Lillestrøm Håndverk- og Industriforening
Lillestrøm Håndverk-og Industriforening ble stiftet 3. februar 1931 der 21 håndverksdrivende var til stede. Det opprinnelige navnet var Lillestrøm Håndverkerforening, men fra 1953 ble navnet endret til Lillestrøm Håndverk- og Industriforening etter sammenslutning med industribedriftene på stedet. Foreningen hadde fra opprettelsen et jevnt medlemstall som de første 50 årene lå på omkring 100.
Foreningens første styre hadde denne sammensetningen: Snekkermester Alfred Lunde (formann), barbermester D. Westby (nestformann), bakermester Trygve Larsen, urmaker Erling Johnsen og malermester Håkon Over. Varamedlemmer var skreddermester O. A. Stangnes og tapetsermester Magnus Holsten.
I foreningens første år var det økonomisk dårlige tider i landet, og foreningen fikk i samarbeid med Lillestrøm Sparebank opprettet et understøttelsesfond i 1935. Gjennom fondet kunne foreningen låne ut inntil kroner 500. Dette var til hjelp for flere håndverksbedrifter.
Fra 1932 til 1946 arbeidet foreningen med å få innført håndverksloven, men søknaden ble avslått gjentatte ganger i kommunestyret. Fagfolkene i foreningen uttrykte at for dem var det viktig å sile ut de useriøse håndverkerne i markedet, og derfor ble det søkt gjentatte ganger om å få innført loven.
En annen viktig sak for foreningen var å bygge et eget Håndverkernes Hus. Denne saka gikk igjen på mange møter, og det ble opprettet et byggefond, men huset ble aldri reist. De som skaffet det meste av fondsmidlene, var Lillestrøm Håndverkerforenings Dameklubb. Etter en rekke basarer og utlodninger tilførte Dameklubben fondet 18 000 kroner fram til 1971, men fondet ble aldri stort nok til at foreningen fikk satt opp en bygning. Saken endte med at andelslaget Gamle Lillestrøm BA tilbød foreningen lokaler i den gamle Doktorboligen ved Lillestrøm stasjon.
Andre sentrale saker var arbeidet med å oppfordre ungdom til å ta svennebrev. I perioden 1947 til 1979 delte foreningen ut 424 svennebrev fordelt på 22 fag. 140 ble avlagt i møbelsnekkerfaget. Forøvrig engasjerte foreningen seg i mange saker som f. eks. utbedring av veiene fram til bedriftene som lå langs Nitelva, 45 timers arbeidsuke, praktisk linje ved framhaldsskolen som skulle rekruttere arbeidere for håndverk og industri, lavere vannavgifter og skatter for bedrifter, utbedring av trafikkforholdene på stedet, generelt bedre telefon- og bussordninger til Lillestrøm.
Kilder og litteratur
- «Det begynte i 1930…» I Håndverker’n. Romeriksen spesial. Jubileumsutgave 22. september 1933.
- Pedersen, Oscar: Lillestrøm Håndverkerforening. De ti første år. Lillestrøm 1941.
- Rønning, Jon: Lillestrøm Håndverk- og Industriforenings beretning for årene 1956-1971. Vedlegg til 25-årsberetningen for årene 1931-1956. Lillestrøm 1971.