARZAN”
Joh. Syversen. Ski- og kjelkefabrikk	1904		Ski, kjelker, fluktstoler
Kristian Syversen. Skifabrikk	1898	Barneski
Per Syversen. Møbelverksted	1904	Finerte møbler og kjøkkeninnredninger
Volla Bilverksted
F. Wang. Blikkenslager
Arvid M. Westbye. Malermester
Harald Westby. Snekkerverksted
Øieren Dampsag og Høvleri	1870	Sagbruk og høvleri		1914
Øieren Sagbruk	1913	Sagbruk og høvleri. Produksjon av sviller og trelast for jernbanen

Bedrifter i mellomkrigstida

Som ellers i landet ble det etablert flere småbedrifter i Skedsmo i mellomkrigstida. I 1936 var det 104 industri- og håndverksbedrifter i Lillestrøm, og 79 var eid av enkeltpersoner. På de fleste bedriftene jobbet det en eller to til omkring 20 personer. Bare de store sagbrukene og Lillestrøm cellulosefabrikk hadde over 100 ansatte. Bedriftene vil få sin egen omtale, og tabellen nedenfor vil bli utvidet.

Industri- og håndverksbedrifter fordelt på næringer i 1936:

Bedrifter	Antall sysselsatte
Bakere og konditorer	8
Bil- og motorverksteder	7
Blikkenslagere	3
Buntmakere	2
Byggmestrer og entreprenører	7
Cellulosefabrikk	1
Dame- eller herrefrisører	14
Dame- eller herreskreddere	4
Elektrikere	2
Fotograf	1
Gullsmeder	3
Malermestrer	2
Metallvarefabrikk	1
Mineralvannfabrikk	1
Meieri	1
Pølesmakere og slaktere	10
Rørleggere og smeder	2
Sagbruk og høvlerier	5
Salmakere	2
Sementstøperier	3
Skofabrikk	1
Skomaker	1
Sportsartikkelfabriker	2
Tapetserer	1
Torvstrøfabrikk	1
Trevare- og snekkerbedrifter	12
Trikotasjefabrikker	2
Trykkerier	5
Urmakere	2

Film fra 1930-tallet

Mal:Youtube

Kommunikasjoner

Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved Øyeren.

Litteratur

• Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I og II. Lillestrøm, 1978.
• Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999
• Noranger, K. M.: Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum. Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.
• Sætherskar, Johs.(red.): Det norske næringsliv. Akershus fylkesleksikon. Bergen 1952.